Tror Thor Heyerdahl ville frydet seg over nye DNA-funn

Polynesiere og søramerikanere traff hverandre og fikk barn sammen for 800 år siden.

Det er konklusjonen i en artikkel som er publisert i Nature.

Øyene i Stillehavet er blant de siste som ble befolket av mennesker. Men hvor kom de første menneskene på øyene fra?

De fleste har trodd at øyene ble befolket av mennesker som kom fra vest. At de kom fra Asia og befolket øyene én etter én.

Den norske etnografen og eventyreren Thor Heyerdahl hadde en annen teori. Nå viser den nye forskningen at han kan ha hatt rett.

8000 kilometer på treflåte

28. april 1947 la Thor Heyerdahl og fem andre ut på en flåteferd fra havnebyen Callao i Peru.

Flåten, med navnet «Kon-Tiki» var bygget av balsatre. Den ble holdt sammen med tau og besto ellers av bambusrør, bananblader og noen få furuplanker.

Målet med ferden var å bevise at øyene i Stillehavet – Polynesia – var befolket av folk fra Sør-Amerika.

Etter 101 dager og nesten 8000 kilometer endte ferden på et korallrev i Raroia i Polynesia (se kart nederst i artikkelen).

Heyerdahls bok om ferden ble en bestselger og filmen «Kon-Tiki» vant en Oscar i 1950.

Holdt på sin teori

Flåteferden beviste at det var mulig å reise fra Sør-Amerika til øyene i Stillehavet.

Den viste ikke at det var det som hadde skjedd. Heyerdahl holdt uansett på sin teori.

– Han insisterte på at det hadde vært menneskelig kontakt mellom disse folkene. At de hadde byttet jordbruksvarer, byttet informasjon om husbygging og templer. Det sier kurator ved Kon-Tiki-museet, Reidar Solsvik, til NRK.

Først der Heyerdahl bodde

Tidligere studier har vist at det har vært spor fra arvestoffet DNA som stammer fra Sør-Amerika blant befolkningen på Påskeøya. Apollon skrev om slike funn i 2007.

Den nye studien er imidlertid langt mer detaljert. Den viser at DNA fra befolkningen på fire sydhavsøyer er knyttet til folk som bodde i det som i dag er Colombia rundt år 1200.

Studien viser også hvor kontakten sannsynligvis har skjedd først. De første sporene ser ut til å stamme fra øya Fatu Hiva fra 1150–1180.

Nettopp på Fatu Hiva bodde Thor Heyerdahl i 1937.

– Det er en skjebnens ironi at Fatu Hiva var den første øya Heyerdahl kom til da han sammen med sin første kone Liv, kom til Polynesia i 1937.

Det sier Ragnar Kvam jr. til NRK. Kvam har skrevet en trebinds biografi over Thor Heyerdahl.

Hvem gjorde reisen?

Fatu Hiva er blant sydhavsøyene som ligger lengst øst. Hvis øyene ble befolket fra Asia, vil det ha vært et av stedene der folk sist kom frem.

Ble derimot øyene befolket fra Sør-Amerika, ligger Fatu Hiva godt an til å bli et av de første stedene det kom folk.

At DNA-sporene viser funn fra før år 1200 gir en åpning for dem som tror de første kom fra Sør-Amerika.

– Det er så tidlig at det ikke er sikkert om polynesierne hadde kommet til øya på det tidspunktet, sier kurator Solsvik.

Det velrenommerte tidsskriftet New Scientist formulerer spørsmålet det grunnleggende spørsmålet slik: Hvem reiste? Dro polynesierne til Sør-Amerika og tilbake? Eller var det søramerikanerne som tok reisen?

– Begge svarene passer med funnene, sier en av forskerne bak studien, Alexander Ioannidis ved Stanford-universitetet.

– Litt støtte på noe

Ragnar Kvam jr. understreker at de nye funnene langt fra sier at Heyerdahls teorier stemmer.

– Han har ikke fått full støtte på alt, men han har fått litt støtte på noe. Det er vel oppsummeringen, sier Kvam.

Han får støtte av Solsvik ved Kon-Tiki-museet. – Han hadde en teori om at øyene først var befolket av amerikanere. Det støttes ikke av denne studien, sier han.

Med Kon Tiki-ferden ville Heyerdahl bevise at søramerikanere kunne ha nådd øyene i Stillehavet. Samtidig mente at han polynesierne ikke kunne seile mot vinden i kanoene de brukte.

– Der tror jeg de fleste vil være uenige med ham, sier Kvam.

Solsvik sier at polynesierne kanskje var verdens beste til å seile på havet og navigere etter stjernene.

– De kunne uten tvil ha seilt til Sør-Amerika, sier Solsvik.

Ble latterliggjort

Da Heyerdahl lanserte sine teorier på 1950-tallet ble han ikke tatt alvorlig av forskere.

– Da han reiste problemstillingen om at de kom fra Sør-Amerika ble den forkastet, sier Kvam.

De nye funnene gjør at tankene og teoriene må tas alvorlig.

– Det viktigste her er at de spørsmålene han reiste etter Kon Tiki-ferden, og som ble latterliggjort av en samlet vitenskapsverden, nå blir tatt opp i dagen igjen. Bare der ville Thor Heyerdahl vært meget tilfreds, sier Kvam.

Kuratoren ved Kon Tiki-museet tror det er mange forskere som er interessert i å se nærmere på Heyerdahls teorier.

– De kommer nå til å realisere sine prosjekter. Om de finner flere sammenhenger blir spennende, sier Solsvik.

Ragnar Kvam jr. er ikke i tvil om at Heyerdahl ville tolket de nye funnene på sin måte.

– Jeg tror han hadde frydet seg over dette. Han hadde sikkert tatt det til inntekt for sine egne teorier, det er jeg ikke i tvil om.

Sønnen Thor Heyerdahl jr. er også sikker på at faren ville ha gledet seg over den nye studien.

– Jeg vet at han ville synes det var fryktelig moro, sier sønnen til NRK. – Jeg synes kanskje at det er enda mer moro, legger han til.