NRK Meny
Normal

Ukjente norske forfatterbrev

Brev fra blant andre Inger Hagerup og Nordahl Grieg har dukket opp i russiske arkiver.

Brev

Torborg Nedreaas' navn i en sovjetisk postjournal.

Foto: NRK

De hittil ukjente brevene fra kjente norske forfattere kan bidra til å kaste lys over norske forfatteres forhold til kommunismen.

Nett-tv: Brevvekslet med russisk oversetter

En rekke kjente norske forfattere brevvekslet over lang tid med russiske Nina Krymova.

Hun jobbet ved den sovjetiske legasjon i Oslo i 1929-1930, og var kjent som oversetter av norsk litteratur til russisk, og medarbeider i Moskva radio.

Lærte norsk av Trygve Bull

Krymova var ytterst lojal overfor den til enhver tid gjeldende partilinjen i Moskva, ikke minst i de stormfulle 1930-årene.

Brevsamlingen til Nina Krymova befinner seg i RGALI-arkivene.Samlingen ble overlatt til arkivene av en søster av Nina Krymova etter at Nina Krymova døde i 1983.

Kymova ble født i 1902 og vokste opp i Moskva. Hun lærte seg stenografi og viste seg å være svært språkmektig. Hun lærte seg alle de skandinaviske språkene og var store deler av sitt liv spesielt opptatt av de skandinaviske landene.

I et norsk TV-program som ble sendt i 1979, ”Moskovitt og verdensborger” fortalte hun at hun lærte norsk av Trygve Bull.

Brev fra Hagerup og Bjørneboe

I Krymova-samlingen i RGALI-arkivene i Moskva finnes det brev fra Inger Hagerup, som også jobbet som litteraturkritikker i Friheten.

Det er også brev fra Torborg Nedreaas og Øivind Bolstad, som begge var medlemmer av kommunistpartiet, Nordahl Grieg, som var nokså opptatt av kommunismen som idé, teatersjef Hans Jacob Nilsen, Jens Bjørneboe, Thorolf Elster, Martin Nag, som fortsatt lever.

Det finnes også brev til Krymova fra Norsk-sovjetrussisk samband. Noen av disse brevene kan kanskje bidra til å kaste lys over norske forfatteres forhold til kommunismen.

Opptatt av kommunismen

Det kan være ulike grunner til at nordmennene holdt kontakten med Nina Krymova.

(Artikkelen fortsetter etter bildet)

Nina Krymova

Nina Krymova med norske soldater.

Det kunne dels ha sammenheng med at de var opptatt av kommunismen, dels kunne det skyldes takknemlighet for den hjelpen russerne ga nordmenn i kampen mot de tyske okkupantene, eller det kunne rett og slett skyldes at de hadde etablert et personlig vennskapsforhold til Krymova.

Hun hadde blant annet fått oversatt mye norsk litteratur til russisk, og snakket selv et nokså godt norsk.

NRKs korrespondent i Moskva, Morten Ruud, har fått tilgang til noen av brevene i arkivene, selv om de i utgangpunktet er lukket for innsyn fram til 2010.

Kan åpne nye arkiver

Historiker og arkivekspert Bodil Katarina Nævdal sier dette har åpnet for tilgang til andre arkiver i og utenfor Norge, slik at historikere og andre forskere kan få se mer om kommunismen.

(Artikkelen fortsetter etter bildet)

Russiske brev

Brevene har dukket opp i et arkiv i Moskva.

Foto: NRK

Alle kan få lese brevene, unntatt de som blir betegnet som følsomme eller konfidensielle. Men brevene kan ikke utleveres til Norge.

Brevene betegnes som verdifull dokumentasjon, selv om de ikke er verdifulle i penger.

Historiker og arkivar ved Arbeiderbevegelsens arkiv i Oslo, Ole Martin Rønning, sier det er viktig at brevene fra de norske forfatterne er kommet for en dag. Han tror de vil ha betydning også for et bredere publikum.

Andre steder i RGALI-arkivene fins det brev og notater også fra Bjørnson, Ibsen, Hamsun og Edvard Grieg

Her fins også manuskriptet til den talen Nordahl Grieg holdt ved en stor forfatterkongress i Madrid i juli 1937. Talen er skrevet på fransk, og Nordahl Grieg talte tydelig mot fascismen. Nordahl Grieg hadde oppholdt seg en god del i Moskva.

Nordahl Griegs brev til Nina Krymova
Foto: NRK
Nordahl Griegs brev til Nina Krymova

Manuskriptet til talen Nordahl Grieg holdt i Madrid i 1937.

Foto: NRK
Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt