Raketten Obama ikke ville ha

Da romfergen Columbia brant opp med tap av sju liv i 2003 var Nasa klar over at de trengte en ny måte å komme seg opp i rommet på. Løsningen ble det såkalte «Constellation-programmet.».

Det var president George W. Bush som gikk god for programmet. Da var det ikke bare snakk om å få amerikanske astronauter opp i rommet, men tilbake til månen.

Da president Barack Obama fikk servert anslag for hvor mye det faktisk ville koste, stoppet han hele prosjektet.

SLS blir født

Den nye måneraketten heter SLS. Det står for «Space Launch System». Av kritikerne ble den raskt omdøpt til «Senate Launch System».

Flere mektige politikere i den amerikanske Kongressen var mildt sagt ikke med på laget da «Constellation» ble kansellert. De hadde Nasa-sentre og industrier i sine hjemstater som ble direkte berørt.

De fikk gjennom en lov som påla Nasa å bygge det som skulle bli SLS. Det var en arvtaker etter komponentene som skulle brukes i «Constellation».

Det Obama ville ha

På det tidspunktet president Obama kansellerte «Constellation» var det private selskapet SpaceX klare til å skyte opp sin gjenbrukbare rakett Falcon 9. En rekke andre seriøse private aktører arbeidet også med romprogrammer.

Obama ville at de private skulle levere tjenester til Nasa. Samtidig skulle organisasjonen utvikle teknologi som kunne gjøre romfart sikrere og rimeligere.

Det ble et slags kompromiss. De mektige politikerne fikk beholde SLS og romfartøyet Orion. De private fikk noen midler over Nasa-budsjettet for å kunne levere tjenester i framtiden.

Hva SLS er

SLS blir av kritikerne kalt «teknologi fra 1970-tallet».

– Det var som om Nasa fikk ordre om å trykke aviser i en verden med høyhastighets bredbånd, skriver den anerkjente romfartskommentatoren Eric Berger.

En romrakett består enkelt sagt av motorer og tanker. Motorene får SLS fra de pensjonerte romfergene. Den har fire motorer som alle har blitt brukt gjentatte ganger på romferger.

De to store hjelperakettene er forlengede versjoner av hjelperakettene romfergene brukte.

Tankene er litt større utgaver av tankene romfergene hadde spent fast til buken.

Alt blir kastet

SpaceX har til nå sendt opp sin gjenbrukbare rakett 172 ganger. Samtidig utvikler selskapet den mye større gjenbrukbare raketten Starship. Første oppskytning til rommet er ventet i år, sa grunnlegger Elon Musk i Stavanger, mandag.

Av alt som sto på oppskytningsplattform 39B ved Kennedy romfartssenter mandag morgen denne uken er det nesten ingen ting som kommer tilbake.

Faktisk blir hele SLS kastet i sjøen bare minutter etter start. Det eneste som overlever ferden til månen er romfartøyet Orion på toppen. Selve fartøyet vil ikke bli brukt igjen, men planen er å gjenbruke noen spesielt verdifulle deler.

Enorme kostnader

SLS skulle egentlig står klar for første oppskytning i 2016. Utviklingsproblemer har kostet tid og mye penger. Det ble tidligere anslått at utviklingskostnadene over ti år har vært 23 milliarder dollar.

En annen måte å se på det, er hva det koster for hver oppskytning. Nasa selv opplyste tidligere i år at den egentlige kostnaden for hver av de fire første oppskytningene er 4,1 milliarder dollar.

Samtidig opplyste Nasa at de totale kostnadene fram til 2025 vil være 93 milliarder dollar.

Kan ikke nå månen uten SpaceX

Raketten SLS vil ikke være i stand til å lande mennesker på månen. Det er nødvendig med et eget landingsfartøy. Nasa har ikke fått nok penger til å utvikle dette fartøyet.

Et slikt fartøy er akkurat det SpaceX tester ut nå. Starship er bygd for å kunne lande på både månen og planeten Mars. Selskapet har fått en kontrakt av Nasa, akkurat slik president Obama hadde ambisjoner om.

Planen nå er å bruke en spesiell måneversjon av Starship. Den vil møte Orion i bane rundt månen. Astronautene vil flytte seg over og lande på månen. Starship vil føre dem tilbake til Orion.

Første ferd til månens overflate vil være den tredje ferden med SLS. Nasa mener det kan skje i slutten av 2025.