På innsiden av opioidkrisen i USA

Julepynten lyser opp hovedgata, men like utenfor sentrum av Martinsburg i West Virginia er flere av husene fraflyttet og forfalne. Her er det mange av de under 20.000 innbyggerne som har hatt en vanskelig jul. .

– Alt startet med smertestillende, sier Dawn Mason som bor i Hedgesville, et par mil unna administrasjonssenteret i Berkely County.

• Vil du ha ukesbrev fra Urix? Klikk her

De kunne ha vært en helt vanlig familie. Men den 70 år gamle moren, hennes tre barn og også barnebarn deler alle samme skjebne: de er eller har vært avhengig av opioider.

For 52 år gamle Dawn startet problemene da hun plutselig måtte bytte lege og den nye legen ikke tok forsikringen hennes slik at hun kunne få den smertestillende medisinen hun var avhengig av etter en operasjon hun hadde vært gjennom.

– Da jeg mistet medisinen min gikk jeg på skole og jobbet fulltid. Jeg kunne ikke gå fire uker uten medisinen min, forklarer hun.

Det ville ta fire uker å bytte til den helseforsikringen den nye legen tok. Den tiden hadde hun ikke. Og hun endte på det svarte markedet der hun fikk kjøpe heroin.

Hver dag dør 130 amerikanere av overdoser

I gjennomsnitt dør 130 amerikanere hver dag av overdose, ifølge Center for Desease Control and Prevention. Her kjenner alle noen som er berørte av opioidkrisen.

I oktober 2017 erklærte president Donald Trump epidemien for en nasjonal helsekrise.

West Virginia har tronet helt øverst på overdosestatistikken i USA. I Martinsburg kalles hovedveien inn til byen «The Heroin highway».

– Jeg ville blitt syk. Jeg ville mistet alt jeg hardde jobbet for, forklarer hun. Nå går hun på metadon, bor hjemme hos mamma og deler rom med broren som også sliter med avhengighet. De sørger for å ikke være der samtidig.

Amerikanske myndigheter estimerer at 40 prosent av overdosedødsfallene etter bruk av opioider i USA kommer som følge av opioider skrevet ut på resept. Moren til Dawn tar kun medisin som er skrevet ut av legen.

– Jeg har aldri selvmedisinert meg, forklarer Catherine Shepard.

Men hun innrømmer at også hun er avhengig av medisinen hun får skrevet ut.

– Jeg er avhengig. Hvis jeg ikke tar medisinen min så går jeg gjennom et helvete, erkjenner hun etter en høylytt diskusjon.

I fjor kostet opioidepidemien USA 696 milliarder dollar. De siste fire åra har den kostet landet 2,5 billioner dollar, ifølge estimater fra Det hvite hus.

– Hjelper ikke med fengsel

Flere tiltak har blitt iverksatt for å håndtere opioidkrisen den siste tiden. I Martinsburg så de tidlig problemene og her sørger både offentlige og grasrottiltak for at de som er avhengig av rusmidler får hjelp.

Et av dem er Berkely County Day Report Center. I stedet for fengelselsstraff blir narkomane som får en dom i rettssystemet sendt hit på et alternativt behandlingsprogram.

En av dem som må møte her hver dag er 27 år gamle Dylan Keefer. Han trengte en operasjon i kneet og var avhengig av smertestillende fordi han ikke hadde helseforsikring. Dermed begynte han å kjøpe piller på gata og gikk inn i en negativ spiral der han ikke lengre mestret livet.

– Jeg stjal fra familien min, fordi jeg var så avhengig. Det var et veldig mørkt sted, forklarer han.

– Men nå får du hjelp, tror du at du vil komme deg ut av det?

– Å ja, jeg har vært «clean» i fire måneder og føler meg veldig bra. Det hjelper å komme hit. Hvis jeg ikke hadde dette hadde jeg nok hatt et tilbakefall allerede, forklarer han.

– Jeg liker han jeg er i dag. Opioidepidemien her er som tatt ut av en annen verden. Det er galskap. Det er ute av kontroll. Jeg skulle gjerne sett mange flere mennesker komme hit fordi mange lykkes her. Du vet, de holder deg ansvarlig, sier han.

Senteret er bare et av flere steder som jobber med å forsøke å få brukere ut av russpiralen i området.

– Å sette dem i fengsel og få dem til å sitte der uten å få behandling, og faktisk bruke stoff i fengsel, hjelper ikke, sier sjefen ved dagrapportsenteret, Tim Czaja.

Han er selv tidligere misbruker, i likhet med mange av de andre ansatte vi snakker med ved senteret.

– Det er mye billigere for samfunnet, og det er mye bedre for dem, sier han.

I Berkeley County og området rundt Martinsburg er NRK også innom en avrusningsklinikk der brukere kan legges inn på akutt avrusning. Samme dag vi er til stede åpner også et helt nytt 48 senger stort behandlingssenter der brukere kan bli sendt videre etter den akutte fasen. Samfunnet gjør mye. Nå står saken endelig høyt på agendaen.

Mange søksmål i USA

Det mest kjente opioidmedikamentet er Oxycontin, som produseres av det amerikanske selskapet Purdue Pharma. Det er gått over ti år siden Purdue Pharma innrømmet at de har feilinformert leger og pasienter om virkningen av medikamentet Oxycontin.

Og rundt omkring i USA er nå mange selskaper under etterforskning.

I høst ble det klart at farmasigiganten Johnson & Johnson er dømt til å betale flere milliarder i erstatning etter opioid-krisen.

I familien vi besøker utenfor Martinsburg følger de spent med på situasjonen. De mener det er mange som er ansvarlig for epidemien:

– De farmasøytiske selskapene, doktorene, advokatene og styresmaktene. Alle de fire vil jeg si, fordi det handler om penger. Det er en pengegalopp, sier Dawn.

– Er du sint?

– Ja, veldig. For det første vil de ikke ta ansvar for det. For det andre, vil de ikke hjelpe folk å ta ansvar for sine feil, sier hun og understreker at hun ikke mener at misbrukerne ikke har noe skyld selv.

– Men det er mange av oss om vil bli «clean» og få hjelp og som ikke får det, understreker hun og viser at hun heldigvis ikke har vært like langt nede som mange andre.

Og i den lille familien ser håp. De ser at mange bryr seg i samfunnet de bor i. De er glade for alle de nye behandlingssentrene som åpner opp rundt dem. Men de erkjenner også at det neppe vil hjelpe dem:

– Jeg kommer til å være på metadon resten av livet, avslutter Dawn og kikker bort på moren som er sier at hun er fornøyd så lenge hun kan bevege på seg.