Rohingyaene - et uønsket folk

Leger uten grenser offentliggjorde mandag en liste over ti humanitære kriser som de mener har blitt oversett av media og omverden.

På toppen av lista er den paradoksale skjebnen til Rohingya-folket fra Burma.

Som muslimer, er de uønsket av det buddhistiske militærregimet i Burma. Som utlendinger, de er uønsket i muslimske Bangladesh.

• Les: Ti glemte humanitære kriser

– Noe av det verste jeg har sett

Over 200.000 mennesker fra Rohingya-folket lever i midlertidige leirer og slumlandsbyer i Bangladesh.

– Det er helt klart en av de verste leirene jeg har sett, sier styreleder i Leger Uten Grenser, Kyrre Lind til NRK.no.

Han har ved flere anledninger besøkt flyktningsleiren Kutupalong i nærheten av Cox's Bazar, 300 kilometer sør for Dhaka i Bangladesh.

– De bor ekstremt tett i forhold til mange av flyktningsleirene jeg har vært i Asia og Afrika, sier Lind.

• Les: - Ingen olje, ingen bistand
  

– Uverdige forhold

Rundt 28 000 «offisielle» flyktninger bor i to overfylte flyktningsleirer i Bangladesh.

Lite tilgang på rent vann og dårlige santitetsforhold i leirene fører til en mye høyere risiko for sykdommer som malaria og diaré.

Tragisk nok er disse rohingyaene blant de mer heldige.

I en ring av leirhytter som omfavner de offisielle leirene, bor det nemlig rundt 200 000 rohingyaer. Disse har flyktet fra den samme forfølgelsen som de offisielle flyktningene.

Men som uoffisielle flyktninger har de ingen tilgang til helsetjenester og er sårbare for utnyttelse og vold.

– Disse menneskene bor under helt uverdige forhold. Når det regner, blir hele leiren full av søl og gjørme, sier Lind.

(Saken fortsetter under bildet)

Lavest på rangstigen

Blant den generelle bangladehiske befolkningen er rohingyaene regnet for å være lavest på rangstigen.

Ettersom de er papirløse må de ta til takke med tungt dagarbeid for minimalt lønn. Mange jobber som sykkeldrosje, i jordbruk eller innen konstruksjonsarbeid som å bygge hus og grave grøfter.

– Dessuten er det en misnøye blant befolkningen, ettersom de frykter at rohingyaene kan ta deres jord og ressurser, sier Lind som påpeker at Bangladesh er et lite land arealmessig.

• Les: Leger uten grensers rapport om Rohingya-folket

Takket nei til 183 mill i bistand

Regjeringen i Bangladesh har flere ganger blitt kritisert for behandlingen av rohingyaene. Landbruks- og matminister Adbur Razzaque har flere ganger gitt uttrykk for sin misnøye med flyktningene.

– De [rohingyaene] skjemmer Bangladeshs image i utlandet. Fattigdomsproblemet i Cox Bazar-distriktet har blitt verre på grunn av dem, sa han ifølge Democratic Voice of Burma.

I mai avviste bangladeshiske myndigheter en 183 millioner kroners-hjelpepakke fra FN som skulle bekjempe fattigdom i distriktet Cox Bazar, hvor flertallet av rohingyaene bor.

– De ønsker ikke å gjøre det attraktivt for flere å komme over grensen til Bangladesh, sier Lind.

Bangladesh er et land med en voksende økonomi og har hatt en positiv utvikling de siste årene.

– Men det er helt uakseptabelt at politikk skal være til hinder for bistand, sier Lind.