Ny rapport: Brenner regnskog for å lage bilsetene våre

Brasils enorme kvegfarmer har gjort landet til verdens største eksportør av lær. I en ny rapport knyttes lærproduksjonen direkte til avskoging av regnskogen.

Garveri i Brasil

Store kveghuder bearbeides på et garveri i Xinguara, en kommune i delstaten Pará, hvor mye av Brasils kvegproduksjon er konsentrert.

Foto: Victor Moriyama/Regnskogfondet

Ingen land har mer kveg enn Brasil. Avskogingen i Brasil har økt de siste årene og kvegdrift er av de viktigste årsakene til ødeleggelsen av regnskogen i Amazonas.

Kjøttproduksjonen fra kveget har fått mye kritikk for å drive avskogingen. En rapport fra i fjor, publisert i Science, viste at femdel av Brasils eksport av kjøtt og soya til EU er produsert på områder som er ulovlig avskoget.

Nå viser tallene at lær fra kveghudene også bidrar kraftig til presset mot regnskogen.

– Frem til nå har det vært mye oppmerksomhet om at kveg og avskoging og at kjøttet bidrar til det. Men det har vært lite oppmerksomhet om sammenhengen med lær, sier seniorrådgiver Anne Grønlund i Regnskogfondets til NRK.

Kveg beiter nær et utbrent område i regnskogen nær Novo Progresso i delstaten Para. Tall fra FNs matvareorganisasjon FAO viser Brasil i 2019 hadde 214,7 millioner storfe. Det er mer enn Indias 193,5 millioner og mer enn det dobbelte av USAs 94,8 millioner.

Kveg beiter nær et utbrent område i regnskogen nær Novo Progresso i delstaten Para. Tall fra FNs matvareorganisasjon FAO viser Brasil i 2019 hadde 214,7 millioner storfe. Det er mer enn Indias 193,5 millioner og mer enn det dobbelte av USAs 94,8 millioner.

Foto: JOAO LAET / AFP

Store inntekter

Huden fra kuene og oksene garves og gjøres om til lær som igjen eksporteres over hele verden.

Mens 80 prosent kjøttet blir igjen i Brasil, blir 80 prosent av læret eksportert.

Fra 2018 til 2020 eksporterte Brasil 1.260.000 tonn lær, noe som ga landet mer enn en milliard dollar i inntekter.

At kveget både gir kjøtt og lær fører til større inntekter og øker dermed presset mot regnskogen.

Garveri i Brasil

Seks av de ti største brasilianske lærprodusentene spesialiserer seg på lærtypen «wet blue», den mest populære eksporttypen.

Foto: Victor Moriyama/Regnskogfondet

Ødelagt regnskog i et område større enn Rogaland

Rundt halvparten av læret som sendes ut av landet går til sko og møbler, mens den andre halvparten går til bilindustrien.

Der brukes den først og fremst til bilseter, men også til dashbordet og andre deler av interiøret.

I en rapport som publiseres fredag har Regnskogfondet i samarbeid med Aidenvironment sett på europeiske bilprodusenters bruk av lær fra Brasil.

Der kommer det frem at fem europeiske bilprodusenter kan knyttes til 11.150 km² ødelagt regnskog i 2019 og 2020. Det tilsvarer et område større enn Rogaland fylke.

– Denne rapporten viser for første gang hvordan den europeiske bilindustrien er knyttet til avskoging i Brasil. For første gang har man regnet ut hvor stor avskoging de europeiske bilprodusentene er eksponert for gjennom sine leverandører av lær, sier Grønlund.

Med «eksponert for» mener Grønlund at bilprodusentene har kjøpt lær fra selskaper som igjen har kjøpt dem fra kvegprodusenter i avskogede områder.

De fem er Volkswagen, BMW, Daimler (Mercedes), PSA (Peugeot, Citroën og Opel/Vauxhall), og Renault.

Vanskelig å spore

Seniorrådgiver Anne Grønlund i Regnskogfondets Nullavskogingsprogram

Seniorrådgiver Anne Grønlund i Regnskogfondets Nullavskogingsprogram

Foto: Regnskogfondet

Slik både kveg- og lærindustrien er organisert er det vanskelig å spore hvor læret kommer fra.

Dyrene er ofte innom mange gårder før de kommer til slakterhusene. Ingen av de store brasilianske slakterhusene som kan spore kveget sitt tilbake til dit de ble født.

Også videre fra slakteriet er det lite åpenhet og sporbarhet i verdikjeden.

Først skal det garves i Brasil, så garves det gjerne videre i Italia, så er det en bilseteprodusent det skal innom og til slutt selges det til bilselskapene.

– Innom her er det mange svarte hull som hverken har sporbarhet eller åpenhet om hvem de kjøper fra eller hvem de selger til, sier Grønlund.

Vil at bilbransjen rydder opp

Kvegindustrien i Brasil har lovet i over ti år lovet å få til ordninger som gjør det mulig å spore kveget helt tilbake dit dyrene ble født.

– Det er fullt mulig å gjøre det. Nå må bilbransjen, som bruker dette læret, kreve at de rydder opp, sier Grønlund.

Det er mulig for selskaper i Europa å ta grep for å stoppe produkter som bidrar til avskoging.

For eksempel har alle de store norske byggevarekjedene sluttet å selge tømmer fra regnskogen.

Grønlund mener at når vi vet at kvegindustrien i Brasil er den viktigste årsaken til avskoging, må det stilles mye strengere krav

– Bilselskapene tjener store penger uten å ha kontroll på opprinnelsen til viktige komponenter i produktet sitt. Det er bevisst risikosport. Ansvaret ligger hos bilprodusentene, sier Grønlund.

Garveri i Brasil

Garveriene i Brasil, som dette i Xinguara, tilbyr arbeiderne arbeidsforhold som neppe ville blitt godkjent i Norge.

Foto: Victor Moriyama / Regnskogfondet

Håper på myndighetene

Myndigheter både i EU og nasjonalt kan innføre ulike former for restriksjoner for import av råvarer som stammer fra avskoging.

Blant annet jobber EU med et lovverk om dette nå som er ment å være på plass i sommer.

– Håpet er at lær er en av råvarene som dekkes av dette lovverket, sier Anne Grønlund.

Enn så lenge lider regnskogen. I Amazonas økte ødeleggelsen av naturskog – den mest verdifulle regnskogen – med 15 prosent fra 2019 til 2020.

SISTE NYTT

Siste nytt