USAs grunnlov fastslår i dag at presidentkandidater må være
født i USA og dessuten ha bodd på amerikansk område i minst 14 år før de tiltrer. Schwarzenegger, som ble født i Graz i Østerrike i 1947, er dermed ikke kvalifisert.
Ledende politikere som de tidligere utenriksministrene Henry Kissinger og Madeleine Albright har heller ikke hatt sjansen, fordi de var født utenlands, i henholdsvis Tyskland og Tsjekkoslovakia.
- Urimelig
Lederen for Senatets utenrikskomité, republikaneren Orrin Hatch, mener bestemmelsen er helt urimelig.
- Vår nasjon er bygd opp av innvandrere, og USAs historie er full av store patrioter som kom til verden utenfor landets grenser, sier Hatch.
Han peker på at kravet om amerikansk fødsel bare gjelder vervene som president og visepresident, og ikke andre poster i regjering eller nasjonalforsamling.
Ettertanke
Jubelen over Schwarzeneggers seier ved guvernørvalget natt til onsdag norsk tid, ble torsdag morgen etter hvert avløst av ettertanke: Hva er det egentlig mannen vil, og hva er det han står for politisk?
Schwarzenegger har nok å ta fatt på i USAs mest folkerike og velstående delstat. Staten har de siste årene slitt med
energikrise, et gigantisk budsjettunderskudd og økende
politikerforakt. Samtidig tror mange at hans egentlige og
endelige mål er Det hvite hus i Washington.
Forslag
Senatet skal nå ta stilling til et lovforslag som åpner for at folk som har vært amerikanske statsborgere i 20 år kan stille ved presidentvalg, uansett hvor i verden de måtte være født.
Et tilsvarende forslag ligger til behandling i Representantenes hus, men der er kravet til statsborgerskapets lengde satt til hele 35 år.
Selv om grunnloven blir endret, betyr det ikke nødvendigvis at veien til Det hvite hus ligger åpen for Arnold Schwarzenegger, sier amerikanske kommentatorer.
De peker på at muskelmannen og filmhelten flytter inn i guvernørboligen i California uten politisk erfaring i bagasjen, og tror han vil få problemer med å rydde opp i delstatens innfløkte affærer.
Samtidig mener de Schwarzenegger må få sjansen til å gjennomføre sitt program. Den nye guvernøren vil kutte i offentlige utgifter, fryse skattene og erstatte delstatens budsjettunderskudd på 99 milliarder dollar (687 milliarder kroner) med et budsjett i balanse.