Matt Damon, Cillian Murphy og Carey Mulligan. Det mangler ikke på store i stjerner på høye hæler og med nyskapende antrekk på festivalen i Berlin. I tillegg til glitter og glamour på den røde løperen, hadde festivalen politiske kontroverser lenge før den startet.
Flere regissører og skuespillere trakk seg på grunn av situasjonen i Gaza.
– Jeg har bestemt meg for å trekke min film «Athmospheric Arrivals» fra Berlinale Forum, skrev regissør Ayo Tsalithab på Instagram.
Også en del av festivalens medarbeidere deltok i en protestaksjon og krevde våpenhvile i Gaza.
Festivalen prøvde å bøte på kritikken ved å sette krigen i Midtøsten på filmprogrammet.
Filmen «No Other Land» har blant annet norsk produsenter. Den handler om ulovlige bosettinger på Vestbredden. Filmen er regissert av to palestinske aktivister og to israelske filmskapere. Den fikk mye oppmerksomhet under festivalen. Filmen vant flere priser, både publikumsprisen og prisen for beste dokumentarfilm.
– Verden kan ikke se bort fra de overgrepene som skjer på Vestbredden og bort fra denne filmen, sa jurylederen som delte ut prisen.
Mens regissør Basel Adra brukte takketalen til be Tyskland om stanse våpenleveranser til Israel.
På gallafesten lørdag kveld hadde flere av regissørene palestinaskjerf over dresser og ballkjolene. Mens oppfordringer om våpenhvile gikk igjen i takketalene.
Senegalesisk film fikk Gullbjørnen
Den gjeveste prisen Gullbjørnen for årets beste film, gikk til dokumentarfilmen «Dahomey». En dokumentarfilm om skatter stjålet fra Kongeriket Dahomey til Frankrike. Regissør Mati Diop snakket om hvor viktig det er å ta et oppgjør med kolonialismen
– Vi må kjempe mot effektene kolonialismen har på vårt land, sa den senegalesiske regissøren Diop da hun takket for den gjeve prisen i Berlin.
Den ble delt ut av årets juryleder Lupita Nyong'o. Da hun takket ja til vervet, sa jurylederen at hun ønsket flere afrikanske filmer på programmet.
IS-krigere i hovedkonkurransen
Programmet på årets festival domineres av filmer som belyser vanskelige temaer.
«Who do I belong to» er en annen norsk samproduksjon og viser en tunisisk bondemor som mister to sønner til ekstremisme. Regissør Meryam Joobeur har vokst opp i Tunisia. Et land som har fostret mange IS-krigere.
– Jeg var nysgjerrig på å utforske ideen om ekstremisme. Derfor har du historien om de to brødrene som blir med i IS. Men for meg var det mest interessante å finne roten til ekstremisme i familierelasjonene, forteller Joobeur til NRK.
Hun forteller at ekstremisme er noe man snakker mye om i Tunisia, det er hverken kontroversielt eller tabu.
– Folk jobber fortsatt med forstå dette fenomenet. De snakker om det for å forstå. Jeg tror filmen kan hjelpe til med å starte slike samtaler også andre steder, sier regissøren på den røde løperen foran Berlin Palast.
Selv om filmen ikke vant, er bare en nominasjon til en av verdens gjeveste filmpriser en seier i seg selv, fortalte hun.
Den unge regissøren ble inspirert til å lage familien på en kjøretur på den tunisiske landsbygda. Filmen er hennes første spillefilm, og ble ferdig bare uker før hun og crewet hennes spaserte oppover den røde løperen i Berlin.
Beste europeiske
Hvert år deles det også ut en Æresgullbjørn. Denne gikk i år til Martin Scorsese.
Dag Johan Haugeruds nye film «SEX» fikk prisen beste europeiske film i Panorama-programmet. Filmen er første del av en trilogi og har med Jan Gunnar Røise og Thorbjørn Harr i hovedrollene.
– Med «SEX» forsøker jeg å utforske seksualitet i vid forstand, men også åpne opp et rom for hva menn kan snakke om når det gjelder seksualitet, kjønn og identitet, sier Haugerud om filmen som har norsk premiere 1. mars.
Filmen vant to priser til, blant annet en pris delt ut av den katolske og den protestantiske kirken. «SEX» fikk prisen for å vise menneskelige handlinger som er er i tråd med bibelens evangelier