Fersk russisk lærer: – En million rubler ga meg en god start

Tenk deg å flytte til et sted der det ikke er signal på mobiltelefonen.

Og der et dårlig internett fungerer av og til hvis du i det hele tatt har råd til å betale for det.

Slik er det på det lille stedet Bolsjaja Tikhaja i regionen Altai i Øst-Sibir. Her bor det 100 personer med stort og smått.

Det er tre timers kjøring på dårlig vei til nærmeste tettsted med litt størrelse.

Hit kom den ferske læreren Julia Skorykh (31) for knapt ett år siden.

Da hadde barneskolen på stedet vært stengt i ett år.

– Pengene var avgjørende

Skorykh innrømmer at hun neppe hadde vært i Bolsjaja Tikhaja hvis det ikke hadde vært for det statlige russiske programmet for nyutdannede lærere.

Det frister med en million rubler til dem som vil binde seg til å arbeide fem år på små steder i utkantstrøk.

– Jeg har allerede brukt millionen. Men hvordan er min hemmelighet. Jeg vil ikke si mer, men jeg hadde veldig bruk for den. Det er en god start, sier den unge læreren.

En million rubler tilsvarer 150 000 norske kroner. Det virker kanskje ikke som en veldig stor sum for norske lærere. Men i Russland ligger en vanlig lærerlønn på mellom 4000 og 5000 norske kroner i måneden. Og da blir nok en million rubler ganske fristende.

Brønn og tak

Da det ble klart sist sommer at Bolsjaja Tikhaja skulle få en ny lærer, måtte skolebygningen pusses opp.

Kommunen fant penger til nytt tak, fordi det gamle ikke lenger var tett. Det ble boret en brønn og lagt inn vann.

– Hvilken lyd er først i ordet «gora» (fjell), spør lærer Skorykh elevene i det lille klasserommet.

De fire elevene i første klasse svarer unisont. Fjerdeklassingen behøver ikke svare på noe så enkelt. Neste skoleår skal det komme flere førsteklassinger.

Elevene sier at de liker best å skrive, tegne og gjøre lekser. De er litt sjenerte i klassen, men stemninger blir lettere når de får servert pannekaker til lunsj.

Da kommer det historier om hvordan de bader i elva om sommeren, og guttene skryter av hvor store fisker de tar der.

Den eldste eleven er glad for at han igjen kan gå på skole på hjemstedet. Tidligere måtte han bo på internatskole et annet sted.

– Vanskelig med jobb

Det er ikke så mye folk og virksomhet å se på dette stedet. De fleste livnærer seg med småbruk. Regionen er også kjent over hele Russland for å produsere god honning.

Noen menn er i gang med å kutte opp tømmer på et lite sagbruk. En av dem forteller at det ikke er lett å finne arbeid på stedet.

– Folk reiser herfra. Mange har allerede reist. Det er ikke jobb å få, sier Viktor Novikov. Men han understreker at det er viktig å få skolen i gang igjen.

Før den nye læreren kom, var det snakk om å legge ned hele skolen for godt.

Ambisiøs lærer

Etter lærerskolen arbeidet Julia Skorykh noen år i en barnehage i regionhovedstaden Barnaul. Men hun sier at hun trives godt ute i distriktet.

– Det er fint her. Jeg har kjempegode naboer, alle innbyggerne her er hyggelige, sier den unge læreren.

Det følger et hus med jobben. Men Skorykh vil ikke invitere oss inn. Hun sier at hun ennå ikke har fått alt i orden. Huset har fungert fint gjennom en lang og kald vinter.

Men det er elevene hun helst vil snakke om.

– Vi har en vennlig stemning i klassen. Av og til er jeg lærer, andre ganger er jeg en venn, også er jeg en som hjelper.

Den unge læreren har ganske store ambisjoner på vegne av barna, selv om skolen er på et lite sted.

– Jeg ønsker veldig å få barna opp på et nytt nivå, slik at de kan delta i konkurranser lokalt eller nasjonalt. Det vil være interessant for barna og hyggelig for meg som lærer hvis de deltar i noe slikt, sier lærer Julia Skorykh i Bolsjaja Tikhaja i Altai i Øst-Sibir.