NRKs journalister havnet midt i artilleriduell mellom Ukraina og Russland

– Det er ikke mer enn tre uker siden vi tok kontroll over denne landsbyen, sier Vasyl Kholma.

Han er en liten tettbygd mann som har tatt NRK med på en kort tur langs hovedveien nordover fra Kharkiv, i retning den russiske grensen.

Vi kjører inn i landsbyen Ruska Luzova, som en gang var en søvnig blanding av bondelandsby og feriested for innbyggerne i Kharkiv. Det var før.

Nå er det ikke mange hus som står hele igjen, etter måneder med kamper mellom de invaderende russiske styrkene og de ukrainske forsvarerne.

Vasyl Kholma og hans bataljon 228 var med på den vellykkede ukrainske motoffensiven i begynnelsen av mai. Da ble de russiske styrkene drevet vekk fra den umiddelbare nærhet til Kharkiv.

Men det betyr ikke at krigen er over i området. Plutselig hører vi et kraftig smell litt bak bilen vi kjører i. Og så et til. Vasyl Kholma har helt fra starten gjort det klart at dette er en tur på eget ansvar.

– Hvis vi kjører en kilometer lengre fram, så er det der de russiske stillingene ligger.

– Nå svinger vi inn her til høyre, sier Khoma, som sammen med en mann som presenterer seg som Volodymyr, gir denne lille smaken på hva krigen i Ukraina dreier seg om.

– Dere kan gå ut og filme raskt, og så drar vi igjen.

Tidligere soldat

Vasyl Khoma forteller at krig er noe han ikke er helt ukjent med.

– Jeg tjenestegjorde som etterretningssoldat i den sovjetiske hæren i Afghanistan fra 1986 til 1987. Senere utdannet jeg meg til jurist, og har jobbet som advokat og forretningsmann, sier han til NRK.

– Men da Russland blandet seg inn i konflikten i Ukraina i 2014, gikk jeg inn i hæren for å ta tilbake det som var tapt i Donbas, forteller Khoma.

Han var heller ikke i tvil om å melde seg da Russland gikk til angrep på hjemlandet 24. februar 2022.

Og nå er det major Khoma som vil vise NRK og resten av verden hva krigen i Ukraina virkelig handler om. En kamp på liv og død langs en mange hundre kilometer, ofte uoversiktlig, frontlinje.

– Det er rett og slett dyrisk

Vi kommer fram til landsbyen Pitomnik. Her bor det ikke et menneske, og det er ikke vanskelig å forstå hvorfor. Mens det i nabolandsbyen Ruska Luzova i alle fall var noen beboelige hus, så er det ikke lett å finne noen i Pitomnik.

– Nå kan hele verden få se hva det handler om. Det som Russland snakker om – at de kommer for «frigjøre oss», sier Vasyl Khoma bittert.

– Her bodde og levde det folk, de oppdro sine barn her. De dyrket jorden. De hadde planer for framtiden. Alt dette ble ødelagt på et øyeblikk, sier major Khoma.

– Dette er ikke menneskelig, det er rett og slett dyrisk. Se bare hvordan alt her er ødelagt. Men vi kommer til å vinne denne krigen – uten tvil, sier Vasyl Khoma, mens Volodymyr jager oss tilbake til bilen.

På tilbaketuren hørte vi skyting ganske nær oss flere ganger. Våre verter sier at det stort sett dreier seg om utgående ild fra de ukrainske styrkene.

– Det er det som kalles artilleriduell, sier Vasyl Khoma.

Han vil gjerne at vi skal treffe noen av de han kaller de største heltene i den ukrainske hæren nå.

Rammer svært unge mennesker

Svetlana Snetklo er sanitetssoldat i bataljon 228, og møter oss noen kilometer bak selve frontlinjen. Der gjør hun klar den grønnmalte ambulansen som er hennes faste arbeidsplass.

– Jeg har sett mye død. Det har vært øyeblikk der jeg har måtte samle sammen døde kroppsdeler. Det som er spesielt nå er at det rammer mange svært unge mennesker.

Bare de tre siste ukene har avdelingen til Svetlana og Vasyl mistet 10 soldater – 84 er skadet.

Til vanlig jobber Svetlana som førstehjelper på ambulanse inne i hjembyen Kharkiv.

Men nå er hun en av titusener fra Ukrainas nest største by som deltar i kampen mot de russiske angriperne.

Hun har også fått med seg at Norge nå har sagt seg villig til å ta imot 550 sårede ukrainske soldater.

– Det er veldig viktig, og vi er svært takknemlig for at Norge hjelper oss med dette.