Hopp til innhold

Blinken: Netanyahu har akseptert eit kompromissforslag

Netanyahu har akseptert eit forslag frå USA som skal føre partane nærmare ei våpenkvile. Men dette er truleg ikkje eit sprang mot ei ny våpenkvile, ifølge ein forskar.

U.S. Secretary of State Antony Blinken visits Israel

USAs utanriksminister Antony Blinken møtte Israels president Isaac Herzog i Tel Aviv måndag.

Foto: Kevin Mohatt / Reuters

Israels statsminister Benjamin Netanyahu har gått med på eit forslag frå USA, som skal føre Hamas og Israel nærmare ei konkret avtale om våpenkvile.

Det varsla USAs utanriksminister Antony Blinken på ein pressekonferanse måndag kveld. Han kallar forslaget eit «bruforslag», og har no spelt ballen over til Hamas.

– No er det nødvendig at Hamas også akseptere bruforslaget, seier Blinken.

Det nøyaktige innhaldet i bruforslaget er førebels ikkje kjend.

Netanyahu skal ifølge Blinken også vere klar til å sende eit ekspertlag til Qatar eller Egypt for å ferdigstille prosessen om ei våpenkvile.

Trur ikkje Hamas aksepterer forslaget

Jørgen Jensehaugen er seniorforskar ved fredsforskingsinstituttet Prio og har følgt Midtausten tett i nesten tjue år. Han meiner at det hastar å få ei våpenkvile på plass.

– Det har jo komme fram at Netanyahu personleg har komme med tilleggskrav, som gjer at våpenkvileforhandlingane har kollapsa, seier Jensehaugen.

– Dette bruforslaget frå USA skal liksom ligge eit stad mellom Israels nye krav, og det partane i praksis hadde blitt einige om frå før, legg han til.

Jørgen Jensehaugen

Prio-forskar Jørgen Jensehaugen har følgt Midtausten i nesten tjue år.

Foto: ISMAIL BURAK AKKAN / NRK

Jensehaugen meiner det er lite truleg at Hamas kjem til å akseptere dette bruforslaget.

– Det var vanskeleg å komme i mål med det opphavlege våpenkvileforslaget. Så at Hamas, etter at Israel no har drepe leiaren deira, plutseleg skal akseptere eit forslag som i større grad er i Israels retning, er vanskeleg å sjå for seg, seier han.

– Så dette verkar ikkje som eit reelt steg vidare mot ein våpenkvile?

– Nei, eigentleg ikkje. Det er jo eit steg framover frå at det plutseleg blei vanskelegare, men ikkje frå sånn som det såg ut for ei veke sidan, seier Jensehaugen.

Han trur at USA med dette legg opp til å plassere skulda på Hamas, dersom vegen vidare mot ei våpenkvile ikkje fører fram.

– Kanskje siste sjanse

Blinken møtte Netanyahu tidlegare måndag.

– Møtet var positivt og vart gjennomført i god ånd, sa Blinken etter møtet.

Det kjem fram i ei utsegn frå kontoret til statsministeren kort tid etter møtet, skriv nyheitsbyrået Reuters.

Møtet med den amerikanske utanriksministeren varte i tre timar, ifølge utsegna.

I tillegg til Netanyahu var forsvarsminister Yoav Gallant og president Isaac Herzog til stades.

Møtet var eit ledd i forhandlingane om våpenkvile i Gaza.

– Dette er kanskje siste sjanse til å få gislane heim og til å få på plass ei våpenkvile, sa Blinken då han møtte Herzog.

– Står langt frå kvarandre

Utanriksminister Espen Barth Eide (Ap) seier at norske styresmakter veit mykje om kva som skjer i forhandlingane, fordi dei snakkar med forhandlarane.

– Ein står langt frå kvarandre. Det har blitt offentleg kjend dei siste dagane at det er ganske stor spenning mellom den israelske forhandlingsdelegasjonen og Netanyahu, sa han i måndagens Dagsnytt 18.

Espen Barth Eide 16.08.2024

Utanriksminister Espen Barth Eide.

Foto: Hanna Johre / NRK

Også Eide peiker på at USA må legge press på Israel for at ei våpenkvile skal føre fram.

– For nå kan ein ikkje vente lenger, fordi heile regionen no held pusten, seier Eide.

– Akkurat no verkar det som at det er Netanyahu-regjeringa som held igjen og faktisk legg til nye krav, som deira eigne forhandlarar seier er umogleg å få gjennomslag for. Men overordna har både Hams og Israel eit ansvar for å lykkes, seier han.

Den førre våpenkvila var i slutten av november i fjor. Då lauslét Hamas 105 av deira gislar, medan Israel lauslét 240 fengsla palestinarar.

Ifølge Israel blir framleis 111 gislar held av Hamas på Gazastripa. Dei antar at 39 av desse er døde, skriv BBC.

Demonstranter protesterer mot Netanyahu-regjeringas krigføring og krever at de får på plass en våpenhvile som får gislene hjem.

Demonstrantar protesterer mot Netanyahu-regjeringas krigføring og krev at de får på plass ei våpenkvile som får gislane heim.

Foto: JACK GUEZ / AFP/NTB

Eide seier at Noreg er tydelege overfor Hamas på at gislane må bli lauslatne.

– Me er veldig konsekvente på at desse gislane aldri skulle ha blitt tatt, og at dei skulle ha blitt utlevert med ein gong. Me har formidla både den beskjeden og meir konkrete beskjedar tidlegare, seier Eide.

Netanyahu med nye krav

USAs president Joe Biden sa sundag at ein avtale «framleis er mogleg», og var optimistisk til forhandlingane. No seier utanriksminister Blinken at det kan vera siste sjanse, men Hamas og Israel ueinige i kven som hindrar våpenkvila.

Hamas har sagt at avtaleforslaget USA la fram i mai er akseptabelt for dei. Dei israelske forhandlarane har i fleire månadar forsøkt å få statsminister Benjamin Netanyahu til å gå med på den avtalen, ifølge israelske medium.

Men no skal han, ifølge israelske medium, ha lagt fram nye krav, som ikkje var ein del av den opphavlege avtalen. Hamas avviser dei nye krava til Netanyahu, og vil halda seg til avtalen USA la fram i mai.

Philadelphi-passasjen

Det er Philadelphi-passasjen, på grensa til Egypt, som Netanyahu vil halda fram med å ha kontroll på. Bilete er tatt i januar.

Foto: MAHMUD HAMS / AFP

Netanyahu vil mellom anna at grensa frå Gaza til Egypt – kalla Philadelfi-korridoren – skal forseglast. Det var aldri ein del av det amerikanske forslaget, og møter også motstand hos Netanyahus eigne forhandlarar, oppgir anonyme kjelder til The Times of Israel.

Mossad-sjef David Barnea og Shin Bet-direktør Ronen Bar skal vera blant dei som meiner at Netanyahus krav står i vegen for ei våpenkvile, ifølge lekkasjar i israelske medium.

– Det er nok ei eksempel på noko som har vore eit mønster i desse våpenkvileforhandlingane. At Netanyahu er mindre villig til å inngå ei våpenkvile enn rågivarane hans. Og at han personleg er eit av de store problema i forhandlingane, seier Jensehaugen til NRK.

På kva måte har det vore eit mønster tidlegare?

– Heilt frå våpenkvileforhandlingane starta, så har det vore gjentekne eksempel på at Netanyahu kjem med revidering og tilleggskrav. I tillegg til drapet på hamas-leiaren Ismail Haniyeh i Teheran, som fullstendig undergrava forhandlingane, seier Jensehaugen.

Det opphavlege forslaget til våpenkvileavtalen, forhandla i mai, gjekk ut på ei våpenkvile i tre fasar. Det skulle først vera ein stans i kampane i opp til seks veker, ei utveksling av israelske gissel mot palestinske fangar og naudhjelp skal inn på Gazastripa. Neste fase inneber ei meir permanent våpenkvile.

SISTE NYTT

Siste meldinger