Hopp til innhold

– Var en stor utenriksminister

Sovjetunionens tidligere utenriksminister og president i det postkommunistiske Georgia, Eduard Sjevardnadse er død 86 år gammel. Det var ham Mikhail Gorbatsjov startet sin reformprosess sammen med.

Eduard Sjevardnadse

Eduard Sjevardnadse i 1986 - året etter at han ble utnevnt til utenriksminister.

Foto: AFP

Gorbatsjov og Eduard Sjevardnadse

Mikhail Gorbatsjov og Eduard Sjevardnadse under toppmøtet i Reykjavik i oktober 1986.

Foto: DOMINIQUE FAGET / AFP

«Vi kan ikke fortsette å leve på denne måten!» – sa Mikhail Gorbatsjov en tidlig marskveld i 1985 da han spaserte med Eduard Sjevardnadse på stranden ved Svartehavet og planla gravferdskommisjonen til sin forgjenger, Konstantin Tsjernenko.

Perestroikaprosessen startet med den setningen, sier Mikhail Gorbatsjov, som lever i beste velgående, 83 år gammel.

I 1985 utnevnte så Gorbatsjov politbyråmedlemmet Eduard Sjevardnadse til utenriksminister i Sovjetunionen. Til den stillingen kom Eduard Ambrosevitsj Sjevardnadse fra posisjonen som 1.-sekretær for det sovjetiske kommunistpartiets organisasjon i sovjetrepublikken Georgia.

Da utnevnelsen kom, gjorde denne signatur seg kostelig og sa på NRK, at Sjevardnadse kunne mer om dyrkning av paprika enn om utenrikspolitikk.

Men han ble en stor utenriksminister, som introduserte Mikhail Gorbatsjovs evangelium om glasnost eller åpenhet og perestrojka eller ombygging av sovjetsamfunnet til et internasjonale samfunnet.

Åpenheten ble spikeren i likkisten for sovjetregimet. Da sovjetarmeen brukte nervegass mot fredelige demonstranter den 9. april 1989 i Sjevardnadses hjemby Tblisi, ble han dypt rystet.

De sovjetiske vasallstatene i Warszawapakten oppdaget hvilke grunnlegende reformer som var underveis, og angsten glapp i øst som følge av perestrojkapolitikken.

Berlinmurens fall

Nikolaj Rysjkov

Den sovjetiske statsminister Nikolaj Rysjkov intervjues av Hans-Wilhelm Steinfeld i Kreml 3/10-1989.

Foto: NRK

I et intervju med NRK 3. oktober 1989 sa daværende statsminister Nikolaj Rysjkov i Kreml at hvis demokratiopprøret i Øst-Tyskland var inspirert av glasnost-politikken, ville ikke den øverste sovjetledelsen beklage det! Etter den uttalelsen tvilte ingen på hvor Kremls sympati lå.

Men da demokratiopprørere begynte å rugge i Berlin-muren kvelden den 9. november 1989, steg spenningen voldsomt. Russerne hadde jo bygget og beskyttet Berlin-muren! Muren falt om natten, og NATO gikk fra grønn til gul beredskap, for alle tilfelles skyld.

Eduard Sjevardnadse

Eduard Sjevardnadse da han ble intervjuet av NRK 10. november 1989 - dagen etter Berlinmurens fall.

Foto: NRK

Den 10. november 1989 klokken 8 om morgenen her i Moskva, fikk jeg intervjuet utenriksminister Eduard Sjevardnadse.

Dramanivået var så høyt, a jeg bare spurte hvordan den sovjetiske utenriksminister ville kommentere Berlinmurens fall samme natt?

«Beslutningen om å åpne D.D.R.s vestgrense og Berlinmuren var en vis og nødvendig beslutning!» – svarte Eduard Sjevardnadse.

Da kunne NATO gå og gikk tilbake til grønn beredskap igjen etter den uttalelsen fra en sovjetisk utenriksminister.

Gikk av på dramatisk vis

Gorbatsjov og Steinfeld

Stats- & partisjef Mikhail Gorbatsjov intervjues av Hans-Wilhelm Steinfeld da han kom til Oslo først 6. Juni 1991 for å takke for Nobels fredspris 1990.

Foto: Scanpix
Eduard Sjevardnadse

Eduard Sjevardnadse på den sovjetiske folkekongressen18. desember 1990 da han kunngjorde sin avskjed.

Foto: ARMAND / AFP

Som utenriksminister i den sovjetiske supermakten så Eduard Sjevardnadse hvilke motkrefter som nå ble mobilisert mot stats- og partisjef Mikhail Gorbatsjov.

Ikke én gang frem til Tysklands samling den 3. oktober 1990 da de to tyske statene igjen ble til én stat, tok Gorbatsjov risikoen på å sette spørsmålet om tysk samling på dagsorden i det sovjetiske politbyrået. Gorbatsjov visste nemlig at han ville ha blitt nedstemt.

For sitt mot den gangen ble Mikhail Gorbatsjov tildelt Nobels fredspris for 1990. Men Gorbatsjov kom ikke til Oslo til prisutdelingen. Til det var de politiske spenningene for høye i Kreml.

Og den 18. desember 1990 gikk Eduard Sjevardnadse av på det mest dramatiske vis under en tale til den sovjetiske folkekongressen, der han begrunnet sin avskjed ved å konkludere med at «diktaturet truer oss igjen»!

Sovjetsamfunnet sto åtte måneder fra det kommunistiske, antidemokratiske statskuppet mot Gorbatsjov den 19. August 1991.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Eduard Sjevardnadse

Et av de siste offentlige bildene av Eduard Sjevardnadse; da han avla stemme ved presidentvalget i Georgia i 27. oktober 2013.

Foto: Sergo Edisherashvilli / Reuters

Ble president i hjemlandet

Eduard Sjevardnadse ble etter hvert president i hjemlandet Georgia. Under borgerkrigen som fulgte i Abkhazia, holdt han på å sette livet til i havnebyen Sukhumi sør for Sotsji på Svartehavskysten.

Eduard Sjevardnadse og Mitterand

Eduard Sjevardnadse da han var president i Georgia. Her på et møte med sin franske motpart François Mitterrand i Paris 21. januar 1994.

Foto: GERARD FOUET / AFP

I årene som fulgte ble imidlertid korrupsjonen mer og mer utbredt også i den tidligere sovjetrepublikken Georgia.

I november 2003 ble president Eduard Sjevardnadse avsatt etter store massedemonstrasjoner på grunn av mistanker om valgfusk.

Et nytt presidentvalg ble deretter avholdt, som opposisjonens Mikhail Saakasjvili vant med 93 prosent av stemmene.

I likhet med Mikhail Gorbatsjov, er avdøde Eduard Ambrosevitsj Sjevarnadze et betydelig mer respektert navn i det internasjonale samfunn enn på hjemmebane i dag.

Den frihet og avspenning som ble skapt under Gorbatsjov-æraen med Berlinmurens fall og oppløsningen av Warszawapakten med frihet for 100 millioner østeuropeere, står i meget skarp kontrast til den aggressive og nasjonalistiske politikk som Russland i dag fører mot Ukraina, – den siste etappe av den postsovjetiske de-kolonialiseringen i Europa.

SISTE NYTT

Siste nytt