En serie høyst uvanlige lekkasjer sendte tirsdag sjokkbølger gjennom Europa. Nå peker de fleste på bevisst sabotasje: Et angrep mot de undersjøiske gassrørledningene som forsyner Europa med gass fra Russland.
Men hva skal til for å sprenge hull i en gassrørledning som Nord Stream? Vi har foreløpig få svar på hvordan lekkasjene har oppstått.
Sprengstoffekspert Per Nergaard sier til NRK at det i utgangspunktet ikke er vanskelig å sprenge et objekt under vann. Det er mer krevende å forberede selve sprengningen, ifølge eksperten.
Nergaard skal forklare hvorfor. Men først skal vi ta et dypdykk i Østersjøen for å se nærmere på Nord Stream – disse enorme rørledningene som verdens øyne er rettet mot.
Gassrørledningene Nord Stream 1 mellom Russland og Tyskland er verdens lengste av sitt slag, med sine 1224 kilometer.
Transporttiden var 12 dager fra gassen forlot Sibir til den kunne tas i bruk av 26 millioner husstander i Europa.
Hver av rørledningene består av rundt 100.000 stålrør med betongkappe.
Hvert av stålrørene er 12 meter, har en diameter på 115 cm og veier 24 tonn.
Totalt gikk det med 2,4 millioner tonn stål da Nord Stream 1-rørledningen ble bygget. Det er 242 ganger vekten av Eiffeltårnet.
Hver av rørledningene består av tre hovedledd. Leddene ble koblet sammen på havbunnen, på opptil 110 meters dyp. Noen av verdens største rørleggingsfartøy var i sving for å få dem på plass.
De tre leddene har forskjellig tykkelse på veggene. Veggene på leddet nærmest Russland er tykkest. Det er fordi gasstrykket avtar gradvis på reisen under Østersjøen.
I leddet som er koblet til Tyskland er veggene på sitt tynneste. Det er i dette leddet, rørledningens «svakeste punkt», at lekkasjene skal ha skjedd.
Nord Stream 2, rørledningen som følger Nord Stream 1 til Tyskland, lå klar til bruk i 2021. Den kom imidlertid aldri i drift som følge av politiske kontroverser, krigen i Ukraina og manglende godkjenning fra Tyskland.
Sprengstoffekspert Nergaard, som også er assisterende generalsekretær i Norsk Folkehjelp, vil helst ikke spekulere i hva som har ledet til lekkasjene. Dersom det dreier seg om sabotasje, mener han det kun er en teoretisk mulighet for at terrorister har stått bak.
– Det ville kreve god trening, kunnskap og ressurser utover det «normale» terrorgrupper har. Min vurdering er at det står en stat bak dette, sier Nergaard.
– Hva skal til for å sprenge slike hull i gassrørledningene? Hvor mye arbeid krever det?
– I utgangspunktet er det ikke vanskelig å sprenge et objekt under vann. Det som er mest krevende er prosessen med å utplassere sprengladningen. Dette må gjøres ved bruk av trente dykkere eller ved hjelp av undervannsrobot, sier Nergaard.
Å dykke ned til 110 meter er noe de færreste dykkere klarer, ettersom trykket er enormt stort. Da leddene i Nord Stream 1 ble koblet sammen, var det kun 30 svært spesialiserte dykkere i verden som var kvalifisert til å bistå i arbeidet.
– Ikke gjort av amatører
Nergaard mener lekkasjene fremstår som resultatet av en svært avansert operasjon, uavhengig av vanndybde og strømforhold.
– I teorien vil man kunne ødelegge ledningen ved hjelp av torpedoer fra en ubåt, men det virker ikke som at det er benyttet her. Likeledes kunne dette ha vært gjort ved at sprengladninger har vært utplassert tidligere. Enten ved hjelp av dykkere eller en fjernstyrt undervannsfarkost (ROV), og senere utløst med radiosignaler.
Eksperten mener at, gitt dimensjonene på ledningene, store ladninger på mellom 20 og 50 kilo har blitt brukt.
– Normalt er det militært sprengstoff som anvendes, av typen TNT eller andre. Dette er ikke gjort av amatører, sier Nergaard.
KREVENDE OPERASJON: Per Nergaard, assisterende generalsekretær i Norsk Folkehjelp, mener det er få aktører som er i stand til å gjennomføre slike sabotasjer.
Foto: Werner AndersonEierne av Nord Stream 1 er russiske Gazprom (51 prosent), samt de tyske selskapene Wintershall DEA (15,5 prosent) og PEGI/E.ON (15,5 prosent), nederlandske N.V. Nederlandse Gasunie (ni prosent), samt franske Engie (ni prosent). Aktørene eier rørledningen gjennom det sveitsiske konsortiet Nord Stream AG.
Nord Stream 2 eies av Gazprom alene, som har bidratt med opptil halvparten av pengene for å få rørledningen på plass. Resten av finansieringen har kommet fra tyske Wintershall og Uniper, nederlandske Shell, franske Engie og østerrikske OMV.
Kan være tapt for alltid
En gassrørledning er designet for at ting som anker og trålere kan hekte seg fast uten at røret tar skade, men Nord Stream-rørledningene skal tåle mye mer enn det.
Nord Stream-rørledningene gjennomgikk omfattende trykktesting før gassen strømmet gjennom. Rørene blir renset, visuelt sjekket og sendt gjennom en periode med trykk som er høyere enn de normalt skulle tåle i drift.
Torfinn Havn er professor II ved Universitetet i Stavanger og materialkonsulent i olje- og gassbransjen. Han sier at stålet i Nord Stream er omtrent det kraftigste som finnes.
– Jeg er ingen sprengningsekspert, men det skal mye til for å bryte gjennom dette her. Et rundt rør av denne kvaliteten. Det må ha vært noe skikkelige greier, sier Havn.
KAN GÅ TAPT: UiS-professor II og materialkonsulent Torfinn Havn sier at rørene kan få store skader dersom de blir liggende slik lenge.
En talsperson for Nord Stream sa denne uken at de forventer å stanse lekkasjene mandag. Men hva vil skje etterpå?
UiS-professor Havn er ekspert på korrosjon, eller det vi på godt norsk kaller rust. Ettersom gassen siver ut av rørene, vil sjøvann trenge inn og gjøre at særlig sveisene inni rørene ruster.
– Hvis rørene blir liggende lenger enn et halvt år, så tror jeg skadene på sveisene blir store – i alle fall på deler av røret. Blir det liggende i flere år, må sannsynligvis større deler eller hele rørledningen byttes.
Ifølge Havn er det mulig å reparere rørledningene hvis man er kjapp og har penger og vilje. Han mener Norge er verdensledende på å reparere rørledninger.
– Det skal da gå an å skifte ut én del av røret. Det nye stykket kan trolig sveises på siden det ikke er så dypt i området - enten manuelt eller automatisk, sier han.
