NRK Meny
Normal

850 massive trafikkorker per dag

Det nye og moderne Russlands store svøpe er biltrafikken - det vil si trafikkorkene. I Moskva er de så ekstreme at NRKs Russlands-korrespondent har valgt å vie ukens korrespondentbrev til fenomenet.

Trafikkaos i Moskva
Foto: DENIS SINYAKOV / AFP

Moskva: Morten Ruud
Foto: NRK

  HØR: Korrespondentbrev: Trafikkork på russisk

 

Morten Ruud

Morten Ruud har stiftet bekjentskap med et slitsomt problem.

Foto: Ekroll, Anne Liv / Anne Liv Ekroll, NRK

Byens veinett var i de gode gamle sovjetdagene - da man planla alt ned til den minste skrue - beregnet på å betjene en befolkning på fem millioner mennesker.

Hver 5. russer skulle få ha bil

Blant disse beregnet det sovjetiske planleggingsministeriet Gosplan at hver femte innbygger kunne tillates å eie en bil.

Nå er det over 13 millioner offisielle innbyggere i Moskva, i tillegg til et ukjent antall millioner som ikke er registrert.

Et gode som ble et mareritt

Byens innbyggere har mer enn 3,5 millioner biler og i tillegg kommer det inn to millioner utenfra - daglig. Det blir i alt 5,5 millioner biler - på et veinett som var maksimalt beregnet på å betjene en million biler.

Det bør også nevnes at antallet biler registrert i Moskva øker med cirka 300 000 i året.

Dette kan ikke bli noe annet enn et mareritt - og det er da også det er.   

Sovende bilister i trafikkork

Endeløse køer: Da er det like greitt å ta seg en blund. Fra Moskva i november 2007.

Foto: VIKTOR DRACHEV / Scanpix/AFP

Endeløse køer

Tenkt deg at du skal et sted i et ærend - tidspunktet er bestemt og du legger i vei - i god tid selvsagt, fordi du vet om problemet.

Men så sitter du der - i din egen bil - i en av fem kjørefiler i samme retning med biler som står rundt deg - med motorene i gang.

Alle bilene står. På den andre siden av midtrabatten står det gjerne tilsvarende.

Moskva er ikke kjent for å ha mye vind - og når du står i bilkø blåser det i alle fall ikke - slik at lufta kunne blitt litt renere.

Man skal ha en usedvanlig velutviklet sans for eksos for å trives i denne situasjonen - og jeg må innrømme at jeg har problemer med å fremskaffe den nødvendige entusiasmen for å få det hele over på plussida av barometeret.

Natasjas drømmebil

Haima S1

Kinesiske Haima er en russisk favoritt, både på grunn av prisen og den aggressive markedsføringen. dette bildet er fra en bilutstilling i august 2007.

Foto: Ivan Sekretarev / Scanpix/AP

Natasja er fra Moskva - hun er en flott ung dame på 23 år.

Natasja er utdannet økonom med psykologi som spesialisering og jobber med kunderådgiving i en bank.

Hun er med andre ord en representant for de unge, som er tilpasset det nye livet Russland og spesielt det Moskva har å by på.

Hennes største ønske er å kjøpe seg bil.

- Om et år har jeg penger nok, sier hun entusiastisk.

- Hvor bor du da, spør jeg.

- I Moskva, sier hun.

- Hva skal du da med bil, spør jeg.

Hun ser på meg med svært spørrende øyne, som om jeg ikke er riktig vel bevart, eller kanskje kommer fra en mindre utviklet sivilisasjon.

- Jeg skal selvfølgelig kjøre med den til og fra jobben. Dét er frihet det, forklarer hun.

- Frihet til å sitte i bilkø, prøver jeg antydningsvis ...

- Ja, nettopp. Fordi da slipper jeg å måtte gå og stå i kø i folketrengselen på metroen.

- Men da kommer du i det minste fram - og du vet hvor lang tid det tar. Det gjør du ikke med i sitte i bilkø.

- Spiller ingen rolle. Det er frihet, slår den unge damen fast.

Friheten i en liten bil

Og nettopp frihet er et av de store salgsargumentene i annonsene hos bilforhandlerne. Jeg har snakket med flere andre russere om dette. De er enige med Natasja - det handler om å skape seg følelsen av frihet inne i bilkupeen - alene eller sammen med de du måtte ønske å ha med deg. 

Jeg, som da kommer fra et land som har rundt en tredel av innbyggertallet i Moskva, er lykkelig over at metroen er så effektiv som den er - og at jeg kommer fram til bestemmelsesstedet til en tid som det er mulig å forutsi. Det er nesten unødvendig å si at jeg forlengst har avskrevet nytteverdien av å ha bil i dette kaoset.

Vel, jeg skal innrømme at jeg har kjørt noen få turer i nærområdet - med lånt bil - for å gjøre storinnkjøp. Men det har skjedd sent på kvelden, slik at jeg har unngått å havne i trafikkork.

En annen byplanlegging

Til forskjell fra storbyene i USA så er Moskva bygd opp med den forutsetning at folk skal reise kollektivt. I 2006 brukte hver femte innbygger bilen sin.

Det hadde muligens vært greit det, hvis det ikke hadde vært for at befolkningstettheten er for stor. I følge eksperter så er den gjennomsnittlige befolkningstettheten per kvadratkilometer vesentlig høyere i Moskva enn i andre hovedsteder i Europa.

Sykkelfri by

Tettheten i den russiske hovedstaden er fem til seks ganger høyere.

Sammenligner man det med Sørøst-Asia, så er ikke det så imponerende. Der er tettheten av folk dobbelt så stor som i den russiske hovedstaden. Forskjellen er klimaet, som gjør at sørøstasiaterne kan ta seg fram med sykkel og moped. I Moskva har jeg knapt sett den type framkomstmidler.

Det er ikke slik at alle som kjører bil, bare kjører bil. Mange velger å kjøre bil til en metrostasjon som er gunstig for dem, og så parkerer de bilen der og reiser videre kollektivt.

Andre som reiser med buss, trolleybuss eller trikk til metroen er heller ikke uberørt av trafikken på gateplanet. Trafikkorkene rammer selvsagt også de nevnte kollektivtilbudene.

850 korker per dag

Det er bygd opp mye kunnskap rundt trafikkorkene i Moskva. Utviklingen i 2007 var at på vårparten var det daglig 650 trafikkorker med gjennomsnittlig 1500 biler i hver.

På slutten av året var antallet daglige korker økt til 850. Tallene for i år har jeg foreløpig ikke sett, men jeg forsikre om at køene ikke har blitt færre.

11 timer i kø

Når Natasja får kjøpt seg sin etterlengtede bil må hun regne med å sitte 11 gjennomsnittlige timer i kø hver måned.

Ekspertene spår at hvis den utviklinga fortsetter så vil det allerede til høsten være umulig å kjøre bil i Moskva på de mest belastede tidspunktene. Da vil det være fullstendig stopp.

Men det skal være håp og trøst i vente. Politikerne og administrasjonen i byen hevder at i 2015 skal det bli bedre. Da vil en ny ringvei - den fjerde - være klar. I tillegg til at det skal bli bedre tilgang til metro og andre kollektivtilbud.

Ifølge varaordføreren, så synes han situasjonen i Moskva er ganske bra sammenlignet med Paris og New York.

Korkene avler en ny industri

Men uansett hva han synes, så er trafikkorkene blitt moskovittenes viktigste tema. For fem år siden lå det på en femteplass over hva som bekymret dem mest i dagliglivet.

Et søk på den viktigste russiske nettserveren Yandex gir nær tre millioner treff, når jeg skriver inn ordene "Trafikkork i Moskva".

Foruten artikler om problemet så er det utviklet en hel liten serviceindustri rundt fenomenet.

Nettsider hvor du får overblikk over hvor køene er i øyeblikket er svært populær. Det samme er mobiltelefontjenestene og veiledning via elektroniske kart og GPS som den enkelte laster ned i bilen. Radiokanalene formidler opplusninger om trafikken oftere enn de hyppige nyhetssendingene.

Eliten slipper kø

Men køer gjelder ikke for alle. For noen kan faktisk kjøre fritt.

Høyerestående tjenestemenn i presidentadministrasjonen, byens ordfører og selvfølgelig regjeringsmedlemmene og presidenten selv får hver dag avstengt all trafikk når de skal ut og kjøre.

At det står biler i fem eller seks kjørefelt hver vei spiller ingen rolle. Politiet stopper alle, venter til at det ikke fins et eneste kjøretøy i noen retning (de venter forresten gjerne ganske mye lenger enn det), før det etter langt om lenge kommer en liten bilkolonne med svartlakkerte Mercedeser og BMW-er kjørende i full fart.

Farten er en del av poenget - det skal ikke være enkelt å være snikskytter, og i ro og mak kunne sikte seg inn på lederne. Uansett - den lille kortesjen med de viktige personene passerer i løpet av sekunder. Deretter står trafikken i noen minutter til - før den slippes løs - og de nylig bilfrie gatene igjen fylles opp.

Dette skjer hver dag - og moskovittene er tålmodige. Svært tålmodige over dette fenomenet, som slett ikke er nytt, og som også pampene i det tidligere sovjetsystemet benyttet seg av.

Kappløp fram til neste kork

Når trafikken endelig løser seg opp, inntreffer et annet fenomen. Da gjelder å kjøre så fort som mulig frem til neste kork.

Moskovittene er glad i fart og det er meget friske pedaltrykk mellom lyskryssene. Hastigheter godt over hundre er helt vanlig.

Som fotgjenger og med livet kjært, lærer du fort å være forsiktig. Å gå over en fotgjengerovergang uten å ha fått grønn mann-tegnet er å sammenligne med russisk rullett.

Myke trafikanter kan ha det så godt

I Norge er vi vant til at bilføreren slipper fram fotgjengeren. I Russland er det motsatt. Her slipper fotgjengeren fram bilen, og vedkommende som sitter bak rattet ser det som helt naturlig at han har forkjørsretten framfor en som ikke har bil.

Det tar som kjent betydelig lenger tid å bygge veier og parkeringsplasser enn det tar å kjøpe seg en bil. Myndighetene er derfor dømt til en hver tid til å være på etterskudd i forhold til trafikkutviklinga.

Skal de ha håp om å kunne gjøre noe virkelig effektivt med situasjonen, må det tas dristige og upopulære avgjørelser. Det ser ikke ut til at byen har en ledelse som tør det i dag.

Les om Moskvas fantastiske kollektivnett: Underjordisk prakt

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt