Russiske Bellona-medarbeidere frykter for familien

Stemningen er spent i det lille møterommet på et hotell i Litauens hovedstad Vilnius.

Denne byen har blitt et tilfluktssted for mange russere som har blitt tvunget til å forlate sitt hjemland i forbindelse med at Russland angrep Ukraina.

Blant disse er russiske medarbeidere i miljøstiftelsen Bellona. NRK får være med når de skal diskuterer veien videre etter at organisasjon ble erklært uønsket i Russland.

Noen av dem ønsker ikke å bli filmet av NRK.

De fleste er redde for hva som vil skje med deres nærmeste som fortsatt er i Russland.

– Hva kommer til å skje med mine slektninger i Russland? De kan bli utsatt for husransakelse. Jeg har mor, far, søster, sier mannen (36) med den grønne hettegenseren alvorlig til NRK.

For farlig å reise hjem

Før det blir et maktskifte i Russland vil ikke 36-åringen dra til hjemlandet.

Det er rett og slett for farlig. Nå har risikoen økt flere gnager.

– For den russiske staten er jeg en ekstremist. Jeg blir truet med kriminell etterforskning og sannsynligvis med fengsel bare fordi jeg har arbeidet for Bellona.

Da russiske myndigheter i går satte Bellona på lista over uønskede organisasjoner, syntes de fleste av de ansatte at det var ganske ubegripelig.

I begrunnelsen het det blant annet at «miljøorganisasjonen er en trussel mot det russiske samfunnet og landets sikkerhet». Det fikk de ansatte til å le:

– Det er en absurd og uforståelig påstand. Hvordan kan en liten gruppe på ti mennesker true den russiske samfunnsorden og Russlands eksistens? spør mannen retorisk.

– Det er naturligvis utrolig tullprat, avslutter han.

Han viser til at Bellona i flere tiår har arbeidet med viktige miljøsaker i Russland. Derfor oppleves det som nå skjer svært bittert.

– Tilbake i Stalin-tiden

Ksenia Vakhrusheva (37) ønsker å stå fram med navn og bilde.

Hun forlot Russland i 2014, hvor hun aktivt jobbet mot Putins regime. Allerede da så hun mange tegn til regimets innstramminger.

Hun vil heller ikke reise tilbake til hjemlandet i frykt for å bli ilagt store bøter og et mulig utreiseforbud. 37-åringen sier også at hun kan bli dømt til fengsel i inntil 6 år.

– Jeg ser på det som fullstendig absurd. Jeg forstår ikke hvordan Russland kan ha kommet hit i det 21. århundret.

Vakhrusheva mener at situasjonen har blitt katastrofalt mye verre i dag og sammenligner det med tiden under Joseph Stalin.

– Nå vender vi nok en gang tilbake til Stalin-tiden, da folk ble dømt til 25 år i fengsel for andre meninger. Alle organisasjoner som uttaler seg mot partiets linje blir forfulgt, ja, det er fullstendig retur til fortiden.

Hun håper at det ikke vil vare i 70 år slik Sovjetunionen gjorde, men at det bryter sammen mye før.

Samtidig påpeker hun at det ikke kom helt overraskende at Bellona ble satt på lista over uønskede organisasjoner. Det samme har skjedd med andre grupperinger som blir sett på som en trussel mot myndighetene.

Spørsmålet mange stiller seg er om det kan ha sammenheng med at 15 russiske diplomater har blitt erklært som uønskede i Norge, anklaget for spionasje?

– Jeg tror at det kan ha vært et påskudd til å erklære Bellona for uønsket, sier Vakhrusheva. Men hun er rask til å understreke at hun ikke kan vite det.

Oskar Njaa leder Bellonas Russland-avdeling. Han sier at det blir viktig å sørge for at de ansatte nå får gode arbeidsforhold utenfor Russland, slik at de kan fortsette med miljøarbeidet som de har holdt på med i 30 år inne i Russland.

Men det er klart at det har blitt vanskeligere for organisasjonen å følge med på det som skjer i Russland, ettersom det er ulovlig for russere å samarbeide med Bellona.

– Det er klart at vår aktivitet nå regnes som ulovlig av russiske myndigheter, det er alvorlig, sier Njaa.

Den tidligere ubåtoffiseren som ble fengslet

NRK reiser videre til Bellonas kontor i Vilnius, der vi treffer Aleksandr Niktin.

Han er tidligere russisk ubåtoffiser, og var sentral i Bellonas kartlegging av farlig atomavfall ved Nordflåtens anlegg på Kolahalvøya. På slutten av 1990-tallet ble han fengslet på grunn av dette, men ble til slutt frifunnet.

Han sier at Bellona nå mister mange av sine kontrakter i Russland fordi det blir straffbart for russiske borgere å samarbeide med organisasjonen.

Det er også uklart hva som vil skje med resten av atomavfallet i nord, nå som den utenlandske støtten til oppryddingsarbeidet har stanset.

– Russiske myndigheter sier at de vil ordne opp i dette selv, men det tviler jeg på at de klarer, sier Niktin.

Han påpeker at Bellona har mistet mye av kontrollen med det som skjer i nord etter at krigen i Ukraina begynte.