Snøkaos slo ut gisselaksjon og prins Harry

Ukas korrespondentbrev kommer fra Storbritannia der britene nok en gang har fått dette hvite pulveret dalende ned fra himmelen, med alle de konsekvenser det fører med seg.

13-åringen frydet seg. De hadde hatt snøballkrig i friminuttene, for første gang i hans britiske skolehistorie.

De dresskledde guttene hadde sklidd rundt på lakkskoene sine i skolegården og ikke klart å motstå fristelsen.

Snømannfrisone

Men det måtte de svi for. Lærerne kom én etter én og kjeftet, de fikk ikke lov til å kaste snøballer, det var r farlig, må vite. Det er salt i snøen, og det kan ødelegge øynene til den man måtte treffe.

Derfor gikk 13-åringen i gang med en snømann. Rullet snøballen større og større. Men i og med at all snøen, som ikke var særlig mye, var måkt opp langs bygningskantene, måtte snømannballen flyttes fra snøhaug til snøhaug for at den skulle oppnå en størrelse en skikkelig snømann verdig.

Og midt i en slik forflytning ble han overrasket av en lærer som stakk hodet ut av et vindu over ham.

– Slutt med det der med en gang, ikke kast snøball, har jeg sagt! Gutten prøvde forsiktig å forklare at snøballen, som på det tidspunkt hadde en diameter på rundt 40 cm, ikke skulle kastes på noen, men skulle bli en snømann; et vitne på at selv dresskledde skolebarn elsker å leke i snø.

Men nei, mistanken om at den kunne bli et farlig våpen vant diskusjonen. Det ble ingen snømann i den skolegården.

Snøkaos

Forrige uke kom vinteren til Storbritannia. Eller «The Big Freeze», som den kalles her. Vi jublet, for vi har knapt sett snø i løpet av de tre årene vi har bodd i London. Ungene fikk stjerner i blikket, gatene ble lyse og lune, men ellers ble folk – og nyhetsbildet – mørkt og alvorlig.

Så alvorlig at snøkaoset var en større nyhet enn gisselaksjonen i Algerie i nyhetssendingene på TV.

Som ventet ble flytrafikken lammet. Særlig Storbritannias største flyplass Heathrow får alltid problemer med en gang det hvite pulveret legger seg.

Selv om det bare er snakk om én centimeter, kanselleres en mengde avganger. Og flyplassen har visstnok ny policy også; hvis det er meldt snø, innstiller de gjerne fly på forhånd. Bestemmer seg bare for å la være å fly, i tilfelle det kommer snø som kanskje kan føre til problemer. Det var ikke populært, da det varslede uværet ikke ble så ille som fryktet i London.

Skoler stengt

Videre blir det kaos på veiene og i den offentlige transporten. Folk kommer seg ikke på jobb. Fem tusen britiske skoler holdt stengt i løpet av uka. Vi fikk følgende varsel fra barnas skole før forrige helg:

«Vi holder åpent neste uke hvis det på noen måte er mulig. Men er det dyp snø, må vi vurdere å be de fleste barna komme klokken 10 for å gi de ansatte tid til å komme seg på jobb. Barn med foreldre som jobber kan komme som normalt, hvis nødvendig. Dere får nærmere beskjed.»

Vår skole var blant de 2/3 i London som holdt åpent. En av tre skoler i hovedstaden stengte, til tross for at snømengden her var minimal. Og det er ikke bare skoler som stenger.

– Hei, det er fra turningen. Vi har bestemt oss for å avlyse i dag.

Turntreneren er alltid blid og vennlig, og det hørtes nesten ut som gode nyheter, det hun ringte for å fortelle. Datteren min turner en gang i uka, et stort høydepunkt for henne. Men forrige uke måtte hun stå over. Vi pleier å ta hver vår sparksykkel og ha en hyggelig tur til og fra bygningen hun trener i, det var planen også denne gang. Det var altså ikke mer snø på veien enn at det var mulig.

Jeg spurte hvorfor de avlyste – jeg mener, turningen foregår innendørs i et godt oppvarmet lokale. – Vi vil ikke risikere at noen sklir på isen i mørket på vei hit, var svaret jeg fikk. Hvilken is?

Fotballtreninger ble avlyst, det er mer forståelig. De foregår tross alt utendørs. Men at skolens svømmetimer måtte ryke, er mer enn jeg forstår. Det er ikke akkurat is på vannet i svømmehallen to minutter gange fra skolen. Men det var visst mangel på personale. Folk kom seg ikke på jobb.

Kaoshistorier

Jeg mistenker at mange benytter seg av muligheten som oppstår. Det er en forståelse av at når det snør, er det unntakstilstand. Da er alt lov. Folk bruker unnskyldningen som kommer dalende fra himmelen til å gi seg selv litt slakk.

– Vi ELSKER snøkaoset, forteller en bekjent. Det er nostalgisk. Det minner oss om de svært få dagene i barndommen da skolene ble stengt på grunn av snø. Som voksne bruker vi unnskyldningen til å rømme tilbake til barndommen et øyeblikk, vi er som ulydige unger.

Da kaoset var på sitt verste, men snømengden fortsatt beskjeden, sendte en venninne meg et bilde av en buss som kjørte på en vei med brøytekanter som var dobbelt så høye som bussen. Billedtekst: «Meanwhile, in Norway ... – Fikk meg til å le, skrev hun.

Bildet førte til et ras av kaoshistorier fra mottakerne av denne e-posten, den var sendt til flere av oss.

Én hadde akkurat blitt tilbudt hotellovernatting av arbeidsgiveren sin, for å sikre at hun klarte å komme seg på jobb dagen etter. Hun jobber en ti minutters biltur fra der hun bor. Et kvarter på sykkel, en halv time å gå ...

En annen hadde vært på vei til sentrum for å møte en venn til lunsj, men vennen rapporterte om folk som skled og falt på fortauene som fluer, så det var nok best de avlyste lunsjen. Kunne bli farlig. Lunsjen ble erstattet med en hel dag innendørs i pysjen.

Og fra en tredje, kom en bønn om å stille opp som publikum i britiske «Norske Talenter», altså «Britain's got Talent»:

«På grunn av dårlig vær har det blitt noen ledige publikumsbilletter. Kom å bli med, sammen med Simon Cowell & co. Det beste er at vi har oppgradert billettene til første prioritet!»

Snakk om desperasjon ...

Og her er en øyeblikksbeskrivelse, klippet fra løpende nyhetsdekning minutt for minutt på en av nettavisene:

• Kl. 1510: To busser har brutt sammen på A3 i Hampshire med en passasjer som behandles for sukkersyke. Bilister som sitter fast på vei nordover blir bedt om ikke å forlate bilene sine.
• Kl. 1512: Over 1000 personer er uten strøm etter at en strømkabel falt ned i Hampshire. Det er håp om at strømmen kommer tilbake i løpet av et par timer.
• Kl. 1517: En talsmann fra Network Rail sier at 78 prosent av togene i London og sørøst England nå går som normalt, mot 85 prosent tidligere.

Ny istid

Og så var det Boris, da. Trofaste Boris Johnson, London-ordføreren man alltid kan stole på at kommer med noen gullkorn. Nå mener han at Storbritannia gjennomlever en mini-istid.

– Jeg begynner å tro at denne serien med vintre ikke er noen tilfeldighet, skrev han i sin faste spalte i The Telegraph. – Ifølge mine kalkuleringer er dette det femte året på rad at vi har uvanlige snømengder. Jeg kan ikke huske slike vintre.

Deretter beskriver Johnson den kjølige perioden mellom 1645 og 1715, da Themsen frøs, før han skriver at det kanskje er på tide for regjeringen å ta på alvor teorien om at vi er inne i en periode med global nedkjøling – ikke oppvarming.

Og selv etter at snøen har smeltet i London og gresset igjen er grønt, fortsetter de herlige snønyhetene å komme fra andre deler av landet.

Lag snømann – avverg en flom

Jeg falt for dette rådet fra det offentlige miljøbyrået The Environment Agency: Lag snømenn for å forhindre flom!

Denne helgen skal temperaturen snu, enkelte steder fra 13 minusgrader til 10 pluss. Og i et land hvor man liker å ta sorgene på forskudd, er det viktig å forberede seg på hva som skjer når snøen forsvinner, og snømenn er altså løsningen.

– Snømenn i hager og oppkjørsler vil saktne farten ved plutselig snøsmelting og begrenser skadevirkningen på eiendommer ved flom, ifølge miljøbyrået.

Jeg liker ideen. Jeg velger å overse innvendingene fra fysikeren ved universitet i Reading som mener snømenn bare har en veldig kortvarig effekt på snøsmeltingen. Jeg liker å tenke på at vi alle er soldater i en høyberedskapssituasjon som skal redde hus og hjem fra oversvømmelse når vi denne helgen ruller snøballer og setter dem oppå hverandre i flomvernets navn.

Det må jo også være i britenes ånd. En slik innsats kler de strenge lærerne på 13-åringens privatskole. For hvis snømann-laging ikke er lek, men alvor, da må det vel være greit?