Flom, storm og brann – slik ser verden ut etter det dramatiske væråret 2019

Årets verste naturkatastrofer tok livet av mer enn 4570 mennesker og kostet minst 140 milliarder dollar. Det kommer til å bli enda verre, advarer klimaforskerne.

Virvelvind tar tak i aske og glør etter skogbranner i California.

15 KLIMAKATASTROFER: Her kan du se bilder av naturkatastrofene som tok flest liv og gjorde størst skade i 2019.

Foto: David Mcnew / Reuters

En ny rapport fra den britiske, tverrkirkelige bistandsorganisasjonen Christian Aid har identifisert de 15 største naturkatastrofene i 2019.

Klimaforskere knytter alle sammen opp mot menneskeskapte klimaendringer. Katastrofene på listen er de som har kostet flest menneskeliv og gjort størst skade.

To katastrofer skiller seg ut fordi de kostet så ekstremt mange flere liv enn de andre.

Flommene nord i India og Bangladesh tok livet av 1900 mennesker, mens syklonen Idai raserte bygninger og førte til flom og skred som tok livet av 1300 mennesker i Mosambik, Zimbabwe og Malawi.

Ødelagte hus i Beira i Mosambik etter syklonen 17. mars 2019

Ødelagte hus i Beira i Mosambik etter syklonen 17. mars 2019. 1300 mennesker omkom som følge av stormen som rammet Zimbabwe, Malawi og Mosambik.

Foto: Social Media / CARE INTERNATIONAL/JOSH ESTEY

– Det mest tragiske med klimaendringene er at de rammer de fattigste og mest sårbare hardest, på tross av at det er vi som har gjort minst for å forårsake dem, kommenterer Adelle Thomas, direktør ved The Climate Change Research Centre ved universitetet på Bahamas og en av hovedforfatterne av FNs klimapanels sjette rapport.

Naturlig nok er det orkanen Dorian, som parkerte seg over Bahamas i 40 timer i september og tok livet av 673 mennesker, som har gjort størst inntrykk på Thomas.

– Orkanen Dorian var uheldigvis ingen isolert hendelse. En rekke orkaner de siste årene har resultert i ødeleggelser uten sidestykke over hele Karibia.

Ekstreme ødeleggelser

Hver av naturkatastrofene i Christian Aids rapport har kostet minst 1 milliard dollar i tapte verdier. Sju av dem kostet hver mer enn 10 milliarder dollar. Men beregningene av tap er undervurderte, fordi de kun lister forsikrede verdier, og ikke teller uforsikrede verdier eller tapt produktivitet.

Mens de fattigste landene tapte flest menneskeliv, var det rike land som Japan og USA som fikk de største materielle tapene.

Tyfonen Hagibis kostet Japan 15 milliarder dollar, og flommene i Midtvesten i USA kostet 12,5 milliarder. Aller mest har California tapt – verdier for 25 milliarder dollar ble ødelagt i de mange skobrannene som herjet den amerikanske delstaten.

Professor i global miljøpolitikk, Doreen Stabinsky ved College of the Atlantic, mener rapporten er en viktig advarsel om de betydelige menneskelige og økonomiske kostnadene som bare kommer til å øke hvis vi ikke slutter med fossile brensler.

– Det er ikke rart at ungdom verden over tar til gatene og krever at vi lager en bedre fremtid, der vi gjør akutte tiltak for å stoppe utslippene som fører til disse ødeleggende katastrofene.

En mann går i ruinene av hus etter orkanen Dorian på Bahamas

Orkanen Dorian stod over Bahamas i nesten 40 timer i september. 673 mennesker omkom i stormen, mens verdier for 11,4 milliarder dollar gikk tapt.

Foto: Marco Bello

Skyldes klimaendringer

Klimaforsker ved Meteorologisk institutt, Rasmus Benestad, samtykker i konklusjonen i rapporten, som peker på menneskeskapte klimaendringer som medvirkende årsak til det dramatiske væråret 2019.

– Ja, i 2019 har vi sett spesielt dramatiske naturkatastrofer og dårlig vær sammenlignet med tidligere år. Rapporten til Christian Aid er en nyttig oversikt for å forstå rekkevidden av dem, sier Benestad til NRK.

Benestad forklarer at det er både kjente fysiske årsaker og statistiske bevis for at været blir mer ekstremt på grunn av drivhusgassene vi slipper ut. En sterkere drivhuseffekt fører til høyere temperatur, som fører til mer fordampning, som fører til endringer i vannets kretsløp.

– Vi ser at mengden vanndamp i atmosfæren er noenlunde stabilt, og det betyr at det også må regne mer når fordampningen øker. Vi ser også tendenser til at det regner over et mindre område på kloden. Det betyr at der det regner er regnet enda mer intenst.

Dajing town is seen damaged and partially submerged in floodwaters in the aftermath of Typhoon Lekima in Leqing

Dajing i Kina lå under vann etter at tyfonen Lekima rammet landet i august. 101 mennesker mistet livet i uværet.

Foto: China Stringer Network / Reuters

Benestad ser bevisene i de statistiske målingene – flere nye rekordhøye temperaturer og nedbørsmengder enn vi kunne forvente dersom klimaet hadde vært stabilt.

– Når vi ser på hele kloden og på mange ulike måledata, ser vi et nytt mønster som blir synlig i jordens værstatistikk. Det er dette som er klimaendringene.

Benestad synes det er viktig å legge til at værvarslingene har blitt så gode nå at det heldigvis ikke er så mange som blir drept av uvær som det ellers ville blitt.

SISTE NYTT

Siste nytt