Skittkasting i israelsk valgkamp

Tirsdag går israelerne til valg. De to største partiene Likud og Kadima kniver om å få flest stemmer, i en valgkamp som preges mest av skittkasting mot politiske motstandere.

Valgkamp-plaket med Benjamin Netanyahu.
Foto: YANNIS BEHRAKIS / REUTERS

Og alle frykter jokeren Avigdor Lieberman, som leder nasjonalistpartiet Israel Beiteinu.

Valgkamp uten ideologi

Israel Beiteinu-leder Avigdor Lieberman

Israel Beiteinu-leder Avigdor Lieberman.

Foto: TARA TODRAS-WHITEHILL / AP
kadima-leder og utenriksminister Tzipi Livni.

Kadima-leder og utenriksminister Tzipi Livni.

Foto: Leon Neal / AFP

Israelske valgkamper foregår aldri med silkehansker. Men årets valgkamp er uten ideologi, siden partiene vil mer eller mindre det samme.

Derfor skjeller kandidatene hverandre ut, forklarer valgforsker Dahlia Sheindlin.

- For å vekke apatiske velgere roper alle så høyt de kan, sier hun.

Advarer mot nasjonalist

Både venstresiden og de religiøse advarer mot nasjonalisten Avigdor Liebrman som leder russer-partiet Israel Beiteino, som nå er landets tredje største parti.

Gideon Levy skriver i en av Israels største aviser, HaAretz, at om en som Liberman hadde fått plass i en regjering i Europa, ville Israel raskt brutt båndene med denne regjeringen. Libermann og hans soldater bygger på hat mot arabere, hat mot demokrati, og stanken av nasjonalisme, rasime og blodtørst, i følge Levy.

- Dette er folk som ikke har Toraen, folk som vil ha sivile giftemål, og de vil ha butikker som selger svinekjøtt. De vil at yeshiva-studenter skal gå inn i hæren. Mitt hjerte er tungt, himmelen måtte forby folk å støtte dette partiet. Det er en utilgivelig synd å stemme på Libermann. Det er å støtte satan, sier Rabbi Ovadia Yosef, i det ultraortdotoxe partiet Shas.

Comback for Netanyahu

Det kan ligge an til at høyrepolitikeren Benjamin Netanyahu nok en gang bli israelsk statsminister. Noe som kan føre til at fredshåpet svinner.

Ti år er gått siden sist Likud-lederen forlot statsministerkontoret, etter å ha kommet på kant med de fleste innen israelsk politikk.

Med på flyttelasset fulgte også anklager om korrupsjon, skandalehistorier fra privatlivet og en særdeles temperamentsfull hustru nummer tre. Israelske sladrespaltister måtte med vemod erkjenne at det var slutt på moroa.

Gravla Oslo-avtalen

Norske fredsdiplomater i Midtøsten som fortsatt var i sving på midten av 1990-tallet, så tidlig hvilken skjebne Oslo-avtalen ville lide dersom Netanyahu kom til makten.

– Jeg tør knapt tenke tanken, medga en av dem da NTB noen uker før valget i 1996 luftet tanken om en mulig seier for Netanyahu.

Pessimismen var vel begrunnet, og da Likud-lederen pakket sammen tre år senere, var Oslo blitt et skjellsord og mistilliten mellom partene komplett.

Selvbedrag

Med Netanyahu blir det i alle fall slutt på selvbedraget, konstaterer den israelske kommentatoren Gideon Levy, som mener at Kadima og Arbeiderpartiet står for mye av den samme politikken, men pakker den inn i fredsretorikk.

Søndag understreket Netanyahu at han vil ikke gi Golanhøydene tilbake til Syria.

– Golan vil aldri bli delt igjen, Golan vil aldri falle igjen, Golan vil forbli vårt, sa Netanyahu da han besøkte området søndag.

Dødsskvadron

Sist Netanyahu var statsminister, sendte han en dødsskvadron etter Hamas-leder Khaled Meshaal, som ble overfalt på åpen gate i Amman og fikk dødelig gass sprøytet inn i øret.

Meshaal havnet på sykehus og var i ferd med å dø da rasende jordanske myndigheter, med god støtte fra USA, tvang Netanyahu til å skaffe motgift.

Netanyahu ga etter, Meshaal kviknet til igjen og Hamas er i dag sterkere enn noensinne. Snart møtes de to mennene trolig til ny dyst.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt