Uenighet blant forskere etter ny rapport om Golfstrømmen

RETTELSE: I en tidligere versjon av denne saken sto det at Golfstrømmen kan kollapse så tidlig som i 2025. Det er upresist. Det korrekte er at motoren til en del av Golfstrømmen, også kalt AMOC, kan kollapse, men dette er det uenighet om blant forskere. Saken er også oppdatert med mer om kritikken mot studien som omtales.

Blant alle havstrømninger på vår planet, er nordmenn kanskje mest kjent med Golfstrømmen.

Det er ikke så rart, siden Golfstrømmen har den største påvirkningen på våre daglige liv. Den har en direkte effekt på våre liv og påvirker været og klimaet vårt.

En forskergruppe frykter nå at en del av det som er strømmens «motor» kan kollapse så tidlig som i 2025, men mer sannsynlig innen 2050.

Årsaken til bekymringen er smeltingen av Grønlandsisen, økt nedbør og en økning i ferskvann fra elver som tømmer seg ut i polhavet.

Alt dette forsterkes av klimagassutslipp.

Men før vi ser på rapporten, la oss ta en titt på hva Golfstrømmen egentlig er.

«Europas varmepumpe»

Sjøen som befinner seg mellom Europa/Afrika og Nord- og Sør-Amerika heter Atlanterhavet. Og selv om det kanskje ikke alltid ser sånn ut, er dette vannet i konstant bevegelse.

Men hvor vannet beveger er ikke tilfeldig. Det følger et system som har utviklet seg gjennom tusenvis av år.

Vind drar med seg vannet som befinner seg utenfor kysten av Vest-Afrika over til Mexicogolfen. Der varmes vannet opp, før det snur på grunn av endringer i vinden og jordas konstante rotering.

Dermed reiser det samme vannet over til Europa. På veien kjøles det litt ned og synker.

Flere dyrearter bruker golfstrømmen som en slags motorvei fra Karibia til Europa. Men vi får også en stor mengde varm vind gjennom Golfstrømmen.

Så hvordan kan dette systemet kollapse? Jo, gjennom en stor tilførsel av ferskvann. Enten det er ved nedbør eller ved at isen i nord smelter.

De danske forskerne bak rapporten, mener at det som kalles AMOC, eller Omveltningssirkulasjonen i det nordlige Atlanterhavet, kan kollapse i 2025.

De hevder at dataene viser at vippepunktet for en kollaps vil komme et sted mellom år 2025 og 2090. Mest sannsynlig en gang rundt 2050, dersom verdens karbonutslipp ikke reduseres.

Dette mener forskerne vil få store konsekvenser for Golfstrømmen, og for avstikkeren den nordatlantiske strømmen, som varmer opp Norskehavet. Forskerne mener det vil bli langt kaldere i Norden som følge av AMOC-kollapsen de forutser.

Skepsis blant andre forskere

Samtidig møter rapporten skepsis blant forskere. Noen mener at antakelsene om hvordan og når et vippepunkt vil utspille seg, og usikkerheten i dataene, er for store til at man gi et tidspunkt.

Lars H. Smedsrud ved Bjerknessenteret mener at rapportens modeller er for enkle til å forutsi hva som vil skje i virkeligheten, slik at et eventuelt tidspunkt for en slik kollaps ikke er relevant.

Han påpeker at rapporten bruker temperaturer målt i havet sør for Island, hvor en del av AMOC går, til å beregne strømmen i hele omveltningen. Dermed tar ikke rapporten hensyn til at nedsynkningen av tungt vann kan flytte seg i fremtiden.

– Et hovedmønster på global oppvarming er at alt flytter seg nordover; snødekke, sjøis og temperatursoner. Mye tyder på at den regionen hvor havet blir så tungt og kaldt at det synker mot dypet også flytter seg nordover.

AMOC vil altså ikke kollapse, mener Smedsrud, og selv om den reduseres noe vil det ha små konsekvenser for Golfstrømmen og varmetilførselen i nord.

– Omveltningen stopper kanskje helt opp i et område, men blir sterkere i et annet, sier han til NRK.

Han ber forskere slutte å rope «ulv, ulv» om Golfstrømmen. Samtidig understreker han at en kollaps av nedsynkningen i områdene sør for Island, der de danske forskerne har gjort sine undersøkelser, vil være dystert.

– Det er jo en alvorlig endring og et tydelig tegn på global oppvarming. Men det får ikke de konsekvensene som de skisserer. Det vil ikke klare å stoppe Golfstrømmen, fordi denne også er drevet av vindene, sier Smedsrud.

Steffen Malskær Olsen, ved «Nationalt Center for Klimaforskning» i Danmark, kaller rapporten provoserende:

– Det er en svært provoserende konklusjon basert på et datagrunnlag, som har store begrensninger. Det er min umiddelbare vurdering, sier Olsen til TV 2 Danmark.

Men alle forskere er enige om at tilstanden til Golfstrømmen er bekymringsfull og at vi må redusere karbonutslippene våre.

FNs klimapanel skrev i 2019 i en egen rapport at Golfstrømmen vil svekkes i løpet av dette århundret, men at det er lite trolig at det vil kollapse.

En verden uten Golfstrømmen

Forskere har lenge advart mot at Golfstrømmen kan kollapse. I 2018 rapporterte de at den var på sitt svakeste på 1600 år.

Uten Golfstrømmen ville det vært fem til ti grader kaldere i Europa. Vinterne ville vært lengre og landskap isdekket.

En potensiell kollaps kan forstyrre regnet som milliarder av mennesker er avhengige for matproduksjon i India, Sør-Amerika og Vest-Afrika.

Havnivået vil stige langs den østlige kysten av Nord-Amerika. Regnskogen i Amazonas og innlandsisen i Antarktis trues.

Samtidig som alt dette skjer, står store deler av Europa i en av de verste hetebølgene i moderne tid.

Temperaturene har nådd 48 grader i Italia, og godt over 40 grader i Spania, Frankrike, Hellas, Kroatia og Tyrkia.

Spørsmålet er derfor: kan hetebølger kompensere forsvinningen av golfstrømmen for Europa?

Det enkle svaret: det spørs om man er i Sør- eller Nord-Europa, sier Rasmus Benestad.

Påvirker Europa forskjellig

Benestad har tatt den korte turen fra kontorene til Meteorologisk institutt på Blindern i Oslo der han jobber, til Marienlyst for å prate om forholdet vær og klima.

Han forklarer at man frykter at varmen som Golfstrømmen tar med seg, vil svekkes ved klimaendringene.

Dette vil påvirke Europa forskjellig.

– For Nord-Europa medfører det en lavere risiko for hetebølger, men for Sør-Europa kan det gjøre dem enda mer intense og utbredte, sier Benestad.

Man kan derfor seg for seg at Norden vil ligne mer på Alaska, som er omtrent 5°C kaldere enn de nordiske land.

– En svekket havstrøm i Nord-Atlanteren vil nok gjøre at oppvarmingen hos oss vil gå tregere enn andre steder på kloden. Hvilken betydning den vil ha for nedbør og stormer er derimot vanskeligere å si noe om, sier Benestad.

Hunden som vokter helvete

Når NRK møter Benestad er temperaturen og været i Oslo komfortabel. Solen skinner og sommerværet har roet seg, men det har det ikke i store deler av verden der varmerekordene smelter på rekke og rad.

Svetten pipler og skogbranner herjer med både turister og fastboende. Flere titalls mennesker har mistet livet i skogbrann i Algerie, Italia og Hellas.

Hetebølgen som nå tynger Sør-Europa kalles «Kerberos» etter den trehodede hunden som vokter helvete i gresk mytologi. Værmønsteret bærer også med seg flammer.

Uten global oppvarming ville hetebølgene vært langt mindre intense. Det slår forskergruppen World Weather Attribution (WWA) fast.

Makstemperaturen ville vært 2,5 grader lavere i Sør-Europa og 2 grader lavere i USA.

På grunn av klimaendringene var det 50 ganger mer sannsynlig at det skulle bli hetebølge i Kina, skriver forskerne.

Rapporten ser på enkelthendelser som hetebølger og prøver å se på om det kan ha oppstått på grunn av klimaendringer, noe den konkluderer med at den kan.

Men hvordan vet vi det?

– Vi begynner å se det matematikken fortalte oss ville skje, sier Benestad om rapporten til WWA. Samtidig har vi aldri hatt bedre kunnskap og vitenskap om hva konsekvensene av klimaendringene er, legger han til.

– Har ikke vært flinke nok til å fortelle

Vi vet at det kan være vanlig at klimaet på planeten vår endrer seg ved å se på utviklingen de siste millioner årene. Vi har hatt istider og varmere dager. Det Benestad og andre forskere er opptatt av, er hyppigheten i disse endringene.

Forskere lager modeller for å studere enkelthendelser som hetebølger og temperaturrekorder. Disse modellene ser på hvor ofte slike enkelthendelser vil oppstå med og uten de nåværende drivhusgassutslippene. Målet med dette er å se om drivhusgass øker sannsynligheten.

– Modellene viser at hyppigheten i hetebølger og varmerekorder øker med drivhusgassutslipp. Det er egentlig enkel matematikk.

Se for deg at planeten vår er en pasient på intensivavdelingen på et sykehus. Pasienten, eller planten, overvåkes for alt som påvirker den, gjennom satellitter og instrumenter.

– Vi får en beskrivelse av hvordan klima endrer seg, og vi ser at drivhuseffekten forsterkes fordi vi produserer mer drivhusgasser.

Hei!

Hei! 

Takk for at du leste helt ned hit. 

Har du tips til hva vår neste sak bør handle om? Eller har du noen tanker eller innspill til denne saken?

Send oss en e-post!

Vi jobber for det meste med utenriksnyheter og klima- & miljø.

Siamak Nematpoor og Philippe Bédos Ulvin

Journalist

Send meg en e-post