Få kraftverk er så kontroversielle som nettopp atomkraftanlegg, ikke minst etter ulykker og lekkasjer ved flere av dem gjennom de siste tiårene.
Nå gir imidlertid Storbritannia grønt lys til det første nye anlegget i verden siden Fukushima-ulykken i Japan i 2011.
Storbritannia er den nest største europeiske atomkraftnasjon etter Frankrike, og det er nettopp med fransk hjelp anlegget skal bygges. Britene har ikke fått bygget noen nye anlegg siden det forrige sto ferdig i 1995.
Kineserne vil betale
Storbritannia sliter i dag med et enormt energiunderskudd, og allerede er det varslet kraftige prisøkninger på gass og strøm for forbrukerne.
Den britiske regjeringen gir nå grønt lys til den franske energigiganten EDF til å bygge anlegget, med private penger.
Tidligere har atomkraftanleggene blitt bygget med offentlige penger, denne gangen skal investorer kjøpe seg inn. Franskmennene leder et konsortium som også skal ha med seg to store kinesiske selskaper på eiersiden.
Britenes finansminister George Osbourne, sammen med Londons borgermester Boris Johnson, var nylig i Kina på en lengre vennskapsreise for å øke samarbeidet mellom de to landene.
Før jetlagen knapt har gitt seg for de to politikerne, er det klart at Kina nå kommer tungt inn på energisiden i Storbritannias kraftproduksjon. Ifølge avisen The Times skal de utgjøre 30 prosent av konsortiet.
Av hensyn til miljøet
Et av hovedargumentene fra den britiske regjeringen for denne returen til atomkraft, er hensynet til miljøet.
Argumentasjonen vil bli sett på som kontroversiell av mange, men den britiske regjeringen sier økt satsing på atomkraft vil dempe avhengigheten av fossile brennstoff som kull og gass. Fossile brennstoff er hovedkilden til utslipp av skadelige drivhusgasser.
Selv om atomkraftverkene produseres svært mye strøm, produserer det også store mengder radioaktivt avfall som lagres, og som gir økt fare for utslipp ved ulykker, som ved Tsjernobyl i 1986.
Regjeringen sukrer også pillen ved å vise til at det nye anlegget skal gi 25.000 arbeidsplasser, med overvekt av britiske arbeidere.
Atomkraftverket Hinkley Point B i Bridgewater.
Foto: SUZANNE PLUNKETT / ReutersStatlig garanti
Selv om det er private investorer som skal bygge anlegget, garanterer staten for prisen per megawatt time de første 35 årene anlegget skal produsere kraft.
Anlegget er gitt en foreløpig levetid på 60 år. Det er også planlagt et mulig anlegg nummer to i Suffolk, vest i England, og dersom det blir noe av, skal det kunne bety en lavere subsidiering fra myndighetene.
Konkurrerende energiselskaper kritiserer avtalen, og vil ha svar på hva det kommer til å bety for regningen til folk flest.
Hovedkritikken mot ordningen er at det til sjuende og sist likevel vil bli forbrukerne som må betale for mangemilliardersprosjeket, uansett private investorer.
Kraftig press fra forbrukerne
Lavere strømutgifter kan neppe noen regne med, atomkraft eller ikke. Allerede har kraftunderskuddet i Storbritannia ført til store prisøkninger.
Energikjempen British Gas har varslet at åtte millioner kunder må regne med en årlig prisøkning på 125 pund i året (om lag 1200 norske kroner), og det er ventet at flere selskaper vil varsle lignende økninger de nærmeste dagene.
Ifølge britiske LO (TUC) har energiprisene økt med 152 prosent de siste ti årene, og er fortsatt på vei opp.
Forbrukerorganisasjonene har reagert kraftig på økningene, og også erkebiskopen av Canterbury ba i helgen kraftselskapene huske på at de også har sosiale plikter overfor befolkningen.
Mange har hevdet at de varslede prisøkningene vil gjøre at folk må velge mellom mat eller varme den kommende vinteren.
Les også:
Les også:
