Dette er en utvikling som er blitt stadig mer tydelig etter at det nasjonalkonservative partiet PiS (Partiet for Lov og Rettferdighet) vant valget ifjor høst, med de identiske Kaczynski-tvillingene som frontfigurer.
Lech og Jaroslaw Kaczynski ble først kjent som barnestjerner i polsk film på 1960-tallet og var i 1980-årene med i Solidaritet, men ikke i noen fremtredende posisjoner.
Tapernes parti
Systematisk og dyktig har de styrket sin og partiets stilling. De feide i parlamentsvalget for ni måneder siden ut eks-kommunistene og slo deretter Donald Tusk i presidentvalget.
Det lyktes de med fordi sosialistene hadde viklet seg inn i en rekke korrupsjonsskandaler og ikke hadde tatt et skikkelig oppgjør med sin fortid. Tusk tapte fordi hans Europa- og businessvennlige parti var uspiselig for Polens bønder og de mange som hadde mistet jobben eller risikerte å gjøre det på grunn av EU-reformene. Det var taperne i det polske samfunn PiS klarte å mobilisere.
To tvillingbrødre på toppen
Mens Jaroslaw var partileder, kjørte han frem sin bror, Lech, som presidentkandidat. For ikke å ødelegge hans sjanser sa Jaroslaw at han selv ikke ville bli statsminister. Meningsmålinger dengang viste at flertallet av polakkene, også PiS-velgerne, syntes det ville bli for mye med to Kaczynski på toppen. Defor ble en mer anonym skikkelse, Kazimierz Marcinkiewicz, plassert i regjeringssjefposten.
Ingen nikkedukke
Meningen var at han bare skulle være en nikkedukke for Jaroslaw Kaczynski. Men det ble han ikke. Kazimierz Marcinkiewicz viste stadig større uavhengighet, og begerert rant over for Jaroslaw da statsministeren nylig utnevnte en finansminister uten å spørre ham og dessuten hadde et møte med opposisjonsleder Tusk.
En like viktig grunn til at han ble fjernet, var at han ble stadig mer populær blant velgerne. Det kunne Jaroslaw ikke tåle.
Anti-tysk og EU-fiendtlig
Marcinkiewicz forsøkte å gardere seg mot de nye regjeringspartnere som Jaroslaw hadde trukket inn for å få et solid flertall i nasjonalforsamlingen - Andrzej Leppers bondepopulistiske parti Samoobrana (Selvforsvar) og det høyreekstreme, nasjonalistiske partiet LPR (Ligaen for polske familier).
Lepper har et noe tvilsomt rulleblad fra kommunisttiden, og i de senere år har han ledet militante bondeaksjoner, blant annet sperret hovedveiene med traktorer og hestekjerrer.
Familie-ligaen har utmerket seg ved å være ekstremt EU-fiendtlig og anti-tysk, og har dessuten spilt på antisemittiske stemninger. Ligaen har fått betydelig støtte fra radiostasjonen Marja og TV-kanalen Trwam, som er så ekstremt antisemittiske og antieuropeiske at både den forrige og den nåværende pave kritiserte den.
Grumsete holdninger
Men også Kaczynski-brødrene og PiS har spilt på slike grumsete stemninger. De går inn for en "moralsk revolusjon" der det ultrakatolske og nasjonalistiske polske skal danne en forsvarsfront mot uheldig innflytelse fra det verdslige EU-Europa. De vil gjeninnføre dødsstraffen og synes det er helt i orden at pøbler slår ned homofile. Da Lech var borgermester i Warszawa, forbød han homofile å demonstrere og kalte dem "perverse".
Det blir mer og mer tydelig at et samfunns holdning til homofile er en viktig demokratitest. I diktaturer fra Hitler og Mussolini til Franco og Salazar ble homofile forfulgt. I Nazi-Tyskland ble de satt i kosentrasjonsleir med en rosa trekant på brystet, og mange av dem mistet livet.
Polen isoleres
Med slike ekstremistiske holdninger isolerer Polen seg mer og mer fra det nye EU-Europa. Selv i sentral- og øst-europeisk sammenheng skiller Polen seg ut, selv om vi så slike tendenser i Slovakia under Meciar og de også finnes i Ungarn og Tsjekkia.
For den intellektuelle og liberale del av Solidaritetsbevegelsen er dette en tragedie, men det er egentlig lenge siden de mistet illusjonene med folk som Kaczynski-tvillingene. Tidligere utenriksminister Geremek ble for eksempel stemplet som "u-polsk" fordi han hadde jødisk bakgrunn.
Tvisyn om jødene
I polsk historie går det to linjer, en liberal og demokratisk og en reaksjonær og nasjonalistisk. Det kommer ikke minst frem i forhold til jødene.
Det er helt galt å stemple polakkene som mer antisemittiske enn andre europeiske folk. Polen åpnet sine grenser for jødene den gang de ble forfulgt i resten av Europa, og under den annen verdenskrig var det mange polakker som med fare for sitt liv hjalp jøder.
Det skal vi ikke glemme, slik vi heller ikke skal glemme at polakker stod bak blodige pogromer (antijødiske voldshandlinger) både under og etter krigen. Men i rettferdighetens navn bør vi ta med at Kaczynski-brødrene har tatt avstand fra anti-semittisme og har gjort det klart at den slags ikke hører hjemme i Polen.
Beundrer diktatorer
Det har imidlerrtid ikke de to regjeringspartnere gjort. De fisker i rørt vann.Familie-ligaens leder, Roman Giertych, er visestatsminister og "oppdragelsesminister" (bl.a. med ansvar for skolene). Han unndrar seg ikke for å spille på antisemittiske og nasjonalistiske stemninger og beundrer i likhet med faren, Maciej Marian, diktatorer.
Giertych senior laget furore i det europeiske parlament nylig da han uttrykte beundring for diktatorer som Franco og Salazar og sa at Europa "savnet slike statsmenn", som bekjempet kommunisme og forsvarte katolske verdier.
Dette opptrinnet var skadelig for Polens internasjonale anseelse og skapte det helt feilaktige inntrykk at polakker er noen ordentlige tullebukker. Polen er et av de best utdannede, kunstnerisk mest kreative og mest demokratiske samfunn i Europa. Det var dette Polen Solidaritet kjempet for.
Tåler ikke humor
En nyttig test i et demokrati er om politikere tåler humor. Det sier mye om en politiker når han eller hun vil bruke rettsapparatet mot journalister, tegnere og forfattere som karikerer dem.
Da den tyske avisen taz (tageszeitung) brakte en satirisk artikkel om president Lech Kaczynski, reagerte denne i raseri. Det var snakk om å mobilisere rettsapparatet, og han avlyste et viktig toppmøte med den franske president og den tyske forbundskansler. Presidenten opptrådte her egentlig "upolsk", for er det noe som har kjenntegnet polakkene, så er det at de har dyrket humor og ironi, både under og etter kommunistene.
Presidenten syntes det var helligbrøde å bli omtalt som "Polens nye potet". En potet kan som kjent brukes til alt.
