- Jeg ber dere drømme store drømmer igjen. Da lover jeg at store og stolte ting vil skje, sa USAs nyvalgte president i en slags takketale i den viktige vippedelstaten Ohio i natt.
Han snakket stort sett til tilhengerne sine, og han lovet å innfri de enorme forventningene velgerne der og i andre såkalte «rustbelte-delstater» har til ham.
Det er økonomien det handler om for dem. Donald Trump har lovet å stanse bedrifter som flytter produksjonen til Mexico, Kina og andre land og å få USAs økonomi til å fungere for millioner av lavt utdannede amerikanere i avdankede industridelstater som føler seg glemt og marginalisert.
Men er det virkelig mulig?
Reddet sine første 1000
Trump mener han allerede har vist at det kan la seg gjøre i mindre målestokk. Før besøket i Ohio holdt han pressekonferanse i nabodelstaten Indiana.
Airconditionprodusenten Carrier skulle flytte 1400 arbeidsplasser til Mexico om kort tid.
Men Trump allierte seg med påtroppende visepresidentkandidat Mike Pence, som stadig er guvernør i Indiana, og fikk stanset planene.
Nå blir 1100 av arbeidsplassene værende i Indianapolis takket være 7 millioner dollar i skatteletter og andre fordeler fra delstatsadministrasjonen.
Pakken var mulig å innføre fordi Pence fortsatt regjerer i Indiana, men eksperter advarer allerede Trump mot å gripe direkte inn på denne måten i forhold til enkeltselskaper når han blir presidenten,
Gulrot eller pisk
Carrier får direkte økonomisk bistand for å love å la være å flagge ut.
Når han blir president 20. januar, lover imidlertid Trump å bruke andre virkemidler enn gulrøtter i forhold til andre selskaper.
Han truer Trump selskaper som vil flytte produksjon til utlandet med straffetiltak som skal svi. Ikke minst en importtoll på 35 prosent om de forsøker å bringe produktene de lager tilbake til det amerikanske markedet.
U-hjelp til næringslivet
Økonomiske eksperter her mener det kan virke som Trump ønsker å intervenere i amerikansk næringsliv på måter amerikanerne aldri før har sett maken til.
Men Trump trenger trolig å ta uortodokse metoder i bruk om han skal lykkes med sitt hårete mål om å skape 25 millioner nye arbeidsplasser.
Dette vil han først og fremst gjøre gjennom kraftige kutt i selskapsskatten og deregulering.
Republikanske politikere ønsker skattelettene velkommen og håper også Trump vil lykkes med å forenkle det amerikanske skattesystemet.
Men mange av dem er samtidig svært skeptiske til handelsrestriksjoner og at Trump ønsker å trekke USA ut av internasjonale frihandelsavtaler.
I handelspolitikken deler derimot mange på venstresiden Trumps syn.
Senator Bernie Sanders, som er selverklært sosialdemokrat og tapte den demokratiske nominasjonsprosessen til Hillary Clinton, er delvis enig med Trump når det gjelder frihandel, men han angrep i går måten Trump reddet arbeidsplassene i Indiana på.
Sanders mener Trump og Pence driver med med uhørt bistandspolitikk overfor næringslivet i forhold til fabrikken i Indiana, og mener straffetiltak må til for å hindre utflagging.
Steinrik administrasjon
Trump har begynt å peke ut teamet som skal hjelpe ham å iverksette den økonomiske politikken. Både mannen han ønsker som finansminister, Stephen Mnuchin, og handelsministerkandidat Wilbur Ross er milliardærer med lang erfaring fra Wall Street, men liten politisk erfaring,
Mnuchin har jobbet 17 år for investeringsbanken Goldman Sachs og leder i dag et av USAs viktigste hedgefond. Wilbur Ross er en milliardær som har støttet Trump fra tidlig i hans valgkamp. Han har blant annet tjent seg rik på å kjøpe selskaper som sliter og gjøre dem lønnsomme ikke minst ved å flytte deler av virksomheten deres ut av landet.
Begge disse to er svært velstående, og allerede ser Trump administrasjonen ut til å bli en av de med størst personlig formue og sterkest bånd til Wall Street i nyere amerikansk historie.
Helt annerledes president
Det er svært uvanlig at en sittende president blir involvert i økonomien på en slik måte som Trump legger opp til.
Professor ved Harvard Davis Gergen, som er CNN kommentator og var rådgiver for fire presidenter fra Gerald Ford til Bill Clinton, mener Trump vil regjere på en måte amerikanerne kanskje aldri har sett maken til.
– Han vil fokusere på USA og det hjemlige og være populistisk og naivistisk. Han vil også bry seg mest om de som støtter ham, sier Gergen til CNN:
I sin tale torsdag snakket Trump først og fremst til dem som stemte på ham selv om han også lovet å samle det amerikanske folket som er ekstremt splittet etter valget.
Det er i den økonomiske politikken han må vise muskler med en gang når han tiltrer 20. januar, og trolig må det uortodokse metoder til om han skal klare innfri de ekstreme løftene om nye arbeidsplasser.
For selv om han reddet 1000 i går, er mange tusen på vei til Mexico og andre land bare de neste månedene. Bare Indiana har mistet 235 000 arbeidsplasser de siste 50 årene, og i delstater som Ohio og Michigan har det gått enda hardere for seg.
Mange av velgerne som ga Trump tilliten der ønsker ikke nye høyteknologi-jobber. De vil ha tilbake de gamle industriarbeidsplassen som krever lite utdanning, men som en kunne leve godt av på 1970-tallet.
Men er det mulig å bringe USA tilbake dit det var i 1980?
Nei, sier de økonomiske ekspertene her.
Men Trump planlegger å fortsette med det som har gjort ham til president i verdens største økonomi: Å overraske alle.
