Typisk tysk?

– Vi trodde vi hadde kommet helt feil!

Dette er det vanligste utsagnet jeg hører når jeg får besøk av noen som aldri har vært i Berlin før og som har landet på en av byens to flyplasser for aller første gang.

For verken når man lander på Schönefeld i sør eller Tegel i nord, oser det av at nå har du kommet til Tyskland- den økonomiske motoren i Europa.

Derimot er det to nedslitte, kaotiske og altfor små flyplasser i forhold trafikken som hilser deg velkommen til den tyske hovedstaden.

Og det er svært lite som minner om Ordnung muss sein!

Kaos

Schönefeld ble bygd i 1946 og var tidligere hovedflyplassen i DDR og den eneste flyplassen som betjente Øst-Berlin.

Nå, 70 år etterpå, er det årlig hele 8,5 millioner passasjerer innom. Noe som fører til innsjekkings- og sikkerhetskontrollkøer som ofte strekker seg langt utenfor bygningene.

Tegel ble bygd i 1948 og utvidet i 1974 for å kunne ta imot 2,5 millioner passasjerer i året. Det er bare det, at nå er det 2016, og allerede for to år siden hadde passasjertallet her økt til 21 millioner i året.

Det er ikke rart det blir fullt kaos.

Sjarm

Jeg skal innrømme at i begynnelsen da jeg bodde her, så syntes jeg det faktisk var litt sjarmerende med disse flyplassene. Et sus fra en svunnen tid da det å vifte med en flybillett var langt fra noe hvermannsen kunne gjøre.

Og den litt nostalgiske følelsen av å gå inn i en tidsmaskin hver gang man skulle ut og reise.

Likevel, det er med dette som med alt annet her i livet: I møte med hverdagen er ikke bare sjarm nok.

Sjarm er søtt lørdag kveld, men mandag morgen må det mer til. For når alt kommer til alt, er det jo hverdager det er flest av.

Og i jobben som korrespondent er det flest av disse hektiske hverdagene jeg skal få til å gå i hop på disse to flyplassene som nærmest har blitt mine andre hjem her i Berlin.

Hjertet i halsen

Når man har blitt ringt opp fra Marienlyst for å rykke til et sted der det er breaking news, er det ikke bare pakking, bestilling av fly og hotell pluss taxi til fly plassen i rekordfart som skal fikses.

Man skal også komme seg gjennom flyplassen. Og det er ofte den aller største prøvelsen.

Med hjertet i halsen skal enorme køer passeres. Forvirrede turister, forbannede fastboende og stressede ansatte som etter beste evne forsøker å få en oversikt over hvem det haster aller mest for.

En gang har jeg mistet flyet på grunn av alt dette kaoset. Da kom jeg ikke engang frem til en flyplassansatt som kunne ta meg under vingen sin. Avgangshallen var full som et trangt konsertlokale.

Men, som regel går det på hengende håret. Langt oftere er det slik at kollegaer som blir sendt fra Oslo kommer frem tidligere dit ting skjer enn det jeg gjør, til tross for at jeg er nærmere geografisk, rett og slett fordi mange flyselskaper har skjønt at i Tyskland er det heller flyplassene i Frankfurt og München som gjelder.

Bunn ti

Både Schönefeld og Tegel scorer gjennomgående svært dårlig når det gjelder kundetilfredsheten.

I en spørreundersøkelse blant 90.000 passasjerer som nettreisemagasinet eDreams gjorde i år skulle de reisende evaluere flyplasser verden over som enten betjente ni millioner passasjerer i året eller som tilhørte en hovedstad.

Her kom begge Berlins flyplasser på bunn ti.

Schönefeld ble kåret til verdens tredje verste flyplass. Mens Tegel ble kåret til verdens åttende verste.

Dårlig med sitteplasser, lange køer, overfylte restauranter, treg bagasjeutlevering, manglende handlemuligheter og generelt utrolig dårlig kundeservice var tilbakemeldingene fra de reisende.

At flyplassene er et stort problem, er også noe både bymyndighetene og berlinerne for lengst har innsett.

Skandaleflyplassen

Både Schönefeld og Tegel skulle også ha vært stengt for flere år siden, men det lar vente på seg. Og er en historie som motstrider alt du en gang måtte ha trodd om det typiske tyske når det gjelder orden, punktlighet og effektivitet.

Nå i september er det nøyaktig ti år siden første spadetak ble satt for det som skulle ha blitt den nye storflyplassen i Berlin.

Den skulle sørge for førti tusen arbeidsplasser, bli Europas mest moderne og ikke minst hovedstaden i Europas økonomiske motor, skulle få en flyplass som på en god måte skulle kunne håndtere 45 millioner passasjerer i året.

Politikerne i Berlin og delstaten Brandenburg slo fast at DE skulle ha de viktige styrefunksjonene, slik at små og mellomstore lokale bedrifter skulle få ta del i det økonomiske eventyret

Festtaler og virkelighet

Etter festtalene har imidlertid den ene skandalen avløst den andre.

Et kaos av leverandører og underleverandører som ikke har klart å samarbeide, førte til at da bygget skulle gjennomgås før den planlagte åpningen i oktober 2011, ble det oppdaget 150.000 feil, hvorav 85.000 var svært alvorlige.

Brannvarslingsanlegget var ett av dem. Under testingen fant man ut at mange av alarmene ikke fungerte i det hele tatt. De alarmene som ble utløst, viste til at det var en brann, men på helt andre steder enn der brannen faktisk var.

Et virvar av datakabler og elektriske ledninger med høyspenning som i all hast var blitt lagt i samme kanaler under gulvet utgjorde også en stor brannfare i seg selv og 90 kilometer med kabler måtte legges på nytt.

Kanalene som var konstruert for å suge ut røyken og erstatte den med frisk luft, fungerte heller ikke. Da ledelsen ved flyplassen ble konfrontert med problemene, fortalte de om nødløsningen sin.

800 lavtlønte arbeidere skulle holde kontinuerlig vakt over hele terminalen og varsle hverandre via mobiltelefon dersom de oppdaget røyk. Og hvis det skjedde, skulle passasjerene bli geleidet trygt ut.

At mobilnettet ikke alltid er til å stole på eller at noen av disse vaktene selv da ville komme til å stå nær steder som under en brann kunne føre til 538 varmegrader, var ikke noe de hadde tenkt videre på.

Siden har man funnet ut at han som hadde ansvaret for brannanlegget ikke var utdannet ingeniør likevel, slik han hadde opplyst. Han var teknisk tegner.

Andre feil ved flyplassen er at:

• rulletrappene er bygget altfor korte
• tusenvis av rom har aldri blitt nummerert
• viftene som ble installert viste seg å være altfor tunge for taket
• 600 vegger har blitt revet ned
• det er bygget altfor få innsjekkingsskranker
• gulvfliser har sprukket etter at store maskiner er kjørt over dem
• luftekanalene tar inn regnvann
• informasjonstavler mangler
• trådløst internett er ikke lagt inn
• tilførselsrør for drivstoff passer ikke med hverandre

Også videre, også videre.

Budsjettsprekk

I prosessen har sjefer blitt sparket og det største byggefirmaet som hadde ansvaret har gått konkurs.

Og siden flyplassen lar vente på seg, så går nå tomme tog fra Deutsche Bahn fram og tilbake på banestrekningen til terminalen, for at skinnegangen ikke skal gro igjen og begynne å ruste.

Mange av disse skandalene har også kommet frem, fordi permer med hemmeligstemplede dokumenter ble kastet i en åpen container utenfor.

Resultatet så langt er at det som skulle ha kostet to milliarder euro, nå har kommet opp i 6,5 milliarder euro.

Ettersom vi fortsatt venter på den nye flyplassen, blir det ikke spyttet inn en eneste euro i de to eksisterende. Dermed fortsetter problemene der.

Tog for fly

Opprinnelig skulle altså den nye flyplassen ha blitt åpnet i 2011, men det har nå blitt utsatt ikke mindre enn fem ganger.

Nå er neste plan en åpning i andre halvdel av 2017.

Flyplassen er også blitt vesentlig mindre i alt kaoset. I utgangspunktet skulle den ta unna 45 millioner passasjerer i året, men nå planlegges den bare for 27 millioner passasjerer i året. Det vil si, like mange som Schönefeld og Tegel tar unna i dag.

Dermed er man like langt.

Og mens flyplassen lar vente på seg, forsøker jeg heller å ta toget når jeg kan. Og det er også her jeg sitter og skriver dette brevet.

For i 230 kilometer i timen fra Berlin til Hamburg, er det ingen tvil om at jeg likevel er midt i Europas økonomiske motor.