Optimistisk Biden tok farvel etter 50 år

– Jeg har hatt den ære å tjene som deres president. Jeg elsker jobben, men jeg elsker landet mitt mer, sa avtroppende president Joe Biden.

– Vi elsker Joe, ropte salen mens de holdt opp plakater og ønsket presidenten velkommen med stående applaus.

– USA, jeg elsker deg, svarte Biden fra talerstolen, tidlig tirsdag morgen norsk tid.

Det var en preget president som talte til forsamlingen etter å ha tjent partiet i over 50 år. Han har vært president, visepresident og senator.

– Jeg har gjort mange feil i min karriere, men jeg har gjort mitt beste.

– I 50 år ga jeg både hjerte og sjel til nasjonen. Og jeg har fått støtten til det amerikanske folket i retur, sa Biden fra talerstolen.

– Våre beste dager er ikke bak oss, men foran oss, sa Biden.

Biden benyttet anledningen til å komme med stikk til konkurrenten Donald Trump, som han slo i presidentvalget i 2020, og kalte ham en «taper» og en «dømt forbryter».

Presidenten sa at amerikanerne må ta vare på demokratiet ved å avgi sin stemme i november.

– Er dere klare for å stemme på frihet? Er dere klare for å stemme på demokrati og Amerika? Vi reddet demokratiet i 2020. Nå må vi redde det igjen i 2024. Makten, historien og fremtiden er i deres hender, sa han.

– Demokratiet har bestått, demokratiet har levert og nå må demokratiet ivaretas, sa Biden.

Hyllet sin etterkommer

Landsmøtet til Det demokratiske partiet skal både takke av president Joe Biden, som ikke lenger er kandidat ved presidentvalget i november.

Og det skal juble for visepresident Kamala Harris, som skal forsøke å sikre fire nye år i Det hvite hus for Demokratene.

– Det å velge Kamala er den beste avgjørelsen jeg har tatt i hele min karriere, sa Biden i avskjedstalen.

– Hun er tøff, erfaren og har enorm integritet. Hun vil bli en president våre barn kan se opp til, som blir respektert av verdensledere, en vi alle kan være stolte av og som vil sette sitt preg på USAs fremtid, fortsatte Biden.

Arvtakeren dukket uventet opp på starten av møtet for å takke av sin sjef.

– Joe, vi takker deg for ditt historiske lederskap, din livslange tjeneste for nasjonen og for alt du fortsetter å gjøre. Vi er evig takknemlige overfor deg, sa Kamala Harris.

Presidenten med avskjedstale

På forhånd var det knyttet stor spenning til hva Joe Biden kom til å si i avskjedstalen, gitt at planen var å stille til gjenvalg i november.

81-åringen var partiets presidentkandidat helt frem til 20. juli, men etter det som ble betegnet som en katastrofal debattopptreden mot konkurrenten Donald Trump, slo panikken inn i Det demokratiske partiet.

Mange tvilte på om Biden ville klare å vinne over Trump, som han gjorde i 2020.

Velgernes entusiasme over et nytt oppgjør mellom to gamle mennene var lav og meningsmålingene begynte å peke i feil retning.

Til slutt trakk han konklusjonen partiet ønsket og overlot stafettpinnen til sin visepresident.

Mener Harris kan vinne

Tdiligere utenriksminister, senator og førstedame Hillary Clinton takket Joe Biden for å ha brakt anstendighet, verdighet og kompetanse tilbake i Det hvite hus.

Hun håper at USA er rede til å velge sin første kvinnelige president.

Clinton, som var partiets presidentkandidat i 2016, men tapte for Donald Trump, tror Harris klarer å sprenge «glasstaket» hun selv ikke klarte.

Også nåværende førstedame Jill Biden ga sin fulle støtte til Kamala Harris og hennes visepresidentkandidat, Tim Walz.

– Vi skal kjempe og vinne sammen, sa Jill Biden.

Selv lovet presidenten å bli den beste frivillige valgmedearbeideren som Harris/Walz kom til å ha.

Tre presidenter – samme konflikt

På torsdag skal Kamala Harris runde av landsmøtet med sin hovedtale.

Selv om hun akkurat nå seiler på en bølge av entusiasme, er det flere skjær i sjøen. Ett av de største er krigen på Gazastripen.

Blant partiets tungvektere som skal snakke til 5000 partidelegater og millioner av TV-seere de neste dagene, er Bidens forgjengere Barack Obama og Bill Clinton.

Obama og Clinton hadde begge Israel-Palestina-konflikten på sitt bord. Begge hadde ambisjoner om å løse den, men måtte forlate Det hvite hus med uforrettet sak.

Biden, som er en av USAs mest erfarne utenrikspolitikere, har de siste månedene prøvd å finne en vei ut av det nåværende uføret.

Det Hamas-ledede angrepet mot Israel 7. oktober i fjor og Israels brutale gjengjeldelseskrig truer stabiliteten i hele regionen.

Utenriksminister Antony Blinken forsøker iherdig sammen med arabiske allierte å få de stridende partene med på våpenhvile, basert på planen som president Biden la frem 31. mai.

Blinken mener dette kan være siste sjanse til å få de over 100 israelske gislene ut i live. Flere av dem er amerikanske statsborgere.

De over 40.000 palestinerne som har mistet livet i krigen og de forferdelige livsvilkårene til de gjenlevende på Gazastripen opprører mange, også i USA.

Et parti i spagat

USA har helt siden Israels opprettelse i 1949, vært landets nærmeste politiske og militære allierte. Dette uansett hvem som har hatt makten i Det hvite hus.

For Demokratene er situasjonen vanskelig.

Flere av partiets ledende politikere er amerikanske jøder, som Senatets leder Chuck Schumer. Samtidig har de også representanter med palestinsk eller arabisk bakgrunn.

Partiet trenger å vise seg som et samlet parti, oppildne sine partimedlemmer, lokke tilbake skuffede Israel-kritiske velgere på venstresiden og samtidig ikke støte fra seg velgere med et mer tradisjonelt Israel-syn i midten.

Mange arabisk-amerikanske velgere truer med å stemme blankt eller å la være å stemme hvis ikke Kamala Harris korrigerer kursen.

Det kan koste henne og partiet seieren i viktige vippestater, hvor presidentvalget i realiteten avgjøres.

– Jeg vil se henne ta et standpunkt og gjøre noe annerledes enn hva vi har sett med Biden, sier Tatiana til NRK.

Hun er bosatt i Naperville i Illinois og kommer fra en kristen palestinsk familie som måtte flykte i 1948, under det palestinerne kaller «katastrofen».

Sammen med rundt 15.000 andre demonstranter er Tatiana på plass for å legge press på den nye presidentkandidaten.

Aktivistene krever et skifte i Israel-politikken, med stans av den amerikanske våpen- og pengestøtten som de hevder finansierer folkemord og stans av den israelske okkupasjonen av de palestinske områdene.

– Jeg vil gjerne stemme på henne. Jeg avskyr Trump og alt som følger med ham. Men jeg må se Kamala Harris gjøre noe for å støtte palestinerne, og jeg har ikke sett det ennå.

– Derfor er jeg her, desperat etter at hun kan gjøre det, fordi jeg ikke vet hva jeg skal gjøre ellers, sier Tatiana og ler litt av seg selv.

Frykter bråk

Det er planlagt propalestinske demonstrasjoner hver dag under landsmøtet.

Arrangørene lover at demonstrasjonene skal foregå fredelig. Likevel er det satt i verk store sikkerhetstiltak.

Frykten er at protestene skal utarte til rene gateslag, som i 1968. Også da holdt Demokratene landsmøtet i Chicago, midt under Vietnamkrigen. Men en forskjell fra da til nå, er at partiet og landet ikke er like splittet.

Omar, som bor i Texas, har reist til Chicago for å delta i anti-krigsprotestene.

Han mener Harris, selv om hun regnes for å tilhøre partiets venstreside, deler synspunktene til den etablerte politiske eliten.

– Hun har sagt at krigen bør stanses, at det bør inngås våpenhvile, men det er ikke klart om hun vil slutte å sende bomber til Israel.

– Det er ikke klart om hun vil slutte å forsvare Israel eller gi Israel ryggdekning i FN slik at de kan fortsette med å bryte menneskerettighetene, sier Omar til NRK.

Han mener det Harris sier er «marginalt bedre enn Republikanerne», men at «handlingene er de samme som Republikanerne».

– Jeg vil ikke stemme på henne med mindre hun endrer sin politikk. Målet er ikke at Trump skal vinne. Målet er at Demokratene skal innse at de ikke kan ta stemmer for gitt, sier Omar.