– Mens KI-toget går, står vi igjen på perrongen, sier Linda Hofstad Helleland (H).
Hun og partikollega Nikolai Astrup (H) er bekymret for at Norge er i ferd med å bli parkert i utviklingen av kunstig intelligens (KI).
De har begge vært statsråder for digitalisering under Solberg-regjeringen.
Nå ber de dagens regjering om å lage en plan for bruken av KI i Norge.
– Det kan løse oppgaver i privat og offentlig sektor på helt nye og bedre måter, og skape nye produkter og tjenester, sier Astrup.
– Samtidig er det også den enkeltstående teknologien som har størst skadepotensial, slår han fast.
– Så vidt begynt å skrape i overflaten
Bruken av KI har eksplodert den siste tiden.
Etter at ChatGPT ble lansert av selskapet Open Ai i desember, har det vært debatt rundt teknologien og hvilken plass den bør få i samfunnet.
Teknologien kan blant annet gjøre bilder av deg finere, lage kunsten vår og designe norske bestselgere.
Men den kan også brukes til å lage falske nyheter eller innlegg på sosiale medier.
– Allerede etter fire måneder med ChatGPT, og tilsvarende tjenester, ser man hvilken kraft som ligger i kunstig intelligens. Vi har så vidt begynt å skrape i overflaten av mulighetene og utfordringene av denne type teknologi, sier Astrup.
Da Astrup selv var digitaliseringsminister i 2020, la han frem en nasjonal strategi for kunstig intelligens.
– Strategien dere la frem var ikke veldig konkret. Kunne dere ha gjort mer i regjering for å sikre at Norge ikke kom bakpå?
– Ut ifra hvor vi var på det tidspunktet, mener jeg det var en god strategi. Den ble også godt mottatt. Men siden da har det skjedd ekstremt mye, og nå er det tid for å oppdatere strategien, sier Astrup.
– Svært bakpå
Direktør i Teknologirådet, Tore Tennøe, sier til NRK at det er mange spørsmål om KI som må diskuteres politisk og tas på alvor.
– Det er snakk om kraftig teknologi som rulles ut til befolkningen i rekordfart, uten at vi forstår risikoen ved det. Vi vet lite om hvordan teknologien fungerer, og hvilke konsekvenser det kan få, sier han.
Tennøe mener tiden «absolutt» er inne for å sette i gang arbeidet med et rammeverk for hvordan Norge skal forholde seg til KI.
– De aller fleste land er svært bakpå, og det gjelder også Norge. Regjeringen bør begynne å jobbe med det nå, slår han fast.
Maktkonsentrasjonen rundt KI er sterk. Det er få selskaper som sitter på teknologien.
Det meste skjer bak lukkede dører, forteller Tennøe.
– Nå trenger vi å utvikle konkret politikk som gir retningslinjer til hvordan skoler, arbeidsplasser og offentlig sektor skal forholde seg til den nye typen kunstig intelligens i tiden fremover.
Samtidig kan KI gi løsninger på en rekke utfordringer vi står overfor innen helse, velferd og forskning, mener han.
– Her kan vi være mer frampå og utvikle norske modeller for avansert kunstig intelligens, sier Tennøe.
Regjeringen: – Starter arbeidet nå
Kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) forsikrer om at regjeringen tar KI på alvor.
– Vi er i gang med å stake ut kursen for digitaliseringspolitikken med en helt ny nasjonal strategi. Vi starter arbeidet nå, understreker han til NRK.
Statsråden har planer om å involvere en rekke aktører i arbeidet, som partene i arbeidslivet og kommuner.
Strategien skal etter planen være klar i starten av 2024.
Gjelsvik erkjenner at KI har potensial til å løse store samfunnsutfordringer og bidra til økt velferd. Samtidig må store utfordringer og etiske dilemmaer tas på alvor.
– Målet for digitaliseringspolitikken er å legge til rette for nye arbeidsplasser, verdiskaping og bedre offentlige tjenester i hele landet.
Sp-toppen er ikke særlig imponert over Høyres innspill.
– Vi vil selvsagt vurdere alle innspill, men Høyres punkter inneholder lite nytt sett opp mot eksisterende prinsipper og det regjeringen allerede jobber med i strategiarbeidet, sier Gjelsvik.
– Samtidig skal den nye nasjonale digitaliseringsstrategien favne langt bredere enn bare å omhandle kunstig intelligens, tilføyer han.