Så lenge Aleksandr (18) har levd, har Putin hatt makten

I Russlands nest største by St. Petersburg møter vi Aleksandr Kostin. Han er 18 år og har akkurat begynt å studere til dataingeniør.

Så lenge han har levd, har Vladimir Putin vært landets leder.

Kostin er kanskje ikke en helt typisk russisk ungdom, for han har begynt å sette seg litt inn i den politiske situasjonen i landet. Han har bestemt seg for å stemme for første gang i livet i parlamentsvalget i helga.

Studenten vet ikke helt hvilket parti han skal velge. Han vet bare at det ikke blir Putins støtteparti.

– Jeg skal delta. Hvis en person ikke stemmer, så er det en stor fare for at den stemmen blir brukt til å støtte for eksempel regjeringspartiet Forent Russland. Det er ikke riktig, sier Kostin til NRK.

Blant studentens venner er det ikke mange som interesserer seg for politikk. De fleste tviler på at valgene i Russland blir gjennomført på en rettferdig måte.

– Mange holder seg unna politikken, de engasjerer seg ikke. Mange er nøytrale. De liker det ikke, de tror at valg uansett blir forfalsket, sier 18-åringen.

Han har liten tro på at det blir endringer i Russland som følge av valget.

– Nøytrale og passive unge

Den uavhengige forskeren Andrej Kolesnikov ved Carnegie i Moskva sier til NRK at unge russere deltar mye sjeldnere i valg enn den voksne generasjonen.

– De skjønner ikke helt hvorfor man trenger disse valgene og hvorfor de må stemme, forklarer han.

Sosiologiske undersøkelser viser at unge russere er opptatt av å skaffe seg en god jobb og leve et godt liv. I Russland er det ofte staten som kan tilby gode karrierer.

– Et flertall av de unge russerne forholder seg nøytralt til myndighetene og til politikken, de er likegyldige og passive, sier forskeren.

Kolesnikov understreker at et mindretall av de unge støtter liberale og demokratiske ideer. Noen støtter også opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj, som sitter fengslet.

Ved forrige parlamentsvalg, i 2016, deltok 47,8 prosent av de stemmeberettigede, viser tall fra Den sentrale valgkommisjonen som Interfax offentliggjorde.

Som regel stemmer enda færre unge i valg. Ved presidentvalget i 2018 deltok bare 8 prosent av 18-åringene, og 15 prosent av 25-åringene. Det viser tall fra det statlige meningsmålingsinstituttet VTsIOM, ifølge RIA Novosti.

Putin kan sitte til 2036

I fjor forandret det russiske parlamentet grunnloven, slik at president Putin i teorien kan sitte helt til 2036. Det var mulig fordi hans støtteparti Forent Russland har mer enn to tredeler av plassene i forsamlingen.

De siste årene har Forent Russland blitt mindre populært. Derfor tror noen eksperter at regjeringspartiet får litt færre plasser i dette valget. Kommunistpartiet er nest størst, og ligger an til å få noen flere representanter.

Men presidenten er optimist:

– Jeg håper veldig på at Forent Russland vil beholde sin posisjon slik at det kan ta de avgjørelsene som er nødvendige for landet, sa Putin nylig.

Forsker Kolesnikov sier at disse forandringene ikke er veldig viktige. De tre andre partiene i parlamentet er opposisjonspartier bare i navnet. I alle viktige saker støtter de president Putin, understreker han.

Bare ett ekte opposisjonsparti

Russiske myndigheter stemplet organisasjonene til opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj som ekstremistiske tidligere i år. Dermed ble de også forbudt.

Nå er det i virkeligheten bare ett lite opposisjonsparti som er igjen i valgkampen. Det heter Jabloko, eller «eplet» på norsk.

Lederen for partiet, Nikolaj Rybakov, sier til NRK at han tror russere nå er klare til å stemme for forandringer.

Men han frykter at også dette valget kommer til å bli preget av valgfusk.

– Hvis valgdeltakelsen er lav, så vil forfalskningene ha stor betydning. Hvis mange deltar, så vil forfalskningene ha mindre betydning, sier Rybakov.

• Les også: Her kjemper tre menn med samme navn, kort hår og skjegg om velgerne