Hopp til innhold

Russland vurderer å trekke seg fra avtalen om stans i atomprøvesprengninger

Ledelsen i den russiske nasjonalforsamlingen vil vurdere å trekke tilbake landets forpliktelse til prøvestansavtalen for atomvåpen, opplyser forsamlingens leder.

Vladimir Putin

Russlands president Vladimir Putin.

Vurderingen skal skje på det neste planlagte møtet, sier Vjatsjeslav Volodin, president for statsdumaen i Moskva. Det skriver Reuters.

Det dreier seg om den såkalte prøvestansavtalen, også kalt CTBT-avtalen. Denne avtalen ble vedtatt i 1996, og er en avtale som forbyr atomprøvesprengninger.

Russland har både signert og ratifisert avtalen. 187 av verdens land har undertegnet avtalen, men det gjenstår ratifisering fra åtte nøkkelland, blant dem Kina, USA og Israel.

Ved å skrive under på avtalen godkjenner landet et forbud mot alle typer kjernefysiske prøvesprengninger.

Russlands president Vladimir Putin og statsdumaens formann Vyacheslav Volodin deltar på et møte i Kreml i Moskva, Russland 31. juli 2023.

Russlands president Vladimir Putin og statsdumaens formann Vjatsjeslav Volodin. Her på et møte i Kreml i sommer.

Foto: Reuters

Huitfeldt: – Svært bekymringsfullt

Utenriksminister Anniken Huitfeldt sier det er svært bekymringsfullt at Russland sender signaler om å trekke seg fra prøvestansavtalen.

– Norge tar sterkt avstand fra Russlands uansvarlige retorikk om kjernevåpen, som vi også nylig uttrykte i FNs hovedforsamling, sier hun.

Norge har en særlig rolle i arbeidet med kjernefysisk nedrustning og forbudet mot atomprøvesprengninger. Under FNs høynivåuke i New York i september startet Norge sammen med Panama et toårig verv for å sikre at prøvestansavtalen skal kunne tre i kraft.

Anikken Huitfeldt

Norges utenriksminister Anniken Huitfeldt.

Foto: Terje Pdersen / NTB

Foretatt vellykket test av «neste generasjons» atomvåpen

Volodins kommentarer kommer etter at president Vladimir Putin torsdag åpnet muligheten for at Russland kunne gjenoppta atomtesting og påpekte at USAs senat ennå ikke hadde ratifisert CTBT-avtalen.

– Teoretisk sett kan jeg trekke tilbake ratifiseringen, sa Putin torsdag.

Putin hevdet også at Russland hadde foretatt en vellykket test av det som ble omtalt som «neste generasjons» atomvåpen.

Presidenten refererte tilsynelatende til krysserraketten Burevestnik, som skal ha en atomreaktor om bord. Raketten antas å ha svært lang rekkevidde og skal kunne utstyres med både konvensjonelle stridshoder og atomvåpen.

Les også Verden slik Putin ser den nå

Putin står på et podium og peker utover i salen.

– Ikke noe som truer russisk eksistens nå

Putin var derimot noe tilbaketrukket da han fikk spørsmål fra tidligere Kreml-rådgiver og sikkerhetspolitiske kommentator Sergej Karaganov om ikke det er aktuelt å endre doktrinen i retning av forkjøpsangrep med atomvåpen.

– Hvorfor endre? Jeg ser ikke noe behov for det, sa Putin.

Presidenten refererte til nåværende doktrine, som går ut på at det er to situasjoner som kan utløse bruk av russiske atomvåpen.

1: Hvis noen angriper Russland med atomvåpen.

2: Hvis den russiske statens eksistens på andre måter er truet.

Putin nevnte også vanlige våpen som eksempler på hva som kan true landet, ikke bare kjernefysiske våpen.

Han la til at det ikke er noe som truer den russiske statens eksistens akkurat nå, og at han ikke tror at noen kommer til å bruke atomvåpen mot Russland nå.

Russland med testfelt i Nordishavet

Russland bruker Novaja Semlja i Arkhangelsk oblast i Nordishavet som testfelt for flere av sine atomvåpen.

Fra 1955 til 1990 ble det foretatt 132 prøvesprengninger på Novaja Semlja.

Forsvarsminister Sergej Sjojgu besøkte testfeltet på Novaja Semlja i Nordishavet i august. Han fløy i helikopter over stedet sammen med Aleksej Likatsjov, sjefen for Rosatom.

Området er nokså nær norskegrensa og Norge følger nøye med på hva som foregår i Novaja Semlja.

– Det vil alltid være en bekymring knyttet til hendelser med reaktordrevne våpensystemer. En ulykke innebærer fare for lokale radioaktive utslipp, sier sjef for Etteretningstjenesten, Nils-Andreas Stensønes til The Barents Observer.

Sjef for Etterretningstjenesten Nils Andreas Stensønes

Sjef for Etterretningstjenesten Nils Andreas Stensønes. Han følger nøye med på aktiviteten i Novalja Zemlja.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Ifølge nettstedet har det vært hyppig aktivitet i området den siste tiden, med blant annet omfattende oppbygging av infrastruktur og bygninger i Pankovo-teststedet i Novaja Semlja.

Det er stråling til luft- og havmiljø som bekymrer nordmenn denne høsten.

– Dette er en veldig farlig utvikling, sier Frederic Hauge, leder av Bellonastiftelsen i Oslo, til The Barents Observer.

Hauge har jobbet med atomsikkerhetsprosjekter i Nordvest-Russland siden de siste årene av Sovjetunionen.

Han tror det er en opplagt grunn til hvorfor Novalja Zemlja blir brukt som testområde.

– Hele øygruppen er stengt og ingen utenforstående kan få uavhengig informasjon om hva som skjer. Ikke minst informasjon om tester og ulykker som forårsaker radioaktive utslipp.

SISTE NYTT

Siste nytt