Statsminister Ariel Sharons beslutning om å bygge den 700 kilometer lange grensebarrieren er et av hovedelementene i Israels «separasjonsplan» i Midtøsten.
Jøder forbys en egen stat før Messias kommer, mener disse ortodokse jødene som protesterer foran Haag-domstolen (Scanpix/AP)
Sharon bruker de palestinske terroraksjonene mot den israelske staten som argument for å skille israelere og palestinere med en ugjennomtrengelig mur. Den 700 kilometer lange barrieren skal beskytte den israelske befolkningen, men ikke nødvendigvis danne en framtidig grense mot Vestbredden, ifølge israelerne.
Palestinerne frykter imidlertid at muren vil føre til at over 12 prosent av Vestbredden i praksis blir innlemmet i Israel sammen med 80 prosent av de 220.000 jødiske bosetterne som har slått seg ned i det palestinske territoriet.
Godt over en kvart million palestinere i 122 landsbyer vil også havne på feil side av den opp til åtte meter høye betongsperringen eller i enklaver som vil være helt omringet av muren, og ingen har gitt noe svar på hvilken folkerettslig status disse palestinerne skal få, og palestinerne mener at Sharon bruker kampen mot terrorisme som en unnskyldning for å innlemme deler av Vestbredden i Israel. Palestinerne føler at de blir avspist med noen «bantustaner», stikk i strid med den internasjonale fredsplanen for Midtøsten, det såkalte Veikartet.
Enda en mur?
- Haag-domstolen skal i første omgang ta stilling til den til dels ferdigstilte muren som strekker seg gjennom den vestlige delen av Vestbredden.
Den israelske regjering har antydet at det også kommer til å bli bygd en sikkerhetsmur.
Denne skal gå i den østlige delen av Vestbredden, parallelt med grensen mot Jordan, for å kontrollere trafikken mellom Jordan og det palestinske territoriet.
Hele Vestbredden blir i så fall innesluttet av israelske murer, noe som gjør det vanskelig å se for seg en levedyktig palestinsk stat.
- Fred umulig
Yasir Arafat (Scanpix/AFP)
– Dette er en ny berlinmur som reises i landet vårt. Målet med å bygge den er å hindre vårt folk i å opprette en uavhengig palestinsk stat, sa Arafat i en tale i dag. Fred mellom Israel og palestinerne vil være umulig så lenge muren står, la han til.
Israel har gått sterkt imot at Haag-domstolen skal vurdere muren. Også USA, EU og Norge har gitt uttrykk for motstand mot høringene.
Det er uvisst når Den internasjonale domstolen i Haag vil komme med sin uttalelse om den israelske muren. Men det kan skje allerede i slutten av uka.
Retten møtes for å høre muntlige forklaringer i dag og tirsdag og onsdag. Deretter trekker dommerne seg tilbake for å vurdere saken og kommer med en uttalelse når de har tatt en avgjørelse. Det finnes ingen fastsatt dato for når dette skal skje, sier en informasjonsmedarbeider ved Haag-domstolen til NTB.
Ikke bindende
Uttalelsen som kommer fra Haag-domstolen er i prinsippet rådgivende og derfor ikke bindende verken for organet som ba om uttalelsen eller for partene som berøres. Siden 1946 har domstolen avgitt 24 rådgivende uttalelser.