OSSE måtte trekke seg ut etter dødelig angrep: - En trussel for sivilbefolkningen

OSSE har etter at en av deres medarbeidere ble drept, stanset patruljearbeidet i store deler av konfliktområdet.

Det var litt før klokken halv elleve 23. april i år en bil som tilhørte en observasjonspatrulje fra OSSE ble sprengt i luften nær frontlinjen mellom de ukrainske regjeringsstyrkene og de prorussiske separatistene i Luhansk fylke.

En amerikaner ble drept i angrepet, en tsjekker og tysker skadet. Nordmannen som var i den andre bilen i patruljen overlevde angrepet.

Kraftig mine

Patruljen kom fra OSSEs framskutte base i byen Stakhanov, som formelt har fått tilbake sitt ukrainske navn Kadijivka.

Bilene kjørte langs den smale grusveien nær landsbyen Prysjyb, da den ene av bilene ble sprengt i luften av en kraftig mine.

Området bilene kjørte i ligger like ved frontlinjen i Luhansk fylke langs elven Servernij Donetsk. Ukrainske myndigheter kontrollerer den ene siden av elvebredden, de prorussiske separatistene den andre, der bilen kjørte.

Amerikaneren Joseph Stone, som var sanitetsansvarlig i patruljen og som satt bak i den ene bilen, ble trolig drept øyeblikkelig.

• Les også: Krigens Ukraina: – Vi er blitt så vant til skytingen at vi nesten ikke legger merke til det

Ingen ulykke

– Vi er ikke i tvil om at dette ikke var en ulykke, dette var en mine som med hensikt var plassert der bilen fra OSSE kjørte, sier Aleksander Hug til NRK.

Den sveitsiske diplomaten har helt siden 2014 har hatt den utfordrende oppgaven å lede det mer enn 500 menn og kvinner store observatørkorpset i Ukraina.

– Men vi kan ikke si om dette var en mine som var ment å ramme vår patrulje sier Hug, som sier at det er flere etterforskninger som er i gang for å forsøke å finne ut hva som skjedde.

I tillegg er også den amerikanske sikkerhetstjenesten FBI koblet inn i og med at det var en amerikansk statsborger som ble drept i den kraftige mine eksplosjonen.

Det var en kraftig anti-tank-mine som eksploderte, og etter det NRK kjenner til er det mye som tyder på at det kan har vært en eller annen form for fjernutløsningsmekanisme som har vært koblet til minen.

Kan ikke lenger besøke utsatte områder

Hverken de prorussiske separatistene eller de ukrainske regjeringsstyrkene har tatt på seg ansvaret for det som skjedde, men konsekvensene er altså store.

Ikke minst for de titusenvis av mennesker som bor nær den nesten 500 kilometer lange frontlinjen, eller kontaktlinjen som er den offisielle betegnelsen på den «grensen» som går fra Azovhavet i sør til grensen gjennom Donbass og til grensen mot Russland i nordøst.

– Etter det som skjedde 23. april har vi innført en regel om at vi bare kjører våre patruljer på asfalterte veier og i en viss avstand fra kontaktlinjen, sier Aleksander Hug.

NRK møter Hug i OSSE-hovedkvarteret i byen Kramatorsk litt nord i den delen av Donetsk fylke som kontrolleres av de ukrainske regjeringsstyrkene.

– Vi har derfor ikke lenger mulighet til å hjelpe til med å få til lokale våpenhviler for å sørge for at hus repareres, strøm- og vannforsyning gjenopprettes og at forsyninger kommer fram sier Hug, som ser svært alvorlig på den situasjonen som har oppstått etter at en av deres medarbeidere ble drept.

Mange nordmenn i konfliktområdet

– Vi har rapporter om hundrevis, ja opp til tusen brudd på våpenhvilen hver dag, sier Aleksander Hug.

Han tror at dette bare er toppen av isfjellet fordi de ikke lenger har muligheter til å observere våpenhvilen overalt, og at dette igjen øker lysten fra partene å sette i gang skytingen.

– Dette er selvfølgelig en trussel først og fremst for sivilbefolkningen, men også for våre hundrevis av observatører sier Hug.

Norge er sterkt representert i det mest utsatte konfliktområdet, og fire nordmenn har den siste tiden vært stasjonert i den framskutte basen i Stakhanov.

Samtidig ledes OSSE-operasjonen i Luhansk generalløytnant Arne Bård Dalhaug. Derfor er også norske myndigheter involvert i vurderingen av sikkerhetssituasjonen i Donbass.

Lederen for observatørkorpset Aleksander Hug, dro etter intervjuet med NRK videre over frontlinjen til Donetsk.

Etter det NRK kjenner til gjør OSSE nå en grundig gjennomgang om de kan gjennomføre det mandatet de er satt til etter Minsk-avtalen fra februar 2015; å overvåke våpenhvilen på en måte som trygger sivilbefolkningen i området.

• Les også: Eurovision-turistene blir møtt av bilder av døde krigsveteraner

Bevæpnede fredsbevarende styrker til Donbass?

Det har vært snakk om å sende bevæpnede fredsbevarende styrker i regi av FN til Donbass for på den måten å roe ned situasjonen og på sikt gjøre det mulig å integrere de separatistkontrollerte områdene i resten av Ukraina.

Men for øyeblikket står hele fredsprosessen i stampe, samtidig som det drepes mennesker nesten hver dag.

– Det positive er at sivile fortsatt krysser kontaktlinjen hver dag, sier Aleksander Hug, og fortsetter:

–Det dreier seg om 15–20.000 mennesker, og det viser at for de fleste sivile så er det viktig med kontakt. Dette forstår både separatistene og ukrainske myndigheter, derfor er krysningspunktene åpne. Dette gir et håp om at det en gang skal bli en løsning på konflikten, sier Aleksander Hug fra OSSE til NRK.