Slik velges presidenten

Den nye presidenten i USA velges formelt først 17. desember - da de 538 valgmennene møtes.

Det hvite hus i Washington D.C.

Kampen om Det hvite hus avgjøres den 6. november, men skjer ikke formelt før den 17. desember.

Foto: Anders Brekke / NRK

Det som velges den 4. november er 538 valgmenn (og kvinner) i 51 regionale valg (50 delstater + hovedstaden Washington DC.

Når så disse møtes igjen, blir presidenten og visepresidenten valgt.

Prosedyrene rundt valget av ny president er nedfelt i den amerikanske grunnloven fra 1776.

Det som velges den 6. november er 538 valgmenn (og kvinner) i 51 regionale valg (50 delstater + hovedstaden Washington DC.

Når så disse møtes igjen, blir presidenten og visepresidenten valgt.

Prosedyrene rundt valget av ny president er nedfelt i den amerikanske grunnloven fra 1776.

Der står det at valgmennene skal møtes første mandagen etter den andre onsdagen i desember. I år blir det altså den 17.

Vinneren tar alt

Valgmennene møtes i delstatens hovedstad, hvor de avgir sin stemme.

De aller fleste av delstatene (48 + Washington DC) har bestemmelser i sine grunnlover om at en valgmann skal stemme i overenstemmelse med hva folkeflertallet gjorde. Unntakene er Maine og Nebraska, som fordeler valgmennen proposjonalt.

Det er usikkert om delstatenes bestemmelser om at «vinneren tar alle valgmenn», er i tråd med den føderale grunnloven.

Men det er svært sjelden at en valgmann bryter ut og stemmer annerledes enn sin stats velgere.

Etter dannelsen av de politiske partiene, er det partiene som oppnevner valgmennene, gjerne i forbindelse med nominasjonsprossen av presidentkandidaten.

Resultatet fra valgmennene over hele USA bringes videre til Kongressen, som behandler saken tidlig i januar og gir sin godkjenning. 20. januar overtar den nye presidenten.

Flest og færrest

Antall valgmenn i en delstat er basert på representasjon i Kongressen - som igjen baserer seg på folketall og folketellinger.

California har flest valgmenn med 55. De har 690.000 innbyggere per valgmann. Texas med sine 38 har nest flest har rundt 700.000 innbyggere per valgmann.

Minstekvoten på valgmenn er 3. Wyoming er staten med færrest innbyggere per valgmann; 174.000.

Flest stemmer - ingen seier

Systemet med valgmenn har sine svakheter, hvor den som får flest velgerstemmer kan ende opp med færre valgmannsstemmer enn konkurrenten, avhengige av hvilke delstater de vinner. Dette skjedde i 1876, 1888 og 2000.

Al Gore fikk en halv million flere stemmer enn George W. Bush og hvor den amerikanske høyesteretten avgjorde at Bush vant opptellingen i Florida, selv om omtellingen ikke var helt ferdig. Valgmannsstemmene tilfalt Bush, som dermed fikk 271 valgmannstemmer mot Gores 251.

Gikk ikke sammen

De første årene ble valget av president og visepresident praktisert annerledes enn nå.

Den kandidaten som fikk flest valmannsstemmer ble president, mens kandidaten som fikk nest flest valgmannsstemmer ble visepresident. Ordningen ble ingen suksess, blant annet fordi de to kunne ha vidt forskjellig politisk syn.

I 1804 fikk landet dagens ordning, hvor en presidentkandidat stiller med en visepresidentkandidat på valgdagen.

Ingen får mange nok

Dersom ingen kandidat får 270 valgmannsstemmer, velger Representantenes hus presidenten fra de tre øverste kandidatene. Valget i 1800 og 1824 ble avgjort på denne måten.

Den avtroppende presidenten har ingen uinnskrenket makt i denne tiden.

Hvem kan stemme?

Alle som er amerikanske statsborgere og over 18 år, og som ikke er dømte forbrytere, kan stemme i presidentvalget. Alle må registrere seg som velgere i delstaten de er bosatt i. De som ikke kan møte opp valgdagen, har anledning til å forhåndsstemme via postvesenet.

Mellom 49-69 prosent av stemmeberettigede amerikanere har stemt i presidentvalgene siden 1930-tallet.

SISTE NYTT

Siste nytt

Nå får Magdalena Andersson sin andre sjanse

Hun må styre på et borgerlig budsjett. Likevel blir Magdalena Andersson (S) i dag – igjen – Sveriges første kvinnelige statsminister.