Større risiko for at adoptivbarn sliter psykisk

Dansk forskning viser at det er dobbelt så stor forekomst av psykisk sykdom hos adopterte barn som hos andre barn. Norske adoptivorganisasjoner mener oppfølgingen av adoptivbarn er for dårlig.

Adoptivbarn

SLITER: Adoptivbarn i Danmark har dobbelt så stor risiko for å få psykiske problemer som jevngamle barn født i Danmark.

Foto: Illustrasjonsfoto: Colourbox

Helge Solberg

FOR DÅRLIG: Helge Solberg i organisasjonen Verdens barn ønsker et kompetansesenter for adoptivbarn i Norge.

Foto: Verdens Barn

Undersøkelsen er gjort i perioden 1994 til 2005 og er presentert i den siste utgaven av Ugeskrift for læger.

Totalt 7000 adopterte barn i alderen 0–11 år er undersøkt. Barna er sammenlignet med en kontrollgruppe på 500.000 barn som er født og oppdratt av sine biologiske foreldre.

Forskerne fant at forekomsten av psykisk sykdom var dobbelt så høy hos adoptivbarna. Resultatet sammenfaller med en lignende undersøkelse fra 2005 da 600 barn ble undersøkt.

Undersøkelsen viser at adoptivbarn hyppigere er hos fastlegen, og oftere henvises videre til behandling hos spesialiteter. Henvisningene skjer ofte på bakgrunn av psykiske eller adferdsmessige problemer.

– Ser det samme hos barnevernsbarn

Professor i barn og unges psykiske helse Willy-Tore Mørch er ikke overrasket over funnene:

– Vi vet at det er en forhøyet risiko for psykiske problemer hos barnevernsbarn. Man kan se det samme hvis det er snakk om utenlandsadopsjon av barn som er født med vanskelige livsbetingelser, sier Mørch til NRK.

Willy-Tore Mørch

UTSATT: Psykologprofessor Willy-Tore Mørch sier barn med bakgrunn fra belastede miljøer har større risiko for å få problemer.

Foto: Torill Ustad Stav / NRK

Nøyaktig hva som er årsaken til at adoptivbarn har lettere for å få psykiske problemer, sier undersøkelsen ikke noe om. Forskerne vet ikke om adoptivforeldre har lavere terskel for å oppsøke lege, eller om leger har lettere for å henvise adoptivbarn videre.

Men Mørch tror ikke at adopsjonen i seg selv skulle tilsi at man havner i risikogruppen.

– Men jo yngre man er, jo lettere klarer man å knytte seg til sine nye foreldre. Overgangen kan bli vanskeligere dersom man er eldre, sier Mørch.

– Ukjente problemstillinger

Teamleder for adopsjon i organisasjonen Verdens barn Helge Solberg sier de kjenner til at en del norske adoptivbarn støter på utfordringer når de kommer i puberteten.

– Det er spesielt når de skal finne ut hvem de er, hvor de kommer fra og hvorfor de ble forlatt. De må gå noen ekstra runder, og mange synes det kan være vrient. Men det er viktig å huske at for 90 prosent går det helt fint, sier Solberg til NRK.

Det finnes i dag ikke et eget oppfølgingsopplegg for adoptivbarn. I England har man besluttet å følge opp adoptivbarns psykiske helse, mens disse barna i Norge har samme tilbud som de som er født her.

– Utfordringen er at disse barna kan ha problemstillinger som kan være ukjent for det vanlige helseapparatet. Det finnes ingen systematisert oppfølging av adopterte, sier Solberg.

Det bekrefter barnepsykolog Mørch:

– Dette er også en barnevernsproblematikk. Det er lite psykisk oppfølging av fosterhjemsbarn, og det samme gjelder nok også for adoptivbarn, sier Mørch.

Vil ha kompetansesenter

Solberg i Verdens barn sier foreldre ofte føler seg overlatt til seg selv når de skal oppdra et adoptivbarn.

– Vi henviser foreldre til andre som har vært gjennom det samme. Foreldre kan dra nytte av hverandre og utveksle kompetanse og gi råd om hvor man skal henvende seg i systemet, sier Solberg.

Han viser til Danmark og Nederland som har egne kompetansesenter med fagfolk på adopsjonsfeltet. Organisasjonen har gjentatte ganger bedt barne- og likestillingsdepartementet vurdere et tilsvarende senter i Norge.

– Oppfølgingen av adopterte er i dag for dårlig. Hver familie blir overlatt til seg selv med å finne frem i hjelpeapparatet, sier Solberg til NRK.

Også Adopsjonsforum og Inoradopt leverte et lignende forslag for to år siden, uten å nå fram.

Livskrise

Professor Carsten Obel ved institutt for folkehelse ved Aarhus universitet er forfatteren bak den danske studien. Han mener funnene bør føre til økt bevissthet rundt adoptivbarns helse i Danmark.

– Den overgangen som skjer når man kommer til et nytt land og møter sine nye foreldre, kan være veldig voldsom for noen barn. Det kan bli en livskrise, sier Obel til det danske nyhetsbyrået Ritzau.

Han mener danskene bør følge i engelskmennenes fotspor og følge opp adoptivbarn og andre sårbare barns psykiske helse.

Enn så lenge oppfordrer han adoptivforeldre, leger og andre som har kontakt med barna om å være oppmerksomme på signaler om at noe ikke er som det skal være.

– Man bør holde et våkent øye med at de klarer å etablere sosiale relasjoner og generelt trives i hverdagen. Det vil forhåpentligvis gjøre at barna får det bedre, og dermed muligens minske behovet for behandling i psykiatrien, sier Obel.

Alvorlig

Statssekretær i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kai-Morten Terning sier de tar funnene i undersøkelsen på alvor. Det er foreløpig ikke gjort lignende kartlegging i Norge, men Helsedirektoratet sendte i 2013 ut et rundskriv om helseundersøkelse av adoptivbarn fra ikke-vestlige land.

– Rundskrivet tar for seg hjemkomstundersøkelsen, fastlegens videre ansvar og helsestasjons- og kommunehelsetjenestens ansvar, og det tar også opp psykisk helse og psykososiale problemstillinger, sier Terning til NRK.

Han sier adoptivfamilier har krav på det samme hjelpetilbudet som andre familier gjennom PP-tjenesten, familiesenter, barnevern og barnepsykiatri. I tillegg finnes det noen tidsavgrensede tilbud spesielt rettet mot adoptivfamilier.

– I Norge har det vært lagt til grunn at adoptivfamilienes behov for hjelpetilbud og tiltak skal dekkes innenfor det eksisterende generelle tilbud på bistand på kommune- og fylkesnivå, supplert av tilbudene til adopsjonsorganisasjonene.

Kan ikke love senter

Departementet vurderer foreløpig ikke å opprette et sentralisert kompetansesenter slik Verdens barn ser for seg, sier Trenning.

– Men i oktober i fjor mottok vi en utredning fra Adopsjonslovutvalget, som blant annet foreslo at familier som har adoptert barn fra utlandet skal få rett til oppfølging av rådgivere med kunnskap om adopsjon og terapeutisk erfaring. Retten til oppfølgingstilbud skal etter forslagene var i tre år etter adopsjonen, sier Trenning

Utredningen har allerede vært på høring og skal tas med videre i arbeidet med ny adopsjonslov.

Kraftig nedgang

I Norge har det vært en kraftig nedgang i adopsjoner siden midten av 2000-tallet.

I 2014 ble det gjennomført 368 adopsjoner i Norge, hvor av 142 var av barn fra utlandet. Det er det laveste antallet siden Statistisk sentralbyrå startet sin adopsjonsstatistikk på 1960-tallet.

Av dem som ble adoptert fra utlandet kom flest fra Asia, etterfulgt av Sør- og Mellom-Amerika.

Det er flest guttebarn som får nye foreldre i Norge, og vel halvparten av barna er i aldersgruppen 0 til 2 år når de kommer til landet.

SISTE NYTT

Siste nytt