Den kontroversielle «Gassprinsessen» vil bli president i Ukraina

– Hvis jeg ikke klarer å få til forandringer i løpet av mine første 100 dager som president, så vil jeg gå av.

Det var en Julia Timosjenko som i kjent agitorisk stil i går kunngjorde at hun er klar for presidentvalgkamp i Ukraina, fem år etter at hun tapte valget mot sittende president Petro Porosjenko.

Foran sine entusiastiske tilhengere i «Fedrelandspartiet» i Sportspalasset i den ukrainske hovedstaden Kyiv sa hun at det bare er henne med sin erfaring og posisjon internasjonalt som kan bringe Ukraina framover.

En av dem som nå gir sin støtte til Timosjenko er Georgias tidligere president Mikhail Saakasjvili, som er utvist fra Ukraina, der han en periode var guvernør i havnebyen Odessa ved Svartehavet.

Og meningsmålingene gir henne gode sjanser ved første runde i presidentvalget. Hun leder på meningsmålingene med en oppslutning på mellom 10 og 20 prosent.

Overraskende er det TV-kjendisen og komikeren Volodymyr Zelinskij som ligger på andreplass, mens sittende president Petro Porosjenko sliter og ikke støttes av mer enn mellom 5 og 10 prosent av ukrainerne.

Gassprinsessen

Julia Timosjenko har vært en offentlig figur i Ukraina i mer enn 20 år, og var først kjent som gassprinsessen. Hun var «president» i selskapet «Det forende energisystemet for Ukraina», som håndterte gassleveranser og salg fra Russland.

Dette gjorde at hun ble en av Ukrainas rikeste personer, men også med et rykte for å utnytte de mulighetene som en slik stilling ga henne i et av verdens mest korrupte land.

Allerede i 1996 ble hun også innvalgt i det ukrainske parlamentet, og var også en periode visestatsminister under tidligere president Leonid Kutsjma.

Men i 2004 vendte hun seg mot Kutsjma og var en av frontfigurene under «Den oransje revolusjonen», som brakte den vestorienterte Viktor Jusjtsjenko inn i presidentkontorene i Kiev.

Symbolet for «Den oransje revolusjonen»

Den kortvokste Timosjenko med den lange fletten ble selve symbolet å «Den oransje revolusjonen», og i to perioder fram til 2010 var hun statsminister i Ukraina.

Men i 2010 tapte hun presidentvalget mot den russiskvennlige Viktor Janukovits, og året etter ble hun stilt for retten anklaget for korrupsjon og til slutt dømt til 7 år i fengsel.

Etter at opprøret på Maidan i Kyiv i februar 2014 hadde tvunget president Viktor Janukovitsj til å flykte til Russland, ble Timosjenko satt fri, og siden den gangen har hun valgt å være i opposisjon til president Petro Porosjenko og hans støttespillere.

Kontroversiell

Nå er hun altså tilbake for fullt i ukrainsk politikk, og alle regner med at hun kommer til å værfe en av to kandidater som går videre til andre runde i presidentvalget 31. mars.

Men Julia Timosjenko er også en kontroversiell figur i Ukraina, og det er svært mange som ikke kan tenke seg å stemme på henne, uansett hvem motkandidaten er fordi hun forbindes med korrupsjon og maktmisbruk.

Sittende president Petro Porosjenko har ligget svært lavt på meningsmålingene, og har fått skylden for alt som er galt i Ukraina, til tross for at landet de siste årene har opplevd økonomisk vekst og betydelige utenlandske investeringer innen for landbruk og datateknologi.

Egen kirke – seier for Porosjenko

Men Porosjenko opplevde en betydelig seier da overhodet for de ortodokse kristne, patriarken i Konstantinopel, etter nyttår formelt godkjente den ortodokse kirken i Ukraina som en egen selvstendig kirke, på lik linje med den russisk-ortodokse kirken.

Presidentvalget i Ukraina kan altså bli et oppgjør mellom de fargerike Timosjenko og nåværende president Petro Porosjenko, der begge vil fremheve at det bare er de som kan bringe Ukraina framover.

Julia Timosjenko var fra sin tid som statsminister kjent for å ha et forretningsmessig forhold til den russiske presidenten Vladimir Putin, men har samtidig kommet med en rekke kraftige utfall mot det hun kaller russisk aggresjon mot Ukraina.

Russland annekterte i 2014 den ukrainske Krimhalvøyen, og har støtte de prorussiske separatistene i Donbassområdet. Mer enn 10000 mennesker har mistet livet i konflikten i Ukraina siden de siste fem årene.