Hopp til innhold

Motpolsvalget

WIEN (NRK): Denne helgen er det duket for en ny presidentvalgthriller i Østerrike som stadig er delt i to ytterkanter i synet på landets situasjon.

Valgplakater presidentvalget Østerrike 2016

YTTERKANTER: En president som forbinder eller fornuftens stemme? Søndag avgjør østerrikerne hvem de vil ha til president.

Foto: Guri Norstrøm / NRK

– Asylsøkerne er mellom 16–25 år og unge, sterke menn. De er ikke flyktninger. Flyktninger er dem som kommer fra krig. Hva gjør de unge mennene her egentlig. Er de kommet for å voldta oss, spør Ana Felkel.

Det er mai og vi har kommet til Østerrike for å dekke presidentvalget. Felkel har sammen med hunden sin oppsøkt valgboden til FPÖ, Frihetspartiet i den lille landsbyen Loipersbach.

FPÖ velger mai 2016

STEMMER FRIHETSPARTIET: Velger Ana Felkel under presidentvalget i Østerrike i mai.

Foto: Guri Norstrøm / NRK

Hun er ikke i tvil om at det er deres presidentkandidat Norbert Hofer som skal få hennes stemme. Ett av partiets hovedbudskap er at de aller fleste asylsøkerne som kommer til Europa ikke er reelle flyktninger, men folk som er på jakt etter en bedre økonomisk framtid.

Felkel forteller at hun og mange venninner er redde nå. At de om kveldene ikke tør å dra inn til hovedstaden Wien lenger.

Det er vanskelig å finne gode tall for å begrunne den frykten. I sikkerhetsrapporten til innenriksdepartementet står det at 948 utlendinger ble straffet for seksualforbrytelser i 2015. Men, i sekkebetegnelsen "utlendinger" er det alt fra borgere fra andre EU land, utenlandsstudenter, utenlandske arbeidere, asylsøkere, turister også videre.

Ellers har antall seksualforbrytelser gått ned, melder innenriksdepartementet.

– Ikke rasister

– Vi vil bare ikke bli fremstilt som rasister eller som nazister, sier Michael Bock halvt leende men like fullt alvorlig. Sammen med samboer Claudia og bonusdatter Jessica har han sagt ja til å bli intervjuet hjemme i den lille landsbyen Wiesen.

Det er varmt i innlandseuropa denne maidagen. Lufta står stille. Vi sitter i skyggen på terrassen. De skjenker kaffe og serverer rullekake, mens husets golden retriever ligger som et slakt på de kalde gulvflisene inne på kjøkkenet.

De tre stemmene fra denne familien, går også til ham som representerer partiet Jörg Haider ledet på 80- og 90- tallet.

FPÖ velgere under Østerrikes presidentvalg mai 2016

STEMMER FRIHETSPARTIET: Jessica og Claudia Schneider, Michael Bock under presidentvalget i Østerrike i mai.

Foto: Guri Norstrøm / NRK

Nesten 90 000 mennesker søkte asyl i Østerrike under migrantkrisa i 2015. Året før var det rundt tretti tusen. Samtidig var arbeidsløsheten på rundt ti prosent.

– Vi har den høyeste arbeidsledigheten på 60–70 år og vi bekymrer oss for den høye andelen innvandrere. Vi vet ikke om sosialsystemet vil klare dette, sier Claudia.

– Asylsøkerne går forbi og glor. Det er ingen god følelse. Jeg liker ikke å gå alene på gata lenger. Etter forrige sommer er jeg blitt reddere, sier datteren Jessica.

Men de understreker igjen: et rasiststempel vil de ikke ha på seg. De sier det er årsaken til at de aldir ville ha invitert noen fra østerrikske medier eller fra det de kaller «Lügenpresse»- altså løgnpressen- til kaffe på terrassen.

De stoler ikke på egne medier lenger og føler seg ofte uthengt.

– Når man har tatt imot så mange asylsøkere, må man selvfølgelig gjøre noe. Det er grunn god nok for mange til å kalle Østerrikes frihetsparti for rasister, mener Claudia.

Ytterkanter

Dette var i mai. Nå er det årets siste måned og naturlig å oppsummere.

Mens mitt første år som korrespondent handlet om å dekke migrantkrisa Europa rundt. Har mitt andre år gått ut på å dekke innvandringskritiske partiers fremvekst Europa rundt.

Sett i ettertid er det vel logisk at det ville skje. Men, den gang i 2015 da velkomstkulturen skygget over det meste, var det vanskelig å se for seg at vi skulle havne her så fort. Med polariserte samfunn over hele Europa.

Mange ting som er blitt vanlig og nærmest stuerent å ytre i disse dager, ville vært utenkelige for bare ett år siden.

Og vanligvis ville ikke et presidentvalg i Østerrike vært særlig interessant. Tradisjonelt sett har presidenten holdt seg til sin seremonielle rolle, mens forbundskanslerne- altså regjeringssjefene- har hatt makta.

Men denne gangen er det annerledes. Begge kandidatene sier de kan komme til å bruke makta som embetet gir på papiret og de truer med å gjøre ting ingen presidenter har gjort før dem.

Hofer har sagt at han vil sparke regjeringen dersom de slipper inn for mange asylsøkere i landet.

Motkandidat og tidligere leder for De Grønne Alexander Van der Bellen har sagt at han vil nekte å ta i ed en forbundskansler fra FPÖ dersom de skulle få flertall i nasjonalforsamlingen. Noe de kan få under forbundsdagsvalget i 2018.

Thriller

Vårens presidentvalg i Østerrike ble en thriller til slutt. Under første valgomgang i april der flere kandidater stiller, får ingen de påkrevde halvparten av stemmene.

Under andre valgomgang i mai vinner Van der Bellen knapt med 30 863 stemmer etter to dagers fintelling.

FPÖ sender da en 150 siders lang klage til grunnlovsdomstolen hvor de er særlig kritiske til hvordan forhåndsstemmene har blitt talt opp.

I juli får de medhold. Riktignok finner ikke domstolen noen tegn på bevisst manipulasjon, men blant annet ble noen av poststemmene talt opp for tidlig. Og rett skal være rett: Ny valgdato blir satt til 2. oktober.

Så viser det seg at konvoluttene som skal brukes til forhåndsstemmene ikke kan limes skikkelig igjen. Nok en gang blir valget utsatt. Til søndag 4. desember.

En ny president vil imidlertid ikke bli tatt i ed før 26. januar neste år. Det er lagt inn litt slakk nå, slik at dersom det kommer enda flere klager, så vil myndighetene ha litt tid på å etterforske det.

Nyord

Alt rotet har, om ikke annet, i alle fall ført til at man nå har fått et nytt ord i det tyske språket: «Bundespräsidentenstichwahlwiederholungsverschiebung»", som kan oversettes noe à la «den repeterende utsettelsen av presidentvalget.»

Og valget ligger an til å bli like jevnt denne gangen, ifølge meningsmålingene, for dem som fortsatt tør å tro på sånt.

Avstanden mellom de to kandidatene er fortsatt enorm. Det samme er avstanden mellom velgerne deres. Østerrike er delt på midten i to leire som heller snakker om hverandre enn med hverandre.

Advarer

På Van der Bellens facebookside er det lagt ut en video med pensjonisten Gertrude. Hun var 16 år gammel da hun og familien ble deportert til konsentrasjonsleiren Auschwitz og den eneste i sin familie som overlevde Holocaust. Nå advarer hun folk mot å stemme på ytre høyre kandidaten.

– Jeg har sett det som nå skjer en gang tidligere. Det skremmer meg, sier hun i videoen som har over tre millioner visninger.

Særlig er hun skremt over FPÖ lederens utsagn om at migranter kan føre til borgerkrig i Østerrike.

– Partiet får frem det verste i folk og spiller på folks grunnleggende følelser framfor deres anstendighet, sier 89-åringen og legger til:

– Dette er trolig mitt siste valg, men unge mennesker som har livet foran seg må sørge for at de nå gjør det rette.

Ny velgermasse

Siden valgkampen har pågått i nesten ett år, har også velgerne forandret seg litt.

Siden første valgomgang i april har det kommet mange unge nye velgere til. Nærmere bestemt 45 600 som har fylt 16 år og dermed har lov til å stemme i presidentvalget.

Samtidig har 45 tusen stemmegivere avgått med døden siden sist.

Kanskje kan det ha noe å si, i nok et valg der hver eneste stemme vil telle.

SISTE NYTT

Siste nytt