My Lai kodenavn Pinkville

Massakren ble kjent først ett år senere, og ble et vendepunkt for den amerikanske opinionen mot USAs krigføring i Vietnam.

Innbyggerne i My Lai var mistenkt for å ha hjulpet nordvietnamesiske vietcongsoldater.

Under ledelse av løytnant William L. Calley rykket kompani Charlie inn 16. mars 1968, satte husene i brann, ringet inn beboerne og skjøt dem ned.

Flere av kvinnene, unge og gamle ble voldtatt og skjendet. Det ble ikke ytt væpnet motstand. Noen av landsbybeboerne ble reddet av tre soldater i helikopter som truet med å skyte Calleys menn hvis de ikke stoppet nedslaktingen. Overlevende kunne derfor senere vitne om det de hadde opplevd.

Nett-TV: 40 år siden My Lai-massakren

Verdenspressen reagerte ikke

Ni dager etter ble de grufulle detaljene sluppet ut på en pressekonferanse for verdenspressen i Hanoi, uten at omfanget ble snappet opp, kun enkelte aviser bragte korte notiser.

Pressekonferansen førte til at en lokal sjef for de amerikanske styrkene ble satt til å granske hendelsen, men konkluderte med at det ikke hadde "hendt noe uvanlig", og at det "ikke finnes grunn til videre undersøkelser"

Brev til presidenten

Forbrytelsen ble forsøkt gjort kjent vel ett år senere, gjennom et brev fra Ronald Ridenhour , en tidligere soldat, til president Nixon og forsvarminister Laird, flere kongressmedlemmer og andre embedspersoner. Det inneholdt inngående vitnebeskrivelser.

Ridenhour deltok ikke selv i massakren, men hadde snakket med flere øyenvitner.

Brevet skal først ha blitt ignorert av presidenten og forsvarsministeren, men et spørsmål fra et kongressemedlem førte til at det ble satt i gang undersøkelser med påfølgende rettssak.

Endelig fikk verden vite

Den amerikanske journalisten Seymour Hersh rullet opp saken, men hadde problemer med å finne noen som ville trykke den før den omsider ble publisert 13. november 1969 av det uavhengige Dispatch News Service. Deretter begynte ballen å rulle. Hersh fikk sitt gjennombrudd som undersøkende journalist og mottok blant annet Pulitzerprisen for sine reportasjer om My Lai-massakren.

I boka "Tell me no lies : investigative journalism and its triumphs" forteller Seymour Hersh om hvordan han jobbet fram saken.

Godt dokumentert

Hendelsen hadde blitt grundig dokumentert av militærfotografen Ronald L. Haeberle som var blitt sendt ut for å dekke noe han trodde var et vanlig oppdrag.

Bildene ble trykt 20. november 1969, og de grufulle bildene førte til en ytterligere opinionsdanning mot amerikanernes krigføring. De ble blant annet publisert i Life Magazine.

Krigsrett

Flere menige og offiserer ble stilt for retten i mars 1970, men bare løytnant Calley ble dømt. Han innrømmet å ha drept sivile, men unnskyldte seg med at han bare hadde fulgt ordren om å gå inn i landsbyen og ødelegge fienden. Calleys medtiltalte ble ikke dømt, hovedsakelig fordi de bare fulgte sin leders ordre.

31. mars 1971 fikk Løytnant William L. Calley livsvarig fengsel for drapet på 22 sivile vietnamesere, og for å ha kommandert troppen. 

Straffen ble senere redusert til 10 år, men allerede i 1974 ble han benådet og løslatt.

I ettertid er My Lai blitt stående som en skamplett, ikke bare på grunn av de forferdelige gjerningene, men også fordi saken ble både forsøkt dysset ned, og tildels ignorert av myndigheter og presse. Paralleller er trukket til blant annet mishandlingen av irakiske fanger i Abu Ghraib-fengselet i 2004, som forøvrig også ble avdekket av Seymour Hersh.

Første reportasje fra åstedet

Den britiske korrespondenten Henry Kamm tok seg inn i området med skrivemaskin, og greide å oppspore åstedet som bare var kjent under navnet Pinkville (se faksimile).

Do Chuc, en av de overlevende ga en detaljert og hjerteskjærende beskrivelse av hendelsesforløpet slik han opplevde det.

En artikkel i Daily Mail 14. mars 1998 følger opp saken både hva som skjedde med soldatene som voldtok og drepte, og hvorfor det tok hele 30 år å hedre de tre soldatene som forsøkte å stoppe massakren.

Bøker om Vietnamkrigen:
Les mer om Seymour Hersh og William Calley i "Biography Resource Center".

Les mer på nettet:
The My Lai Courts-Martial . Samleside om rettsbehandlingen.
The Virtual Vietnam Archive . Dokumentarkiv om Vietnamkrigen. Mange dokumenter er tilgjengelige i fulltekst.
Lieutenant Accused of Murdering 109 Civilians . Seymour Hersh' reportasje i fulltekst.
Oliver Stone lager film om My Lai .

Kilder:
"Facts on File", 1969.
Mark Lane: "Ikke bare Song My." - Gyldendal 1970.
Seymour M. Hersh: "The Massacre at My Lai" s. 85-119 i "Tell me no lies investigative Journalism and its triumphs".