Konflikten mellom president Traian Basescu og statsminister Calin Popescu Tariceanu har vart i to år og nådde sitt foreløpige høydepunkt ved parlamentets beslutning sist torsdag om å suspendere presidenten.
Det skjedde med et overraskende stort flertall; 322 stemte for å avsette ham og bare 108 støttet ham. Men Basescu nektet å bøye seg for vedtaket, og derfor måtte forfatningsdomstolen gripe inn.
Den godkjente at parlamentet suspenderte Basescu og innsatte senatspresident Nicolae Varaoui fra det sosialistiske opposisjonspartiet PSD i embetet inntil det blir holdt folkeavstemning 20. mai.
Rumensk politikk lammes
Basescu nekter i prinsippet fortsatt å gå av. Dersom han hadde trukket seg etter parlamentsvedtaket, ville det straks ha blitt utskrevet nyvalg.
Nå vil hele prosessen bli tynt ut ved en folkeavstemning. Basescu kan likevel la være å gå av, selv om han sier at han vil trekke seg "i løpet av fem minutter" dersom folkeavstemningen går ham imot. Da må det antakelig et nytt presidentvalg til.
Det betyr at rumensk politikk fortsatt er fullstendig lammet, særlig forholdet til EU, som Romania sammen med Bulgaria ble medlem av ved årsskiftet.
Konsekvenser for EU
Det er dette som gjør denne saken til noe mer alvorlig enn den politiske operette som vi har sett så mange av i denne del av Europa. Skadevirkningene er ikke begrenset til Romania, men får konsekvenser for EUs arbeide.
Det var atskillig tvil i Unionen om de også skulle ta inn Romania og Bulgaria etter at Polen, Ungarn, Slovakia, Tsjekkia, Slovenia og de baltiske var blitt medlemmer.
I Brussel mente byråkratene at de hadde mer enn nok med å fordøye så mange nye, og rumenerne og bulgarerne lå på en rekke avgjørende felter langt bak sentraleuropeerne.
Mye korrupsjon
Særlig bekymringsfullt er korrupsjonen i de to land.
Hvilket som er verst av dem kan diskuteres, men begge kommer meget høyt på listen over de stater i verden som har mest korrupsjon.
Under kommunismen var det også mye korrupsjon, men den ble tolerert så lenge det var partimedlemmer som nøt godt av den. For selv om folk flest visste at apparatsjikene stakk pengene i sine egne lommer og ellers sørget for seg og sine, var det ingen uavhengig presse som kunne avsløre svineriet.
Risikabelt å være graverjournalist
Etter kommunismens fall var det mange journalister som drev såkalt graverjournalistikk, men det var meget risikofylt.
Mange ble myrdet av leiemordere som mafiaen stilte til disposisjon for folk som ikke tålte medienes skarpe søkelys.
EU krevde skikkelig opprydding før de to land kunne bli medlemmer, og det ble sendt anti-korrupsjonseksperter fra både Brussel og de enkelte medlemsland. Men det har åpenbart ikke hjulpet mye.
Ingen demokratisk revolusjon
Basescu er et godt, men slett ikke eneste eksempel på at de demokratiske krefter lærte raskt av de gamle kommunister som lenge beholdt grepet om makten i Romania. Nå kalte de seg riktig nok sosialister og sosialdemokrater.
Men det er ikke lenger noen tvil om at det som skjedde i Romania på slutten av 1989, da Nicolae Ceausescu og hans hustru ble myrdet etter at de flyktet fra gatekampenes Bucuresti, ikke var noen demokratisk revolusjon, men et statskupp.
Selv om det var en utrenskning av folk i det fryktede hemmelige politi, Securitate, og mange av Ceausescus nærmeste forbundsfeller måtte gå, så var det gamle maktapparatet inntakt med Ion Iliescu som leder, og de var altså ingen noviser i korrupsjon.
De borgelige ikke bedre
Dette trodde opposisjonen de skulle rydde opp i, men det var et fromt og naivt ønske. For de borgelige som i perioder fikk president- og regjeringsmakten, var ikke det spor bedre.
Det gjaldt begge de to partier som utgjør den nåværende regjering, demokratene og de nasjonalliberale. Heller ikke det ungarske mindretallsparti gikk fri.
Det konservative parti, som har ført an i kampanjen mot presidenten, har en formann, Dan Voilescu, som kontrollerer et medieimperium og karrer til seg hvor han kan komme til.
"Vesten er ikke bedre"
I rumensk politikk er det vanskelig å finne noen med helt rene hender. Men rumenerne svarer at vi i vest ikke skal være så høye på pæra.
Korrupsjon er jo ikke noen ukjent praksis i de gamle EU-land, som Siemens-skandalen i Tyskland viser.
Franskmennene, som er det folk rumenerne føler seg mest i slekt med, har hatt en rekke store korrupsjonsskandaler som har involvert folk helt til topps i maktapparatet. Det har den modige korrupsjonsjegeren Eva Joly avslørt, og hun måtte ha livvakter for å beskytte seg.
En autoritær type
Traian Basescu er åpenbart verken verre eller bedre enn andre rumenske politikere, men han har en folkelig utstråling som gjør ham populær selv om hans lederstil er meget autoritær.
Han regjerer slik han som marinekaptein i kommunisttiden tid styrte sitt skip ”Independententa” (Uavhengighet) og hadde kommandoen over 400 mann.
Hans motstandere sier han blander seg for mye opp i regjeringens politikk og at han har brukt det hemmelige politi til å avlytte statsråder og andre politikerw som ikke har danset etter hans pipe.
En fikser
At Basescu ver hvordan han skal ordne opp for seg og sine, demonstrerte da han da han var rumensk handelsrepresentant i Antwerpen. Da kom han hjem med den dyreste Audi.
Som statssekretær i transportministeriet sikret seg han seg en av de beste villaer i Bucurestis beste strøk, og da han ble transportminister etter valget i 1996, var det ingen ende på de fordeler han skaffet seg og sin familie.
At Traian Basescu skulle opptre helt annerledes som president, var det naivt å vente. Han er en fikser.
Vanlige folk liker ham
Nå er altså Basescu blitt så forhatt blant politikerne at selv parlamentarikere som ellers ikke kunne tåle hverandre, samlet seg om et imponerende mistillitsvotum.
Et så stor flertall er det nesten ingen såkalt god sak som har fått i parlamentet.
Men vanlige folk liker ham, selv om de vet han er korrupt og autoritær. De liker at han svinger pisken over statsminister, statsråder og parlamentarikere.
Skjørtejeger for homsene
Selv Basescus toleranse for homofile har ikke skadet ham i vanlige menneskers omdømme, og det er oppsiktsvekkende i et land der homofile er like ille ansett som sigøynere og jøder.
I de fleste tidligere kommunistland pågår det i dag en ondsinnet kampanje mot homofile, ofte aktivt støttet fra regjeringshold og de nasjonale kirker.
Polen og Romania er verst. Det gir begge land problemer i forhold til EU som ikke vil akseptere diskriminering på grunn av kjønn, seksuell legning eller rase.
Rumenerne vet at Basescu er litt av skjørtejeger, så derfor har det ikke lykkes hans fiender å stemple ham som homse.
Man kan mene hva man vil om Romanias president, men fargerik er han.