Ukrainsk forsker: – Kan aksept­ere tap av terri­torium

Forslaget fra den ukrainske sikkerhetseksperten kan virke som et ekko av den omstridte uttalelsen til Nato-rådgiver Stian Jenssen under Arendalsuka i sommer.

Der sa han:

– Jeg tror faktisk at en mer sannsynlig løsning er at de gir opp territorium, og så får de et Nato-medlemskap i retur.

Orysia Lutsevytsj er nestleder av Russland-avdelingen ved den anerkjente tenketanken Chatham House.

Hun sier det på denne måten:

– Jeg kan se for meg ett scenario der ukrainere kan akseptere tap av territorium: At vi blir Nato-medlem fra det øyeblikket vi har en avtale om våpenhvile. Det kunne virkelig stanset krigen.

Hun understreker at medlemskapet må komme med en gang, og at det ikke kan være rom for en prosess etter en våpenhvile.

«Sikkerhetsgaranti»

Jenssen trakk tilbake sin uttalelse etter stor internasjonal oppmerksomhet.

– Det kom feil ut. Jeg burde ikke sagt det på den måten, sa han da.

Når NRK spør Lutsevytsj om hun er enig med Stian Jenssen i hans opprinnelige uttalelse, svarer hun:

– Nato kan stanse krigen ved å invitere Ukraina til å bli medlem og beskytte det territoriet som fortsatt er under Kyivs kontroll. Dette er ikke det samme som han sa. Han sa i bytte for fred. Men ukrainere vil ha en sikkerhetsgaranti som innebærer urokkelig beskyttelse, også fra atommakter.

Jenssen sa ingenting om tidsperspektivet for en eventuell prosess.

Tidspunktet avgjør

Det ukrainske folk ønsker ikke å bytte territorium mot fred.

Ukrainske myndigheter reagerte sterkt på forslaget.

– Bytte territorium for en Nato-paraply? Det er latterlig, skrev Mykhailo Podolyak, rådgiver til Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj.

Oleg Nikolenko, talsperson for Ukrainas utenriksdepartement, kalte enhver slik diskusjon for «fullstendig uakseptabelt.»

Nato: Våpen veien til fred

Men Ukraina kan komme til å akseptere en avtale med Russland hvis et Nato-medlemskap kommer umiddelbart, mener Lutsevytsj.

– Hvis de delene av ukrainsk territorium som er midlertidig okkupert av Russland forblir der, mens resten av Ukraina umiddelbart blir NATO-medlem, så tror jeg det kan være aktuelt for Ukraina.

Natos kommentar til forskerens utspill er knapp. Talsperson Oana Lungescu sier til NRK at det er opp til Ukraina å bestemme både tidspunkt og hvordan landet kan oppnå varig fred.

– Jo større suksess Ukraina har på slagmarken, jo sterkere er posisjonen ved forhandlingsbordet. Derfor er våpen veien til fred, og Nato fokuserer på å støtte Ukraina så lenge det trengs.

– Ikke utenkelig

Forsker Lars Peder Haga ved Luftkrigsskolen sier forslaget om territorium i bytte mot Nato-medlemskap virker «søkt».

Han påpeker at en slik løsning både forutsetter en avtale mellom Ukraina og Russland og en unison enighet fra Natos 30 medlemsland.

Ukraina og Russland er i dag langt unna forhandlinger.

Å få Sverige inn som medlem i Nato, tok lang tid og var vanskelig.

– Så for meg høres det ut som en veldig søk og fjern løsning nå og i overskuelig framtid.

Samtidig er det ikke er utenkelig at krigen kan ende med en avtale om våpenhvile der Russland blir sittende med områder de har okkupert, tror Haga.

– Fordi det er så krevende å ta de tilbake, sier Haga til NRK.

Han sier han tror krigen kan vare i flere år framover.

– Det som er litt guffent er at når en krig først har vart lenge, så er den ofte enda vanskeligere å avslutte, fordi begge partene har investert og tapt så mye.

Hva kan resultatet av krigen bli?

– Det mest sannsynlige er at den kommer til å ende med en våpenstillstandsavtale. Om den kommer til å bli inngått med grensene stående slik som de gjør nå, eller om ukrainerne greier å presse russerne tilbake til 24. februar-grensene, eller helt ut av alle territoriene de har okkupert siden 2014, er vanskelig å si.