Urfolksleder i Brasil: – De kommer for å ta vår jord

NRK er i Øvre Rio Negro i det nordvestlige Brasil – et urfolksområde på hele 80.000 kvadratkilometer, en femtedel av Norge.

I dette området bor det 23 urfolksstammer, med til sammen rundt 50.000 innbyggere. De er organisert i FOIRN – en av Brasils mektigste urfolksorganisasjoner.

I mer enn 30 år har FOIRN kjempet for urfolkenes rettigheter, og de har oppnådd mye. Det meste av territoriet er i henhold til grunnloven godkjent som «Terra indigena» – urfolksland.

Men sterke krefter, med Brasils president i spissen, mener det er galt at urfolkene skal legge beslag på så store områder.

– De vil ikke ta hensyn

Lederen for FOIRN er den 29 år gamle Marivelton Baré. NRK møter ham i organisasjonens hovedkvarter i São Gabriel da Cachoeira, den største byen i Rio Negro-området:

– Etter hvert som kapitalinteressene blir sterkere vil vi oppleve en invasjon. De ønsker å skaffe seg mer land. De vil ikke ta noe hensyn, og de vil komme, sier han dystert.

Gullgravere, tømmerhuggere, storbønder og statlige energiprosjekter. De økonomiske interessene, som truer urfolkenes territorier, er mange og sterke. Og Brasils president, Jair Bolsonaro, har gjort det klart at han ønsker å slike former for økonomisk virksomhet i urfolksområdene.

Rundt 13 prosent av Brasils landområde er avsatt til urfolk. Dette er en erkjennelse av disse folkenes historiske rettigheter, og innskrevet i landets grunnlov fra 1988. Men Bolsonaro ønsker å endre grunnloven, og har uttalt at han ikke vil godkjenne «en kvadratcentimeter jord» som urfolksterritorium.

Det bor i dag rundt 900.000 urinnvånere i Brasil, og Bolsonaro har flere ganger uttalt at "det er avsatt alt for mye jord til så få mennesker". Han krever derfor at urfolkene "deler disse områdene med andre brasilianere".

FOIRN-lederen slår fast at Brasils urfolk står overfor sin mest alvorlige trussel på flere tiår:

– Vi kjemper for å overleve. Situasjonen er ulik i ulike områder, og her i Rio Negro står vi sterkt. Men i andre områder er urfolk hele tiden utsatt for trusler og drap, sier han til NRK.

– Våre rikdommer frister mange

NRK tar turen over den mektige Rio Negro-elven til en liten urfolkslandsby bebodd av et 70-tall medlemmer av stammen Dâw. Der møter jeg stammelederen Auxiliadora Dâw, som er i full sving med å lage et fiskemåltid til familien.

Hun mener det er viktig å forstå hvor forskjellig urfolket og «o branco», den hvite mann, tenker:

– De vil ha mye jord, og det fører til at naturen blir ødelagt. Hvorfor vil de ha så mye jord? Fordi de vil bli rike. Vi urfolk tenker ikke slik, sier hun til NRK.

Og hun er særlig bekymret for gullgravere, som kommer over grensen fra nabolandene Venezuela og Colombia.

– Våre rikdommer frister mange, og gullgraverne ødelegger vår natur og våre elver, slik at fisken vår dør, sier hun med trist stemme.

Innbyggerne i Dâw-leiren er helt avhengige av naturen for å leve, og stammelederen viser meg et eksempel på hvor sårbare de er. Da noen store trær ble ulovlig hugget for noen år siden, ble en elv like ved leiren forvandlet til en liten bekk:

– Vi hentet drikkevann og vann til matlaging der. Det var til og med fisk og krabbe som vi fanget og spiste. Men nå er det ingen ting å hente der, sier Auxiliadora Dâw.

– Brutal desinformasjon

Amazonas er verdens største regnskog, og har enorm betydning for miljøet i området og for klimaet på jorda.

I det såkalte skogåret, fra august 2019 til og med juli 2020, økte avskogingen i brasiliansk Amazonas med 9,5 prosent – det høyeste tallet på 12 år. Det viser tall fra Brasils romforskningsinstitutt Prodes.

Men president Jair Bolsonaro tar bestemt avstand fra kritikken mot hans politikk i Amazonas:

– Vi er utsatt for en av de mest brutale desinformasjonskampanjer når det gjelder Amazonas og Pantanal, sa presidenten i sin tale til FNs generalforsamling i fjor høst.

– Denne kritikken kommer fra folk som vil dra fordel av den, og som er upatriotiske. Målet er å skade regjeringen og Brasil, sa Jair Bolsonaro.

For Brasils urfolk er avskogingen en enorm trussel mot deres måte å leve på, og stammene i Øvre Rio Negro forbereder seg på det verste:

– Dette er en skjebnekamp, og vi er godt forberedt på det som måtte komme, sier Marivelton Baré, lederen for urfolksorganisasjonen FOIRN til NRK.