60 timer med «Krig og fred» – russisk vri på langsom-TV

Natt til lørdag 12. desember kunne Fjokla Tolstoja og hundrevis av medarbeidere i russisk radio og TV pustet lettet ut. Endelig var de gjennom fire dager med sendinger nesten døgnet rundt. Mer enn 1300 russere hadde lest et av verdenslitteraturens mest kjente verk, "Krig og fred" av Lev Tolstoj, utgitt for første gang i 1869.

Vi må roe oss ned

Denne russiske varianten av langsom, eller sakte-TV, har fått enorm oppmerksomhet, og det er også hensikten sier Fjokla Tolstoja til NRK, mens hun gjør seg klar til nok en kommentar eller et intervju i TV-studio i TV-senteret på Sjablovka i Moskva.

– Det går så fort i verden akkurat nå, og det er kanskje en av årsakene til at vi lever i så urolige politiske tider sier den profilerte TV-programlederen, som også har familierøtter tilbake til den store russiske dikteren.

– Derfor trenger vi denne type langsom-TV-prosjekter sier Tolstoja, som kjenner godt til både Hurtigruten og Bergensbanen, langsom-TV-prosjekter som er utviklet av NRK.

Det var svært hektisk i studio da NRK var innom der torsdag kveld. Her gikk amatører og profesjonelle inn og ut av studio for å bidra i opplesningen. Alle tok de like seriøst på oppgaven med å skildre Tolstojs ofte kompliserte og svært detaljerte skildringer av Russland og Europa under Napoleonskrigene på begynnelsen av 1800-tallet.

–Jeg må få si at språket er relativt vanskelig, men det er interessant sier Jekaterina Volkova, kjent russisk skuespillerinne, mens hun gjør de siste forberedelsene til sitt bidrag.

Vekker fremdeles interesse

«Krig og fred» blir ofte sett på som Lev Tolstojs hovedverk, sammen med den noe lettere tilgjengelige Anna Karenina. I boken følges flere familier fra den russiske overklassen på begynnelsen av 1800-tallet, der kampen mot Napoleon og de franske styrkene etter hvert blir den store saken. Boken vrimler av personer som sloss om oppmerksomheten. Men selv om den kan virke massiv og komplisert, så har den bevart sin popularitet, ikke minst fordi den har vært filmet og gjort til TV-drama flere ganger. BBC presenterer en helt ny og svært påkostet serie like over nyttår.

Se trailer her

Lev, eller Leo Tolstoj, var født i en adelig russisk familie i 1828, og etter et omflakkende liv, blant annet i Frankrike, begynte han på 1860-tallet arbeidet med Krig og fred. Tolstoj ble etter vært en svært annerkjent forfatter og var kandidat til Nobelprisen både i litteratur og fred, det siste for sitt arbeid for å fremme ikkevold-ideer. Han døde i 1910.

Demokratisk deltakelse

Anna Pavlovna hadde en følelse av at noe hadde skjedd, leser den russiske statsministeren Dmitrij Medvedev, mens han ser inn i TV-ruten. Medvedev en av mange som denne uken har gitt sin stemme til opplesningsmaratonen på russisk radio og TV.

Men vel så interessant er det å se den store interessen som har vært for vanlige russere å delta. De har i flere måneder via internett kunne melde seg på som opplesere, noe som for mange av dem har vært en stor opplevelse.

– Dette har vært kjempestort for meg sier en oppglødd Ilja Kiseljov som NRK snakker like etter at han har hatt sine minutter med opplesning fra «Krig og fred»

–Jeg er en stor fan av litteratur og synes det er viktig at vi her i Russland tar vare på våre solide litterære tradisjoner.

Krig og fred har vært obligatorisk lesning for alle russiske skolebarn i en viss alder, men Kiseljov har med bekymring sett att den nye internettgenerasjonen i Russland, som i andre land, oftere og oftere velger bort bøker. Mer enn 6000 personer meldte seg som interssert i å delta i opplesningen, og Ilja Kiseljov var altså en av dem som fikk være med. Noen har deltatt direkte i studio i Moskva, mens andre har vært med i opptak fra Russland og andre steder i verden. Også litt større barn har fått lese opp, da fortrinnsvis de litt enklere deler av det store verket.

En bok mot krig og for fred

«Krig og fred» handler altså om hvordan Europa i løpet av noen år for vel 200 år siden ble herjet av krig og der Napoleon kom helt fram til Moskva, men måtte forlate byen etter at russerne hadde satt fyr på den. Til slutt stod Russland fram som en av Europas stormakter, som satt ved seierherrenes bord da nye grenser skulle trekkes. Men "Krig og fred" er ikke noe forherligelse av krigen mener Fjokla Tolstoja.

-Dette er en roman som går mot krig. Lev Tolstoj hadde selv vært med i krig, han hadde sett på nært hold hva krig handler. Han var en person som skrev at krigen handlet om forakt for menneske, og det er også noe som går igjen i «Krig og fred» sier Tolstoja til NRK.

NRK er med

Derfor har hun og de som har organisert denne russiske maratonopplesningen, ønsket å gjøre dette til et internasjonal prosjekt. De to epilogene som Tolstoj føyde til etter at selve romanen er slutt, ble lest av kjente og ukjente personer fra hele verden, på deres egne språk. Blant dem som har bidratt er den polske filmregissøren Andrzej Wajda, som til tross for at hans far ble brutalt henrettet av sovjetregimet i 1940, alltid har hatt en åpen hånd for samarbeid med Russland.

– Men vi har ingen som leser på norsk, kunne du tenke deg å gjøre det, spør plutselig Fjokla Tolstoja, og noen timer seinere sitter også NRKs korrespondent i et studio for framføre noen av den store russiske dikterens betraktninger om hvem som bestemmer hvordan historien skal skrives og tolkes. Helt lett var det ikke å finne fram til det rette stedet fordi oversetterne ofte har tatt seg den frihet å kutte når Tolstoj etter deres mening har dradd sine digresjoner for langt. Derfor samsvar ikke alltid oversettelsene, i dette tilfelle den norske, med den russiske orginalutgaven.

Både det og resten av opplesningen av "Krig og fred" er tilgjengelig på den russiske TV-kanalen Kulturas hjemmesider.