Tiden er ute. Klokken 06.00 fredag morgen begynte streiken.
Ford, General Motors og Stellantis klarte ikke å bli enige med fagforeningen United Auto Workers (UAW).
12.700 ansatte er tatt ut i streik i første runde, et uvant syn i det moderne USA.
– I kveld, for første gang i historien, så streiker vi hos alle de tre store på en gang. Dette er vårt definerende øyeblikk, sier UAW-leder Shawn Fain.
På sikt kan alle UAWs 146.000 medlemmer tas ut.
– Hvis vi må gå hele veien, så gjør vi det, sier Fain.
Ulik lønnsvekst
De streikende viser til at bilprodusentenes inntekter har økt med 92 prosent mellom 2013 og 2022, til totalt 250 milliarder dollar.
I samme periode har lønningene til topplederne i selskapene økt med 40 prosent.
Men justert for inflasjon, har de ansattes lønninger sunket med nesten 20 prosent siden 2008.
UAW ber derfor nå om en lønnsøkning på 40 prosent over fire år, samt en arbeidsuke på 32 timer og bedre pensjonsordninger.
Streiken har fått bred støtte fra andre fagforeninger, blant annet lastebilsjåførenes Teamsters. De har lovet å ikke levere kjøretøy for bilprodusentene under streiken.
STAND UP-STREIK: De streikende i United Auto Workers vil bruke en ny streikemetode kalt «Stand-up strike», som referer til de historiske «sit-down» streikene i bilindustrien på 1930-tallet i USA.
Foto: Paul Sancya / AP– Umulig
Toppsjefen i Ford Motors, Jim Farley, sa i et TV-intervju hos CNBC at kravene er urealistiske.
– Det ville vært umulig for oss å være bærekraftige som bedrift, dersom vi godtok disse kravene, sa Farley.
Så langt har Ford strukket seg lengst, og tilbudt 20 prosent lønnsøkning. Stellantis tilbyr 14 prosent. Samtidig avfeier produsentene alle de andre kravene.
Partene er med andre ord langt fra hverandre.
– Et viktig signal
Sjeføkonom i Sparebank1 Markets, Harald Magnus Andreassen, sier det er uvanlig.
– Det er ikke ofte det er store streiker i USA, men det er streiker. Men det er særlig uvanlig for bilindustrien, sier Andreassen.
Sjeføkonom i Sparebank1 Markets, Harald Magnus Andreassen
Foto: CF-WESENBERGHan tror streiken neppe vil få større konsekvenser for USAs økonomi som helhet, og heller ikke verdensøkonomien.
Men denne typen hendelse er en bekreftelse på at alt ikke er som det skal i verdens største økonomi.
– Det er et tydelig signal på at økonomien er ikke helt i balanse. Det er svært lav arbeidsledighet i USA; det er en mangel på arbeidskraft. Det gjør at lønnspresset blir høyere, og det fører ofte til streik, forklarer Andreassen.
For å holde inflasjonen lav, har sentralbanken i USA dermed satt i gang en del rentehevinger. Det fører også til at veksten blir lavere, sier sjeføkonomen.
