Noen lyspunkter i kampen for regnskogen

42.100 kvadratkilometer med naturskog forsvant fra verdens regnskoger i fjor, viser tall fra World Resources Institute (WRI).

Det tilsvarer et område på størrelse med Trøndelag fylke. Naturskog er skog som i liten eller ubetydelig grad er påvirket av mennesker, slik at den nærmest er en urskog.

Det er den mest verdifulle delen av regnskogen siden den har et spesielt rikt biologisk mangfold.

Tallene viser at det ble ødelagt 12 prosent mer i 2020 enn året før.

Skogen som forsvant førte til utslipp på 2,64 milliarder tonn CO₂. Det er rundt 50 ganger Norges årlige CO₂-utslipp.

Går bedre i Indonesia og Malaysia

Rapporten trekker frem Indonesia og Malaysia som lyspunkter når det gjelder å beskytte regnskogen.

Indonesia ødela i 2020 under en tredel av det landet gjorde i 2016.

Det har gjort at Indonesia første gang er ute av topp 3-listen over dem som ødelegger regnskog og Malaysia falt fra 6. til 9. plass blant «verstinglandene».

– Utviklingen i Indonesia er svært gledelig og gir grunn til optimisme. Det tyder på at det langsiktige reformarbeidet Indonesia gjør, virker, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn i en pressemelding.

Indonesia er verdens tredje største regnskogland, og et av de viktigste samarbeidslandene for Norges regnskogsatsing.

Nedgangen er et resultat av både strengere reguleringer og satsing på å gi bønder andre inntektskilder enn ved å brenne skog for å drive jordbruk.

– Indonesia er et av få land som har redusert avskogingen sin. Nå gjelder det å samle gode krefter og støtte den videre positive utviklingen i Indonesia, sier Rotevatn.

Langt verre i Pantanal

Brasil er landet i verden med mest naturskog, og det er ifølge analysen også i Brasil mest naturskog forsvant i 2020.

Det meste av avskogingen i Brasil var i Amazonas, der det var en 15 prosents økning fra året før.

Langt verre var det i Pantanal – våtmarksområdet på størrelse med Frankrike i det vestlige Brasil.

Et år med ekstrem tørke førte til at avskogingen i Pantanal var 16 ganger høyere i 2020 enn i 2019.

Krise for urbefolkningen

Ifølge eksperter brant rundt 30 prosent av Pantanal i fjor. Det førte blant annet til store skader på områder som er satt av til urbefolkningen.

Rundt 90 prosent av de 110 kvadratkilometerne som tilhører Guató-folket, ble herjet av brann.

– Alt brant i løpet av en natt. Vi er uten mat og vann, som ble veldig skittent på grunn av brannen, sa Alessandra Guató til Reuters i fjor.

Pantanal er også området med det rikeste dyrelivet i Sør-Amerika. Brannene førte til at tusenvis av dyr mistet livet.

ABC News beskrev jaguarer som vandret rundt i de utbrente områdene, sultne og tørste, med potene brent ned til benet og lungene fulle av røyk.

De langsiktige konsekvensene av brannene i Pantanal er usikre, men WRI skriver at de vil merkes i flere tiår fremover.

Frances Seymour ved WRI sier til New York Times at det som skjedde i Pantanal bare var et eksempel på hvordan klimaendringer fører til avskoging.

– Naturen har lange visket til oss om farene, men nå roper hun, sier hun.