Norge ikke med på Nato-opptrapping i øst

Nato styrker stillingen sin i Øst-Europa med flere skip og fly, opplyste alliansen mandag morgen.

Nye skip utplasseres i Østersjøen og Svartehavet, mens soldater og fly kommer til Litauen, Romania og Bulgaria.

– Vi øker nærværet for å samle informasjon og få oversikt over hva som skjer, både i det baltiske området og i svartehavsregionen, sa generalsekretær Jens Stoltenberg senere på ettermiddagen.

Han kom rett fra et møte med den svenske og finske utenriksministeren. De to nordiske naboene er ikke Nato-medlemmer, men samarbeider tett med forsvarsalliansen, både militært og politisk. Ikke minst nå.

– God og riktig informasjon i samtid er viktig når avgjørelser skal tas, sa Stoltenberg.

Han beskrev opptrappingen som «defensiv» og «forebyggende».

Samtidig, han la ikke skjul på at det er viktig å vise at Nato vil beskytte alle alliansens medlemsland. Både de som ligger nær Russland i øst (Polen, Estland, Latvia og Litauen) og de som ligger rundt Svartehavet (Bulgaria og Romania samt Tyrkia).

Møtes i Paris på onsdag

Kremls talsperson Dmitrij Peskov mener USA og Nato øker spenningen gjennom «informasjonshysteri» og anklager Vesten for å forverre situasjonen.

Onsdag møtes russiske og ukrainske tjenestemenn i Paris, opplyser det franske Elysee-palasset mandag kveld.

Fra før var det kjent at tyske og franske representanter skulle møte russiske utsendinger i den franske hovedstaden.

President Emmanuel Macron skal også snakke med den russiske og franske presidenten.

Dermed gjenopprettes forhandlingskvartetten fra 2014. Da var det de to pro-russiske utbryterrepublikkene i Øst-Ukraina som skapte europeisk krisestemning.

Norge sender ikke forsterkninger

For Norge er det ikke aktuelt å bidra til den forsterkede Nato-tilstedeværelsen i øst.

– Det er helt uaktuelt, svarer statsminister Jonas Gahr Støre på spørsmål fra NRK.

– Norge har en viktig jobb å gjøre; det er å ha øyne og ører åpne i nord, passe på at det er forutsigbart, stabilt og rolig der. Det følger vi godt med på, både til havs og i lufta, det er vår oppgave nå, sier Støre.

Statsministeren er i USA, blant annet for å lede et møte i FNs sikkerhetsråd. Han ønsker ikke å kommentere at USA vurderer å sende militære forsterkninger til Europa.

– Nå er det et ansvar på begge sider om å la klok tale få dominere, og ikke la det bli en opptrapping med tolkninger av «hvor mange styrker som kommer hvor», sier Støre.

Forsvarsdepartementet opplyser at Norge ikke er spurt om å bidra til økt tilstedeværelse i de østeuropeiske Nato-landene.

– Norge har allerede styrker til stede i Litauen, og en eventuell henvendelse fra NATO, om å øke tilstedeværelsen, må vurderes hvis den kommer. Så langt har vi ikke fått en slik henvendelse.

– Vi står oppe i en svært alvorlig sikkerhetssituasjon for Europa. Vi følger situasjonen tett og har økt vår årvåkenhet i nord, skriver forsvarsminister Odd Roger Enoksen i en e-post til NRK.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen uttalte i helgen at det er gjort enkelte tiltak for å sikre og øke den norske beredskapen i nord.

Sender flere fly og skip

Blant landene som skal være med å styrke beredskapen østover, er Danmark. Landet sender blant annet fire F16-fly til Litauen, samt en fregatt til Østersjøen.

Spanske krigsskip blir også en del av Nato sin flåtestyrke.

Nederland sender to F35-fly til Bulgaria i april. Spania vurderer å gjøre det samme. Nederland har også soldater klare om Nato skulle be om assistanse.

Frankrike har sagt de står klare med styrker som kan sendes til Romania. Latvia har bedt Nato om militær støtte for å kunne forsvare egen grense mot øst.

Ifølge Nato-sjef Stoltenberg er det foreløpig ikke tatt noen beslutning om å øke antallet kamptropper i Estonia, Litauen, Latvia og Polen.

Per nå står det rundt 4000 soldater fra ulike Nato-landene i de fire landene. Norge bidrar med mellom 120–140 soldater.

• Les også: Soldater synlig på gaten i Sverige: – Putin spiller et høyt spill

Russerne øver til sjøs

Det statlige russiske nyhetsbyrået RIA Novosti melder at 20 fartøy fra den russiske Østersjøflåten er sendt ut for å delta i militære øvelser. Ifølge marinen skal de blant annet trene på å forsvare seg mot luftangrep.

Russiske myndigheter har varslet at de setter i gang store marineøvelser på mange havområder. Totalt skal 140 skip delta.

Blant annet har Russland gitt Irland beskjed om at de planlegger å øve i internasjonalt farvann utenfor De britiske øyer. Øvelsen skal skje rett utenfor Irlands territorialgrenser, men innenfor landets økonomiske sone, noe irske myndigheter protesterer mot.

• Urix forklarer: Russiske styrker er mye bedre nå enn de var før

Fraråder reiser til Ukraina

Det norske utenriksdepartementet kom mandag ettermiddag med et oppdatert reiseråd for hele Ukraina. Siden 2014 har norske borgere blitt frarådet å reise til og oppholde seg i de to utbryterfylkene Donetsk og Luhansk samt den russisk okkuperte Krim-halvøya.

Nå utvider de rådet til å gjelde hele landet.

«På grunn av den spente og uforutsigbare situasjonen i Ukraina skjerper Utenriksdepartementet reiserådet. Utenriksdepartementet fraråder alle reiser som ikke er strengt nødvendige til Ukraina» skriver UD.

Foreløpig er det ikke tatt noen avgjørelse om å kalle hjem ambassadeansatte, men det er lagt planer for både hjemkalling og evakuering hvis sikkerhetssituasjonen skulle tilsi det, skriver NTB.

Ber ambassadeansatte dra fra landet

Både USA og Storbritannia har beordret familiene til ambassadeansatte til å forlate Ukraina. Det samme med ansatte som ikke regnes som kritiske for ambassade-driften.

Både Ukraina og EU mener det er et forhastet grep. Ingen andre europeiske land har gitt en slik ordre.

Visestatsminister i Storbritannia, Dominic Raab, har uttalt de vil støtte Ukraina i sitt forsvar. De vil ikke sende egne styrker til landet, men britiske militære rådgivere er allerede i landet.

EU planlegger samtidig en ny bistandspakke på 12 milliarder kroner til Ukraina. Landet står i en vanskelig økonomisk situasjon grunnet konflikten.

8500 amerikanske soldater i beredskap

Det amerikanske forsvarsdepartementet opplyste mandag kveld at 8500 soldater er satt i beredskap. Disse kan raskt sendes til Europa sammen med krigsskip og fly.

Om det skjer, signaliserer det et kraftig taktskifte. Amerikanerne har til nå vært forsiktige i sin militære tilnærming til konflikten og i stedet truet med omfattende økonomiske sanksjoner.

Men i helgen møtte president Joe Biden representanter fra forsvaret. Presidenten ble forelagt ulike alternativer for å flytte USAs styrker nærmere Russland, sier en regjeringskilde.

Sent mandag kveld europeisk tid var det også et videomøte med den amerikanske presidenten og lederne for Polen, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Italia i tillegg til EU og Nato.

– Det er ingen som for øyeblikket kan bryte ned solidariteten mellom Ukraina og Nato, sa den polske presidenten Andrzej Duda etter møtet.

Lederne skal være enige om raskt å svare med sanksjoner dersom Russland prøver seg på en invasjon av Ukraina.

Det er kjent at det har vært ulike syn innad i Europa på hvor sterkt man skal svare med økonomiske straffetiltak, avhengig av det enkelte lands forhold til Russland.

Tyskerne har vært blant de mer tilbakeholdne, men nå sier Tysklands forbundskansler Olof Scholz at et russisk angrep vil «få alvorlige konsekvenser» for russerne.

Videomøtet fant sted kun timer etter at den amerikanske utenriksministeren Antony Blinken hadde et tilsvarende møte med sine europeiske kolleger, hvor han orienterte om fredagens møte med sin russiske kollega Sergej Lavrov.

Russland uttaler de vil svare på «passende måte» om USA sender større styrker til Øst-Europa, inkludert Baltikum, skriver det russiske byrået Interfax.

Følg utviklingen i NRKs Nyhetssenter: