Gjennomsnittstemperaturen for hele verden var 17,18 grader tirsdag. Det viser tall fra Climate Reanalyzer.
Den forrige rekorden var på 17,01 grader og var satt dagen før, mandag 3. juli.
Tidligere hadde aldri verdenstemperaturen vært på over 17 grader. Det varmeste som tidligere var målt var 16,92 grader i august 2016.
Historisk har denne temperaturrekorden økt med 0,01 til 0,04 grader. Nå er rekorden flyttet med ufattelige 0,26 grader i løpet av to dager.
– Det er et stort sprang som dessverre ikke er overraskende, sier klimaforsker på Meteorologisk institutt, Hans Olav Hygen.
Han får følge av Karoline Andaur, generalsekretær i Verdens naturfond WWF.
– Dette er svært alvorlig. Vi vet ikke hvor grensen for når klimaendringene blir katastrofale går, men vi vet at både mennesker og natur allerede rammes svært hardt, sier Andaur.
Kart som viser temperaturene over hele verden tirsdag 4. juli
Foto: Climate ReanalyserVarmegrader på vinteren i Antarktis
Den nye varmerekorden kommer fordi det er ekstremt varmt flere steder i verden.
På den ukrainske forskningsstasjon Vernadskij på Den antarktiske halvøya har det vært plussgrader midt på vinteren.
Stasjonen satte nettopp varmerekord for juli med 8,7 plussgrader, skriver Reuters.
Det skjer til tross for at det er midt på vinteren i Antarktis og det bare er noen minutter med dagslys på Vernadskij.
– Det er nesten mer oppsiktsvekkende enn at det blir satt globale rekord, at det er så varmt der om vinteren, sier Hans Olav Hygen.
Vernadskij forskningsstasjon på Den antarktiske halvøya har hatt plussgrader midt på vinteren.
Foto: Creative CommonsUSA, India og Kina
Den rekordhøye temperaturen for hele verden kommer etter at en rekke land og områder har opplevd ekstremvarme den siste tiden.
- Kina opplevde hetebølge i juni med temperaturrekorder i Beijing på over 40 grader, skriver Reuters.
- Store deler av det sørlige USA er inne i en hetebølge. Varmest er det i Arizona, Texas, Florida, Louisiana, Mississippi og Alabama, skriver New York Times.
- Det sørlige Spania har hatt en hetebølge og har en ny på gang. Ifølge Yr er det ventet at det blir 45 grader i Sevilla neste onsdag.
- Nord-Afrika har hatt temperaturer opp mot 50 grader. I Fes i Marokko er det ventet 48 grader i neste uke, melder Yr.
- India, Iran og Vietnam er andre land med ekstreme hetebølger, skriver Reuters.
Regner med nye rekorder
– Det er nok et varsel i rekka om hvor vi er på vei, sier klimaforsker på Meteorologisk institutt, Hans Olav Hygen.
Foto: Magne VelleGjennomsnittstemperaturen for hele verden varierer mellom 12 og 17 grader gjennom året.
Fra 1979 til 2000 lå den på rundt 16,2 grader, men siden er det blitt satt stadig nye rekorder.
Normalt fortsetter temperaturen å øke i takt frem til slutten av juli eller begynnelsen av august, skriver AFP.
– Jeg vil regne med at denne rekorden blir slått om ikke så lenge, sier klimaforsker Hygen.
Den svarte linjen er for 2023 og viser hvordan temperaturen i juli er langt over tidligere nivåer. Den oransje linjen er for 2022 og den midterste stiplete linjen er gjennomsnittet for 1979–2000.
Foto: Climate ReanalyserEl Niño og klimaendringer
Varmerekorden skyldes i hovedsak to ting, skriver Bloomberg. De menneskeskapte klimaendringene gjør verden stadig varmere.
Samtidig har værfenomenet El Niño oppstått i Stillehavet. Det fører til varmere havoverflate og drar opp temperaturen i store områder.
Resultatet er altså at 4. juli er den varmeste dagen som noen gang er målt.
– Dødsstraff for mennesker
– Dette er ikke en milepæl vi skal feire. Dette er en dødsstraff for mennesker og økosystemer, sier klimaforsker Friederike Otto til Bloomberg.
Ordet dødsstraff er reelt nok. Over 100 mennesker er døde av heteslag i Mexico den siste måneden, skriver Reuters. I Texas er minst 13 døde, skriver NBC Dallas.
India er det landet som trolig er hardest rammet. Der er det ingen god oversikt over hvor mange liv heten har tatt. Bare i en delstat døde minst 68 mennesker i løpet av fire dager i juni, skriver CNN.
Karoline Andaur i WWF sier at det er klart hva verden må gjøre.
– Det som må til er at vi kutter klimagassutslipp og da må den politiske viljen på plass. Det er den ikke i dag, sier hun.
«Normalen» er gjennomsnittsværet over en periode på 30 år. Gjeldende normalperiode er 1991–2020 (altså det været en ung voksen vil oppleve som normalt).
Dette er fordi alle årene nå sammenlignes med en ny normal, det vil si gjennomsnittet av vær i 30-årsperioden 1991-2020. Disse 30 årene har vært uvanlig varme. De fleste andre år blir derfor kaldere enn normalt.
Inntil nylig brukte forskerne en normalperiode som gikk fra 1961-1990. I disse årene var det relativt kaldt. Det begynner å bli en god stund siden 1960-tallet og den nye normalen gjør at vi kan sammenlignet været med klimaet (normalen) som folk faktisk opplever i dag.
Normal-perioden blir bestemt av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO), og brukes i alle land. På den måten kan vi sammenligne været i Norge med andre land og vi kan måle endringer over hele kloden.
Dette tallet er resultat av et komplisert regnestykke.
Det gjøres målinger med termometre både på land og på havoverflaten (på havet er termometrene festet til bøyer). Noen steder står termometrene tett, ander steder er det langt mellom dem. Ved hjelp av statistisk metode klarer forskerne å gi målingene ulik vekt, slik at alle områder får like stor betydning:
Dataene som brukes i denne grafen kommer fra amerikanske NOAA. De har delt kloden inn i ruter på 5° x 5° og regner ut én temperatur for hver rute. Da kan de igjen regne seg frem til et globalt tall, for hver måned eller for hvert år. De kan også lage tall for temperaturen bare over havet eller bare over land, eller for den nordlige og sørlige halvkule. Rutene på polene er mindre enn langs ekvator på grunn av klodens krumming. Dette tar forskerne også hensyn til i regnestykket sitt.
Andre, som for eksempel NASA eller Hadley Centre, regner på litt andre måter enn NOAA. Derfor er det gjerne små forskjeller på de ulike datasettene. Trenden de viser er uansett den samme: Siden 1880 har verden blitt varmere.
