Saudi-Arabia hevder de har kuttet kraftig i henrettelser

Når det gjelder henrettelser har Kina, Iran og Saudi-Arabia i årevis ligget på topp. Men nå har saudierne registrert det laveste antallet henrettelser på mange tiår. I 2019 var tallet 184, men i fjor falt det ned til 27 henrettelser. Det er en nedgang på 85 prosent, skal vi tro landets menneskerettighetskommisjon.

Amnesty positiv – med forbehold

– Hvis statistikken stemmer, er det selvfølgelig svært gledelig. Vi må håpe at dette blir en varig situasjon, og ikke bare en følge av korona-begrensninger for straffegjennomføring i 2020.

Det sier generalsekretær John Peder Egenæs i Amnesty Norge. Han sier det ikke er grunn til å betvile tallene. Samtidig trekker han frem at det saudiske rettssystemet er notorisk vilkårlig og urettferdig.

– Det er riktignok ingen snakk om at de skal være mer tilbakeholdende med å henrette personer av politiske årsaker.

Midlertidig stans i henrettelser

Nedgangen i henrettelser skyldes både koronapandemien, og et uoffisielt moratorium. Det betyr en midlertidig stans i henrettelser for ikke-dødelige lovbrudd, som for eksempel narkotikaforbrytelser.

Brudd på Saudi Arabias strenge narkolover har kostet over 300 dødsdømte livet de siste fem årene, ifølge menneskerettighetsorganisasjonen Reprieve. De fleste av drepte kommer fra fattige land i Asia.

Saudi-Arabia har i årevis henrettet folk ved halshugging på torg rundt omkring i landet. De har ment at de bestialske henrettelsene har virket avskrekkende, og derfor hatt allmennpreventiv effekt. Hvorfor endrer de da plutselig praksis?

Del av imagebygging

Det er landets omstridte kronprins, Mohammed bin Salman, som står bak disse endringene.

Selv om faren hans formelt er konge, er det den unge kronprinsen som i praksis styrer det søkkrike landet.

35 år gamle 'MBS', som han kalles av mange i Midtøsten, har tatt en rekke grep for å endre omdømme til landet sitt. Spesielt i kjølvannet av den internasjonale fordømmelsen etter drapet på den saudi arabiske journalisten Jamal Khashoggi i 2018.

Regimekritikeren ble lokket til Saudi Arabias konsulat i Istanbul og drept på bestialsk vis.

PR-hjelp fra Jennifer Lopez

Etter drapet har Saudi-Arabia brukt utallige millioner på en armé av PR-rådgivere, skriver avisen Independent. Deres jobb er å pusse det internasjonale imaget til både kronprinsen og kongeriket hans. Kjente influensere, og amerikanske underholdningsartister har flokket til ørkenlandet for å promotere det som et turistvennlig sted. Artister som Enrique Iglesias, 50 Cent og David Guetta har alle holdt konserter i det eneveldige monarkiet.

Det oljerike kongedømmet vil investere over 500 milliarder kroner i den internasjonale sport- og underholdningsbransjen, ifølge Human Rights Watch. De mener MBS gjør dette for å dekke over menneskerettighetsbruddene i Saudi-Arabia.

Trump: – Vil ikke miste Saudi-Arabia

Den ambisiøse kronprinsen har også brukt svimlende summer på å pleie forholdet sitt til president Donald Trump. Han har inngått milliardkontrakter med amerikanske våpenprodusenter, ifølge den utgående amerikanske presidenten.

Pengebruken har kjøpt kronprinsen god beskyttelse. I boken til den anerkjente gravejournalisten Bob Woodward kom det frem at Trump skrøt av å ha 'reddet skinnet' til kronprinsen under Khashoggi-dramaet, ved å la være å kritisere ham direkte.

– Saudi-Arabia kjøper masse fra oss, jeg vil ikke miste dem, sa Trump på et av sine folkemøter i 2019, til stor jubel fra tilhengerne sine.

Men nå som Joe Biden overtar er Saudi-Arabia ett av de landene i Midtøsten som frykter nye tider. Biden vil revurdere det historiske forholdet USA har hatt til Saudi-Arabia. Han har også signalisert å stille landet til ansvar for menneskerettighetsbrudd.

Det er derfor ikke utenkelig at Saudi-Arabia endret sin omstridte henrettelsespraksis blant annet for å blidgjøre den nye presidenten i USA.

Flyvende taxier

Men kronprinsen gjør mer enn å hamstre våpen og lokke amerikanske artister til landet sitt. Han har lagt svært svulstige planer for landet sitt under merkenavnet 'Vision 2030'.

De neste ni årene skal Saudi-Arabia moderniseres. Utenlandske investorer skal lokkes. Og, landets økonomi skal bli mindre avhengig av oljevirksomhet. Oljen står for nesten 90 prosent av inntektene til kongedømmet. Til sammenligning utgjør oljen rundt 20 prosent av den norske stats inntekter.

Det lukkede landet skal åpnes opp. Turister skal lokkes til nye feriedestinasjoner.

Saudierne planlegger en høyteknologisk megaby på størrelse med Belgia.

Kystbyen Neom vil ligge innerst i Rødehavet. Her fristes besøkende med flyvende drone-taxier, kunstig regn i ørkenen, og en menneskeskapt måne som vil lyse opp megabyen om natten. I tillegg skal området huse 'The Line', en by som går langs en rett linje på 170 kilometer, tvers gjennom ørkenen.

Prislappen på den gigantiske visjonen til kronprinsen: 4000 milliarder kroner.

Det er nesten halve oljefondet vårt.

Litt lettere å være kvinne

Som del av de sosiale reformene opphevet kronprinsen loven som nektet kvinner å kjøre bil. Han åpnet også for at kvinner kunne gå på konsert, sportsarrangement og kino, få utstedt pass og reise utenlands uten godkjennelse fra en mannlig verge.

Disse endringene i et av verdens mest konservative land ville vært utenkelige for bare få år siden. Støttespillere av kronprinsen mener han tar Saudi-Arabia, sakte, men sikkert, i riktig retning. De mener han har svekket de ultrakonservative og religiøse kreftene i landet.

Det er store endringer på gang i Saudi-Arabia. Men når det gjelder likestilling har landet en veldig lang vei å gå. Landet havner nesten på bunn i likestillingsindeksen til Verdens økonomiske forum, på 146. plass knapt foran land som Tsjad, Pakistan og Jemen.