Utsendinger fra hele verden deltar på forhandlingsmøtet i Bonn i Tyskland de kommende to ukene.
Det er første gang de møtes etter den spektakulære pressekonferansen i begynnelsen av juni der USAs president Donald Trump kunngjorde at han ville trekke USA fra Parisavtalen.
Men amerikanerne deltar fortsatt i forhandlingene – og det med fulle rettigheter.
Er fortsatt med
Grunnen er at USA rett og slett fortsatt er med i avtalen. Den inneholder nemlig sikkerhetsmekanismer som gjør at det tar flere år å melde seg ut.
– Trump har ikke trukket seg fra Parisavtalen. Han har bare sagt han vil gjøre det, sier forsker Steffen Kallbekken ved CICERO Senter for klimaforskning.
- Les også:
USAs tilstedeværelse har likevel skapt usikkerhet. Marerittscenarioet er at den amerikanske delegasjonen skal sabotere møtet.
– Det er vanskelig å forutse hva den nye amerikanske politikken vil innebære. Det er naturligvis et klart uromoment, sier Sveriges sjefforhandler Johanna Lissinger Peitz, ifølge nyhetsbyrået TT.
Kjente posisjoner
Ifølge Kallbekken er det likevel lite så langt som tyder på at amerikanerne vil gjøre noe som kan få forhandlingene til å spore av.
– De er opptatt av de samme tingene som før, sier han.
Kallbekken mener det fortsatt er tenkelig at Trump blir værende i Parisavtalen og i stedet nøyer seg med å avlyse USAs nasjonale klimamål. Signalene fra Det hvite hus har ikke vært entydige.
Det som likevel er klart, er at presidentens angrep på den globale klimaavtalen har gjort det vanskeligere å få andre land til å øke ambisjonene.
– Når det største industrilandet går vekk fra sine løfter, ødelegger det for tilliten, sier Kallbekken til NTB.
Kjedelig møte
I utgangspunktet er det ingen viktige beslutninger som skal tas i Bonn. Møtet omtales som en mellomstasjon.
– Den store saken de holder på med, er det de kaller regelboka for Parisavtalen. Der er det mange viktige ting som skal inn, spesielt regelverket rundt bokføring, det vil si hvordan man skal kunne se hverandre i kortene og forstå hva ulike land har gjort for å følge opp målene sine. Denne regelboka skal først vedtas i 2018. I år skal man bare komme noen skritt videre mot enighet, sier Kallbekken.
Men nettopp fordi det er lite som står på spill, er det en viss fare for at enkeltland kan velge å benytte anledningen til å markere seg, for eksempel ved å gå fra forhandlingsbordet i protest, mener han.
Da klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) brifet pressen om forhandlingene på tirsdag, sa han at det vil være «et godt tegn» hvis man ikke hører så mye fra møtet.