Kilder til NRK: Tror Taliban vil reversere kvinneforbud

Rett før nyttår skapte Taliban ramaskrik lokalt og internasjonalt. I et dekret fra bevegelsen øverste leder, Haibatullah Akhundzada, fikk kvinner forbud mot å jobbe for internasjonale hjelpeorganisasjoner, og ta høyere utdanning.

Det utløste sorg, sinne og fortvilelse blant afghanske kvinner.

– Vi trosset bomber, terror og dødsfrykt hver eneste dag for å gå på skole. Mot alle odds kom jeg inn på medisinstudiet. Jeg hadde bare 2 år igjen av utdanningen, men nå tar de fra meg de retten også, sa «Fariba» gråtende til NRK på telefon fra Kabul i midten av desember.

– Utdanningen min var det eneste som ga mening i livet. Jeg føler meg forlatt. Jeg føler meg ensom. Det føles som om sjelen min har forlatt kroppen, sa 24-åringen.

Splittet Taliban

Kilder i Afghanistan, som jobber tett på Taliban, bekrefter overfor NRK at det er full splid internt i bevegelsen over spørsmålet om kvinners rett til utdanning og jobb.

De mer pragmatiske lederne, som holder til i Kabul, mener forbudene skader Talibans internasjonale omdømme.

Dette inkluderer den mektige Haqqani-klanen, mest kjent for de mange selvmordsaksjonene de har stått bak. Nå sitter Sirajuddin Haqqani på den mektige posisjonen som innenriksminister. Haqqaniene er en av de viktigste pådriverne for å reversere de omstridte forbudene for kvinner.

– Disse lederne innser at de ikke kan styre Afghanistan i isolasjon. De vet at de kan glemme internasjonal anerkjennelse og samarbeid hvis kvinner nektes grunnleggende rettigheter. Det har spesielt gjort inntrykk på dem at muslimske land har fordømt forbudet deres, sier en av kildene i Kabul NRK har snakket med.

I tillegg ønsker kretsen rundt utenriksminister Amir Khan Muttaqi, som besøkte Norge i fjor vinter for samtaler med norske myndigheter, at kvinner skal få ta utdanning igjen.

– Folk vil ha arbeid, sikkerhet og utdanning, har utenriksministeren uttalt i sosiale medier.

Viseutenriksminister Sher Mohammad Abbas Stanekzai har gått lengst i forsvaret av kvinners rettigheter.

– Det finnes ingen religiøs begrunnelse for hvorfor kvinner ikke kan ta utdanning, og hvorfor de ikke kan jobbe, sa Taliban-toppen til en regjeringssamling i september i fjor.

Noen måneder før det igjen tok han opp viktigheten av kvinnelige deltakelse i samfunnet.

– Det er ikke bare menn som kan bygge dette samfunnet. Kvinner må få lov til å jobbe. Vi kan ikke overse dem. De må ta del i politikken, økonomien, i alle deler av samfunnet.

Men den konservative kretsen rundt bevegelsens myteomspunne åndelige leder, Haibatullah Akhundzada i Kandahar, ønsker at kvinner skal holde seg hjemme.

Det er denne harde kjernen som ser ut til å ha størst innflytelse i Taliban-bevegelsen akkurat nå. Men etter flere uker med kritikkstorm ser det ut som makthaverne i Afghanistan kan være på gli.

En reversering av kvinneforbudene er ikke ventet umiddelbart, men i løpet av våren, ifølge NRKs kilder.

At Taliban trolig vil oppheve forbudene bekreftes også av Jan Egeland i Flyktninghjelpen, som er i Afghanistan akkurat nå.

Håp om endring

– Jeg har fått signaler om at det er et nytt dekret på vei. Det vil gjøre det mulig å bruke kvinnelige ansatte i henhold til tradisjonelle afghanske verdier, og kanskje fremgang på utdannelsesfronten, sier Egeland på telefon fra Afghanistan.

Egeland er i samtaler med Taliban. Han har møtt sentrale Taliban-ministre i hovedstaden Kabul. Senere i uken reiser til bevegelsens fødeby, Kandahar. Der treffer han religiøse og politiske ledere som jobber tett på den åndelige lederen, som altså står bak utdannings- og jobbnekten for kvinner.

– Mitt budskap til Taliban-ledelsen har vært glassklart. Vi respekterer alle de tradisjonelle afghanske verdiene. De må også respektere våre verdier, og en av de fundamentale verdiene er likestilling mellom kjønnene.

– Har du inntrykk av Talibanlederne lytter til de internasjonale protestene?

– Mange Taliban-ledere jeg har møtt er nervøse for at vi har lagt ned arbeidet. Jeg tror ikke de hadde regnet med det. De ber oss fortsette med bare mannlige ansatte, inntil de får en ny tillatelse for kvinner. Det har vi avvist. Vi kan ikke gi oss.

Protest mot kvinneforbud

Mange hjelpeorganisasjoner har innstilt sitt arbeid i Afghanistan i protest mot jobbforbudet for kvinner. Flyktninghjelpen er en av dem. De har et budsjett i Afghanistan på 350 millioner kroner i året. Av 1500 lokale, afghanske ansatte, er 470 kvinner.

– Vi hverken kan, eller vil drive hjelpearbeid med bare mannlige ansatte. Dermed er hjelpeinnsatsen for 700.000 afghaneren, i en fryktelige humanitær krise, innstilt inntil vi får Taliban til å snu på dette vedtaket.

Tusenvis av kvinnelige hjelpearbeidere sitter nå hjemme, og har mistet levebrødet sitt over natten. Egeland berømmer den viktige innsatsen deres, i et konservativt land som Afghanistan, hvor tilgangen til kvinner som trenger hjelp er vanskelig.

– Uten kvinner når vi ikke fram til mange svake grupper som enker, enslige mødre med barn, og alle andre kvinner som ikke kan, eller vil få direkte hjelp av menn.

Frykter katastrofe

Ifølge FN er 2/3 av befolkningen på nesten 40 millioner helt avhengig av nødhjelp og matutdeling for ikke å sulte. Når hjelpeorganisasjoner legger ned arbeidet får det katastrofale følger for afghanere.

– Mer enn 20 millioner mennesker er i ferd med falle ned i sult. 6 millioner risikerer å dø av matmangel dersom vi ikke får i gang et stort og omfattende hjelpeprogram i løpet av 2023.

Egeland mener det internasjonale samfunnet ikke må forhandle bort kravet om likestilling i samtaler med Taliban.

– Hvis vi fortsetter med bare mannlige ansatte vil vi ødelegge for oss selv som en prinsipiell, global arbeidsgiver som setter likestilling i høysetet.

– Hvis dette forbudet blir langvarig så vil vi måtte avslutte permanent mye av hjelpeinnsatsen. Derfor tror jeg at vi vil få en reversering, sier Egeland som blir i Afghanistan til fredag.