Storstreik rammer Storbritannia

2,5 millioner offentlig ansatte går til streik for å protestere mot regjeringens pensjonsreform.

Skoler over hele Storbritannia holder stengt, sykehus tar kun imot akuttpasienter, søppelet blir ikke tømt, lokale offentlige kontorer lukker dørene og det er ventet kaos på flyplassene når grensepolitiet ikke dukker opp, mens undergrunnsbanen vil gå som normalt.

– Streiken en fiasko

Men i ettermiddag sier statsminister David Cameron at steiken ikke har rammet særlig hardt, ifølge BBC.

– Det ser ut til at streiken så langt er en fiasko, sier Cameron, og viser til at 40 prosent av skolene holder åpent, færre enn en tredel av offentlige kontorer er i streik og at kun 18 jobb-sentre holder stengt.

BBC melder også kun 6000 av vel 30.000 planlagte operasjoner ved de offentlige sykehusene er avlyst.

Ved flyplassene i London er det foreløpig ikke noen store problemer. Både fra Gatwick og Heathrow meldes det om at køene er kortere enn normalt. Heller ikke Eurostar, hurtigtogforbindelsen fra London til Brussel, er forsinket eller kansellert.

• Les: Over to millioner briter til streik

Flyselskapet SAS bad på forhånd sine passasjerer om å velge en annen reisedag, hvis det er mulig.

• Les: SAS advarer passasjerer om storstreik i London

Rektorene streiker

I London låser rektor Anne-Marie Inwood skoledøra for å delta i en streik, for første gang i sitt liv.

Fagforeningen for skoleledere som Inwood tilhører har aldri streiket før, selv ikke i de streikerammede 1970-årene. Men nå har de fått nok.

– Jeg gjør det ikke med lett hjerte, men vi må stå opp for det vi tror på, Men det har ikke vært noen lett avgjørelse å stenge skolene, sier Anne-Marie Inwood til NRK.

Mindre pensjon

Det er spesielt regjeringens forslag til pensjonsreform som provoserer. Offentlig ansatte må betale en større andel selv og jobbe lenger (66 år) for å få mindre pensjon utbetalt (gjennomsnittslønn kontra sluttlønn), hvis reformen blir vedtatt.

I tillegg fikk de offentlige ansatte beskjed i går om at 300.000 jobber innen skoleverket, helsevesenet og forsvaret må bort.

Samtidig skal lønna til dem som får beholde jobben ned. Finansminister George Osborn varslet i går at det kun blir en prosent i lønnsøkning de neste to årene for alle offentlige ansatte, noe som selvsagt heller bensin på streikebålet.

Førstegangsstreiker Anne-Marie Inwood viser til at lærerne allerede har hatt to års lønnsfrys, og at offentlig pensjoner ble endret etter forhandlinger i 2007.

Inwood mener denne runden kun skal bidra til å få ned den britiske statsgjelden.

– Slik jeg ser det, handler det nå om at vi offentlige arbeidstakere må betale for bankenes feilgrep. For meg ser det ut til at de som har skyld i Storbritannias økonomiske problemer slipper unna, mens vi andre - som ikke hadde noe med det å gjøre - må ta en uforholdsmessig stor del av regningen, sier Inwood.

Kutt og atter kutt

Streiken i dag, hvor 30 fagforbund deltar, sammenlignes i britiske medier med «The Winter of Discontent» i 1979.

Også generalstreiken i 1926 trekkes frem i sammenligningen over hva som skjer nå, som en test i maktforholdet mellom regjeringen og fagforeningene.

Den konservativ-liberaldemokratiske regjeringen gikk til valg med løfter om kraftige kutt i statsutgiftene for å få kontroll over den økende statsgjelden og stadig større underskudd på statsbudsjettet.

For det er lite lys i den britiske økonomiske tunnelen.

I går la finansminister George Osborne frem utsiktene for neste år. Det britiske riket får en økonomisk vekst på bare 0,9 prosent i år, og dårligere blir det til neste år, med anslåtte 0,7 prosent.

Samtidig mener Organisasjonen for økonomisk utvikling og samarbeid (OECD) at det står enda verre til enn hva finansministeren mener, og spår at Storbritannia rett og slett må vente økonomisk nedgang over nyttår.

I tillegg har arbeidsledigheten nådd sitt høyeste nivå på 15 år, med 8
prosent. Verre er det for ungdom, hvor 20 prosent er uten jobb. I tillegg øker fattigdommen.

• Les: Flere blir fattige i Storbritannia
• Les: Europas tapte generasjon

Svikt i etterspørselen i eurosonen og i Storbritannia gjør at økonomien ikke tar seg opp igjen.

– Hvis resten av Europa går inn i resesjon, kan det bli vanskelig å avverge en nedgang også her, sa Osborne i går og mener dagens streik bare gjør situasjonen verre og skader økonomien.

Han ber derfor fagforeningene komme seg til forhandlingsbordet i stedet for å gå ut i gatene.

– Streiken vil ikke endre noe eller oppnå noe, sa finansministeren til BBC i dag morges.

Han mener alle har interesse av å sikre gode offentlige pensjoner, men at dagens ordning ikke er bæredyktig.

Lederen for de britiske fagoraniserte, Brendan Barber, sier at offentlige ansatte slettes ikke har noe «gullkort» når det gjelder pensjon og viser til at de fleste offentlige ansatte befinner seg i lavt betalte jobber.

Lederen av den forrige store pensjonskommisjonen, Lord Hutton, avkreftet også ryktene om «pensjonsgullkortet» da han på oppdrag endtevendte de offentlige pensjonsordningene.

Han fant ingen holdepunkter om at lav offentlig lønn reflekterte høyere offentlig pensjon. Og han mente at selv om de private pensjonsordningene stadig ble dårligere, så burde ikke det påvirke de offentlige.

«Det bør ikke bli et kappløp mot bunn», slo kommisjonslederen fast.

Må låne mer penger

Men med lavere vekst, må den britiske regjeringen låne mer penger enn
antatt. Regjeringen kommer derfor til å forlenge dagens harde sparetiltak til etter neste valg i 2015.

Trolig vil innstrammingene vare til langt inn i neste valgperiode. Samtidig varsles det tiltak i håp om å bedre veksten.

Økte og fremskutte investeringer i byggeprosjekter, veier og jernbane, enklere tilgang på kreditt for små- og mellomstore bedrifter og boligbygging er noen av tiltakene som ble presentert i går.

Labours finanspolitiske talsmann mener den økonomiske stagnasjonen, økende arbeidsløshet og folks misnøye er et bevis på at regjeringen har mislyktes.

Hjelper ikke noe

Reklamemann, og T-banepassasjer, Michael Bell mener dagens streik ikke vil føre til noe og er unødvendig.

– Streiken er bare til bry, sier han til NRK.

Den streikende rektor Anne-Marie Inwood er ikke enig.

– Jeg mener vi gjør dette for fremtidens lærere og rektorer. De må vite at de får noe igjen for å gå inn i skoleverket, det må til skal vi tiltrekke oss gode lærerkrefter og flinke skoleledere.

– Allerede nå strever offentlige skoler med å få besatt rektorstillinger. Uten god skoleledelse er det elevene som ofres. Hvor fører det oss i fremtiden? spør hun - vel vitende om at Storbritannia fortsatt er landet med størst klasseforskjeller i Europa.