Tiårets nazi-rettssak i Tyskland preges av skandaler

De tyske etterforskerne tror det er en dårlig spøk. De håper at videoen de fant i nazigruppens nedbrente hus skal inneholde verdifulle spor.

I stedet sitter de og ser på en bisarr historie om, av alle ting: Den rosa panter. Men de skjønner snart at hovedpersonen i denne videofilmen er svært ulik den harmløse filmfiguren alle kjenner: Han er nynazist – og massemorder.

Den hjemmelagde propagandafilmen viser nemlig den populære tegneseriefiguren med bilder av til da uoppklarte drap.

Sjokkerte politifolk ser gjennom bilder av blodige dødsofre, av patroner fra nylig avfyrte våpen – bilder som er tatt før etterforskerne kom til åstedet og fant de drepte. Det er bilder som bare kan være tatt av morderne selv.

Langsomt går det opp for politifolkene at de sitter med løsningen på Tysklands største mordgåte det siste tiåret.

«Kebabdrapene»

Tilståelsesvideoen fra nynazistene Uwe Mundlos og Uwe Böhnhardt er et sjokk for politiet.

I årevis har tyske justismyndigheter famlet i blinde i denne saken. Den startet i september 2000 med drapet på Enver Şimşek, en 38 år gammel tyrkisk innvandrer som drev en liten blomsterforretning i Nürnberg. Han ble drept med åtte skudd fra to pistoler.

Året etter ble ytterligere tre tyrkere myrdet, også de innehavere av små forretninger.

Drapene skjer på så ulike steder som Nürnberg, Hamburg og München. Men selv om mønsteret er det samme, står politiet maktesløst. Og de ser ingen sammenheng mellom de fire ugjerningene.

Det som etter hvert blir betegnet som «Kebab-drapene» forblir uoppklart.

Spillet er slutt

Helt frem til våren 2006 fortsetter innvandrerdrapene. Og selv om tallet på ofre er steget til ni, ser tyske myndigheter ingen grunn til å etterforske saken som en mordserie med rasistisk motiv.

De enkelte delstater jobber separat med sakene, og politiet tror det kan være snakk om hevndrap i forbindelse med narkotikahandel eller spillegjeld.

Men i de høyreekstreme miljøene verserer en uhyggelig nazirock med refrenget «ni drepte er ikke nok».

Vi må helt frem til høsten 2011 før den grusomme sannheten kommer på bordet.

Nynazistene Uwe Mundlos og Uwe Böhnhardt begår et bankran i byen Eisenach i det sørøstlige Tyskland, og politiet kommer på sporet av dem. Men da politifolkene lokaliserer dem i en campingvogn, velger de å ta sitt eget liv.

Først da blir altså den store mordgåten løst, og noen dager senere melder et tredje medlem av gruppen, den 38 år gamle Beate Zschäpe, seg for politiet.

Den store skandalen

Avsløringene utløser en bølge av sjokk og vantro – ikke bare her i Tyskland, men også i utlandet. Ikke minst er reaksjonene sterke i Tyrkia, der åtte av ofrene kommer fra.

«Hvordan er det mulig at en nynazistisk gruppe gjennom mange år systematisk dreper innvandrere uten at tyske myndigheter griper inn?», spør tyrkiske medier.

Det skal snart vise seg at det meste har sviktet under etterforskningen. En av de fremste kjennerne av de høyreekstreme miljøene her i Tyskland, den tidligere politimannen Bernd Wagner, sier det slik:

– Denne gruppen av nynazister var kjent av tyske myndigheter allerede på 1990-tallet, og jeg advarte om at de før eller senere ville utføre kriminelle handlinger. Men mine advarsler ble ikke tatt på alvor, sier han til NRK, før han fortsetter.

– I ettertid er det blitt avslørt en skandaløs mangel på effektivitet hos våre justismyndigheter, til tross for at de har fått store ressurser for å bekjempe høyreekstrem vold.

• Les: Vil forby tyske høyreekstreme etter arrestasjon

Nynazister på statslønn

Blant de mange avsløringene i saken var et ytterst kritikkverdig samarbeid mellom den tyske etterretningen og deres informanter i nazimiljøene.

– Det er en kjent sak at politiet betaler nynazister for å skaffe kunnskap om virksomheten i disse miljøene, sier Wagner.

– Og de betaler godt, opptil 1000 Euro i måneden, uten at man vet om opplysningene har noen verdi. Det kan altså godt hende at nynazister blir lønnet av skattebetalernes penger uten at de gir informasjon av verdi. Det kan også hende at disse pengene brukes til å finansiere nynazistenes egen politiske virksomhet. Jeg for min del tror dessverre at begge deler skjer, sier han.

• Les: Skuldar politiet for å ha beskytta nynazistisk terrorgruppe

Hoderulling

«Kebabsaken» har ført til en omfattende gransking av tyske sikkerhetsmyndigheter – en prosess som har brakt store endringer i disse tjenestene.

• Les: Tyske myndigheter får sterkt kritikk etter høyreekstreme drap

Blant annet har avsløringene ført til at flere av toppene i den tyske etterretningstjenesten har fått sparken. Men Bernd Wagner er ikke imponert:

– Det største problemet er at de som jobber i disse miljøene er for fastlåst i gamle måter å tenke på. Fortsatt ser man på nynazisme som noe ressurssvake ungdommer driver med. Men i virkeligheten arbeider disse gruppene stadig mer langsiktig og strategisk. Helt siden den tyske gjenforeningen er problemene rundt høyreekstremisme blitt undervurdert, og selv en så stor og alvorlig sak som denne synes ikke å endre på dette, sier nynazisme-eksperten Bernd Wagner.

På tiltalebenken

Mandag starter rettssaken mot den eneste gjenlevende av nazigruppen NSU – den 38-år gamle Beate Zschäpe. Hun er tiltalt for medvirkning til 10 drap, to bombeaksjoner og 15 overfall og ran.
Med seg på tiltalebenken i Oberlandesgericht München har hun fire nynazister som er tiltalt for medvirkning.

Og opptakten til rettsprosessen har vært preget av en ny skandale. I første omgang ble ingen tyrkiske medier akkreditert til å dekke saken – til tross for at åtte av ofrene altså har tyrkisk bakgrunn. Men etter en politisk og juridisk oppvask er dette nå brakt i orden.

Dermed kan den mest oppsiktsvekkende kriminalsak her i Tyskland det siste tiåret komme opp til doms. Og mye står på spill. Det handler om tilliten til at tyske myndigheter er i stand til å beskytte sine borgere – også dem som har et utenlandsk opphav.