Hopp til innhold

Nobelprisvinner vil ikke la seg intervjue sammen

Lederen for det ukrainske Senteret for sivile rettigheter har gitt klar beskjed om at hun ikke ønsker å bli intervjuet side om side med styrelederen for den russiske menneskerettighetsorganisasjonen Memorial.

– Jeg er sikker på at vi vil snakke om de samme temaene i intervjuet, men hver for oss, sier Oleksandra Matvijtsjuk, som er ledig i menneskerettighetsorganisasjonen Senteret for sivile rettigheter .

– Jeg er sikker på at vi vil snakke om de samme temaene i intervjuet, men hver for oss, sier Oleksandra Matvijtsjuk, som er ledig i menneskerettighetsorganisasjonen Senteret for sivile rettigheter .

– Vårt land er i krig med Russland, sa Oleksandra Matvijtsjuk som begrunnelse på hvorfor hun har gitt beskjed om at det tradisjonelle fredsprisvinnerintervjuet må gjøres hver for seg.

– Det er viktig å gjøre Ukrainas ståsted tydelig, sier hun til NRK på Oslo Lufthavn.

Tradisjonen er at NRK og BBC møter fredsprisvinnerne sammen, side om side i Nobel-suiten på Grand Hotel i Oslo.

– Jeg er sikker på at vi vil snakke om de samme temaene i intervjuet, men hver for oss, sier Oleksandra Matvijtsjuk.

– Vi og Memorial har vært partnere i mange år. Vi jobber blant annet sammen om å få løslatt ukrainske politiske fanger.

Den ukrainske og den russiske menneskerettighetsorganisasjonen deler prisen med den fengslede belarusiske demokratiforkjemperen Ales Bjaljatski.

Roser Memorials Putin-motstand

Lederen for Senteret for sivile rettigheter var den første av årets tre fredsprisvinnere som var på plass i Oslo i formiddag.

– Jeg har stor respekt for Memorial. De har alltid kalt krigen i Ukraina for krig, sier Matvijtsjuk.

Hun refererer til at den russiske presidenten Vladimir Putin har gitt ordre om at det ikke er lov til å kalle krigføringen i nabolandet for krig, men at det som foregår er en spesialoperasjon.

– Memorial har alltid protestert mot Putins autoritære regime, sier Matvijtsjuk.

 Oleksandra Matvijtsjuk, styreleder Senteret for sivile rettigheter i Ukraina, etter å ha landet på Oslo lufthavn.

Oleksandra Matvijtsjuk, styreleder Senteret for sivile rettigheter i Ukraina, etter å ha landet på Oslo lufthavn.

Foto: Javad Parsa / NTB

Russisk vinner forstår beslutningen

Styreleder for den russiske menneskerettighetsorganisasjonen Memorial, Jan Ratsjinskij, landet rett i etterkant av Matvijtsjuk.

På spørsmål hva han synes om beslutningen til ukrainerne, at de ikke vil la seg intervju sammen på TV, svarer Ratsjinskij at han forstår den.

Jeg mener det er en velfundert avgjørelse. Det har ikke noe med vårt forhold å gjøre. Vi har vært og er venner i dag. Kanskje til og med to intervjuer er bedre enn ett. Vi er ikke skuffet. Vennskapet vårt vil fortsette, sier Ratsjinskij.

Omstendighetene er vanskelige og må tas til følge, sier han.

– Vi har vært og er venner i dag. Kanskje til og med to intervjuer er bedre enn ett. Vi er ikke skuffet. Omstendighetene er vanskelige og må tas til følge, sier leder i Memorial Jan Ratsjinskij.

– Vi har vært og er venner i dag. Kanskje til og med to intervjuer er bedre enn ett. Vi er ikke skuffet. Omstendighetene er vanskelige og må tas til følge, sier leder i Memorial Jan Ratsjinskij.

Dokumenterer de russiske krigsforbrytelsene

Det ukrainske Senteret for sivile rettigheter ble dannet i 2007 av ulike menneskerettighetsorganisasjoner fra ni tidligere Sovjet-land.

Siden 2014 har de jobbet med å dokumentere krigsforbrytelser i de russisk-okkuperte områdene i Ukraina, inkludert Krim-halvøya. De er også svært sentrale i det omfattende dokumentasjonsarbeidet som foregår nå.

– Vi mottar denne prisen mens det pågår en svært blodig krig. Vi står overfor enormt mange forbrytelser og enormt mye smerte.

– Vi dokumenterer ikke bare brudd på Geneve-konvensjonen, men også direkte menneskelig smerte, sier Oleksandra Matvijtsjuk.

Hun sier det å motta Nobels fredspris medfører et enormt ansvar.

– Vi higer etter rettferdiget -– ikke minst for å forsøke å hindre en lignende krig i fremtiden.

– I mange tiår har Russland brukt krig som verktøy for å ivareta sine politiske interesser, og de bruker krigsforbrytelser som en metode for å vinne krigen.

Volodymyr Zelenskyj i Bucha

Det pågår et enormt dokumentasjonsarbeid på bakken i Ukraina. Her er president Volodymyr Zelenskyj i Bucha, hvor det ble funnet en rekke døde mennesker etter at russiske styrker trakk seg ut.

Foto: RONALDO SCHEMIDT / AFP

Håper verden vil støtte Ukraina

Jan Ratsjinskij sier det er vanskelig for han å tenke på det som skjer i nabolandet.

Han sammenlikner situasjonen til mange ukrainere med det innbyggerne i St. Petersburg, daværende Leningrad, opplevde under krigen.

Fra høsten 1941 og i nesten 900 dager var byen beleiret av tyske og finske styrker. Det førte til at en million mennesker døde fordi byen gikk tom for mat.

Min bestefar døde under blokaden. Det gjorde også min oldemor. Mange ukrainere opplever nå det samme. De lever uten varme, lys og vann.

Det er smertefullt å tenke på. Den viktigste beskjeden fra oss er at verden må reagere sterkere på brudd mot menneskerettigheter. Slike brudd er svært farlige. Jeg håper at verdenssamfunnet vil fortsette å støtte Ukraina, sier den russiske styrelederen.

Natallia Pintsjuk, kona til fredsprisvinner Ales Bjaljatski fra Belarus.

Natallia Pintsjuk må motta prisen på vegne av sin mann Ales Bjaljatski.

Foto: Javad Parsa / NTB

Folket i Belarus stritter imot krigen

Natallia Pintsjuk må motta prisen på vegne av sin mann Ales Bjaljatski, som er fengslet i hjemlandet. Han regnes som en av de fremste motstanderne av den eneveldige presidenten Aleksandr Lukasjenko.

Lukasjenko balanser på en hårfin linje med å holde Belarus utenfor direkte krigshandlinger i nabolandet, selv om russiske styrker angriper Ukraina fra baser på belarusisk jord.

– Verden må bry seg om menneskerettighetene hvis de bryr seg om å ha fred.

– Mangel på respekt for menneskerettighetene er farlig, det fører til krig. Og i krig brytes menneskerettighetene. Derfor må kampen for menneskerettighetene prioriteres, sier Natalia Pintsjuk til NRK.

Natallia Pintsjuk får følge av den belarusiske opposisjonslederen Svetlana Tikhanovskaja under nobelfeiringen i Oslo.

Den folkelige motstanden mot krigen som opposisjonen støtter opp under, regnes som en av årsakene til at Lukasjenko holder igjen.

Motstandskrefter har også gjennomført sabotasjeaksjoner inne i Belarus, for å legge hindringer i veien for de russiske styrkene.

Les også: Skrekkvelde i Belarus: Natallia Pintsjuk må hente ektemannens fredspris

Natalia Pintsjuk foran mannen Ales Bjaljatski, en av vinnerne av Nobels fredspris for 2022.
Natalia Pintsjuk foran mannen Ales Bjaljatski, en av vinnerne av Nobels fredspris for 2022.

Krigen setter preg på fredsprisen

En av rådgiverne til president Volodymyr Zelenskyj sa rett etter at Nobelkomiteen hadde kunngjort årets vinnere at komiteen har en interessant tolkning av ordet fred når representanter for to land som angrep et tredje, deler fredsprisen.

– Nobelkomiteen har en interessant forståelse av ordet «fred» dersom representanter for to land som angrep et tredje, mottar nobelprisen sammen. Verken russiske eller belarusiske organisasjoner var i stand til å organisere motstand til krigen. Årets nobel er «formidabel», skrev Mikhail Podoljak på Twitter.

Også Zelenskyjs stabssjef Andrij Jermak kommenterte tildelingen, men mer indirekte.

– Det ukrainske folk er hovedarkitektene for fred, skrev Andrij Jermak.

Den ukrainske organisasjonen Senteret for sivile rettigheter deler prisen med Ales Bjaljatski, en aktivist fra Belarus, og den russiske organisasjonen Memorial

Den ukrainske organisasjonen Senteret for sivile rettigheter deler prisen med Ales Bjaljatski, en aktivist fra Belarus, og den russiske organisasjonen Memorial

Prisvinnerne deler gjerne prisen

Selv sa lederne for den ukrainske organisasjonen at de ikke har problemer med å dele fredsprisen med likesinnede fra Belarus og Russland, selv om Ukraina er angrepet av Russland og indirekte har trukket Belarus med.

– Vi er virkelig beæret over å motta prisen sammen med dem, svarte senterets daglige leder Oleksandra Romantsova på en pressekonferanse.

– Dette er mennesker som gjør alt for å forhindre krig, slik som den som pågår mot Ukraina nå, og alle russiske kriger tidligere, sa hun med støtte fra Oleksandra Matvijtsjuk.

Samme kamp i tre land

Leder for Nobelkomiteen Berit Reiss-Andersen, som mottok prisvinnerne, tror ikke beslutningen om ikke å la seg intervju sammen, vil påvirke resten av nobelfeiringen.

– Min forståelse er at disse fredsprisvinnerne har en dyp respekt for hverandre, og at de arbeider for samme mål, sier Reiss-Andersen.

– Hvilken nærmere vurderinger som er foretatt fordi Senteret for sivile rettigheter ikke ønsker å delta i et felles intervju kan jeg rett og slett ikke svare for. Vi får bare ha respekt for de vurderingene som er gjort, sier Berit Reiss-Andersen til NRK.

Representanter for Senteret for sivile rettigheter opplyser til NRK at de vil som planlagt stille sammen med de to andre prisvinnerne på den internasjonale pressekonferansen på Nobelinstituttet fredag.

Det samme med utdelingsseremonien i Oslo rådhus lørdag samt balkongen på Grand Hotel senere på kvelden, for å hilse fakkeltoget som hvert år hyller vinnerne.

– Det vil bli en felles seremoni for tre verdige prisvinnere som arbeider for en felles sak, mot autoritært styresett, for demokrati og rettstat, sier Berit Reiss-Andersen til NRK.

10. desember er Alfred Nobels dødsdag, og det er grunnen til at fredsprisen deles ut på denne dagen. Men hvordan startet det hele? Ingvild Bryn og Fredrik Jullumstrø tar oss kort gjennom Nobel-historien.

10. desember er Alfred Nobels dødsdag, og det er grunnen til at fredsprisen deles ut på denne dagen. Men hvordan startet det hele? Ingvild Bryn og Fredrik Jullumstrø tar oss kort gjennom Nobel-historien.

SISTE NYTT

Siste nytt