Hopp til innhold

Ross Perot er død

Han var en kjent forretningsmann som utfordret USAs politiske etablissement og prøvde å bli president. 24 år før Donald Trump var Ross Perot nær ved å lykkes.

Ross Perot

Ross Perot var som Donald Trump, motstander av frihandelsavtalen med Canada og Mexico, Nafta. Her vitner han mot avtalen i Kongressen i 1993.

Foto: John Duricka / Ap

Født 27. juni 1930 i Texarkana i Texas som sønn av en bomullsmegler ble Ross Perot på 1960- og 70-tallet symbolet på en ny type Texas-milliardærer.

Der delstaten tidligere hadde vært kjent for brautende kveg- og olje-baroner, slo Perot seg opp ved å levere datatjenester til helsevesenet gjennom sitt selskap Electronic Data Systems (EDS).

Bladet «Fortune» hadde i 1968 Perot på forsiden med tittelen «Den raskeste, rikeste texaneren».

«On Wings of Eagles»

Perot ble for alvor kjent etter at han i 1979 sto bak det som er blitt kalt tidenes største fengselsflukt.

Etter at to EDS-ansatte var fengslet i Iran rett før den iranske revolusjonen på grunn av en kontraktstvist, organiserte Perot en redningsaksjon for å få dem ut av fengselet.

Han leide inn en tidligere spesialsoldat kjent som «Bull» Simons og sammen med en gruppe EDS-ansatte reiste de til Iran.

Der klarte de å få de to EDS-fengslede ut av fengsel, sammen med rundt 10.000 andre fanger.

Historien ble kjent verden rundt da Perot leide inn den berømte forfatteren Ken Follett til å skrive om flukten.

Resultatet ble boken «On Wings of Eagles» som kom ut i 1983) og på norsk fikk tittelen «På ørnevinger».

Vietnam-veteraner

Etter at Perot i 1984 solgte selskapet sitt til General Motors i 1984 for 2,4 milliarder doller, en enorm sum på den tiden, begynte han å engasjere seg mer politisk.

Først engasjerte han seg for det han mente var amerikanske soldater som fortsatt var fanger i Vietnam, ett tiår etter at krigen var over.

Engasjementet førte til et dårlig forhold til texaneren George H.W. Bush etter at sistnevnte tok over som president i 1989.

Perot engasjerte seg også mot den første golfkrigen i 1991, da USA ledet en koalisjon for å kaste irakiske styrker ut av Kuwait.

George H.W. Bush, Ross Perot og Bill Clinton

George H.W. Bush, Ross Perot og Bill Clinton under en av debattene i 1992.

Foto: Marcy Nighswander / AP

Ledet på meningsmålingen

20. februar 1992 sto Perot frem på «Larry King Live» på CNN og sa at han ville stille som uavhengig kandidat ved høstens presidentvalg.

Han fikk raskt både mye oppmerksomhet og stor oppslutning og i juni 1992 ledet han foran Bush og Bill Clinton med 39 prosent av stemmene.

På det tidspunktet mente mange kommentatorer at Perot kunne komme til å vinne valget, men krangler mellom Perot og hans valgkampmedarbeidere svekket oppslutningen hans

I midten av juli var han tilbake på «Larry King Live» og sa at han ikke ville stille likevel.

1. oktober kastet han seg igjen inn i valgkampen igjen og han fikk delta i debattene sammen med Bush og Clinton.

Der fremsto han som en annerledes politiker som viste grafer om hans hovedsak, budsjettunderskuddet.

Resultatet var at han i valget fikk 18,9 prosent av stemmene, langt bak Clintons 43,0 prosent og Bush' 37,4 prosent.

Det var den høyeste andelen en uavhengig kandidat hadde fått ved et presidentvalg noen gang.

Mange republikanere anklaget etter valget Perot for å ha «stjålet» stemmer fra Bush, og dermed sørget for at Clinton vant valget.

Ross Perot

Mot slutten av valgkampen i 1992, 16. oktober, kjøpte milliardæren Perot seg en halvtimes sendetid på riksdekkende TV for å snakke om sine ideer.

Foto: Ap

Prøvde igjen i 1996

Fire år senere, ved valget i 1996, kastet Perot seg igjen inn i presidentkampen.

Den gang fikk han imidlertid bare 8,4 prosent, langt bak Bill Clintons 49,2 og Robert Doles 40,7 prosent.

Etter valgnederlaget i 1996 trakk Perot seg mer og mer ut fra politikken. Han engasjerte seg først og fremst mot frihandel og mente av USA burde si opp Nafta-avtalen med Canada og Mexico.

I 2017 hadde han ifølge Forbes en formue på 4,1 milliarder dollar, noe som gjorde ham til USAs 167. rikeste mann.

Han døde i Dallas tirsdag 9. juli, 89 år gammel. Han etterlater seg konen Margot, fem barn og en flokk barnebarn.

SISTE NYTT

Siste nytt