– Det ligger døde mennesker i gatene, men ingen henter dem

– Det ligger døde mennesker rundt i byen, men det er ingen til å hente dem. De bare ligger der. Det skal ikke være slik. Det sier Jukia Yushenko som har kommet seg ut av Mariupol og til Lviv, helt vest i Ukraina.

Hun har kommet seg dit sammen med den 86 år gamle bestemoren sin. Nesten 5000 mennesker har flyktet fra byen, ifølge presidentkontoret i Ukraina.

– Mariupol er i ferd med å bli fjernet fra jordens overflate. Gatene er bombet, trærne er revet opp med roten. Ingenting lever. Det er som en skrekkfilm, sier hun.

Flyktet fra tilfluktsrommet

Kristina Dzholas, mannen og sønnen på ni år har også flyktet fra Mariupol. De mente at det var bare et tidsspørsmål før de ville bli drept hvis de ble værende. Før flukten levde de i et tilfluktsrom på en skole sammen med 200 andre, 50 av dem var barn.

Hun, ektemannen og sønnen på ni år bærer på sterke inntrykk etter alle angrepene de var vitne til i Mariupol. Hun valgte å dele sine opplevelser på Facebook. Det har ikke lyktes NRK å komme i kontakt med Dzholas.

Kristina Dzholas forteller at de av og til våget seg ut av bomberommet for å samle snø fra hustak, fortau og fra parkerte biler.

Smeltet snø til mat og vask

– Vi smeltet snøen i kjeler. Vi pleide å bruke vannet til å koke pasta, forteller hun.

Hun forteller om uhygieniske tilstander etter hvert.

– Vi forsøkte å rengjøre toalettet som ble brukt av 200 personer. Men da snøen forsvant hadde vi ikke tilgang til vann.

Våren er kommet til Ukraina. Det at snøen har smeltet gjør at innbyggerne ikke lenger har tilgang på vann.

De flyktet hals over hode i bil da angrepene ble mer intense. På vei til byen Dnipro var de vitne til bombe- og granatangrep.

Redde og kalde

– Jeg er redd og jeg fryser. Jeg har ikke ord. Det er forferdelig. Jeg var ikke klar for at mitt liv skulle bli slik. Det sier Olga i Mariupol til nyhetsbyrået Reuters.

Hun står ute i en gate og hutrer sammen med en liten gruppe mennesker. Noen har tent et bål og bygget opp en kokeplass med noen mursteiner. På risten står en gryte, en kaffekjele og en stekepanne. De har litt å spise og drikke.

Mangler vann, mat og medisiner

Siden begynnelsen av mars har innbyggerne i havnebyen Mariupol levd under kraftige og konstante angrep. Byen, som ligger sørøst mot grensen til Russland, har vært omringet og beleiret.

Her mangler de strøm, vann og viktige varer som medisiner og mat. Det har også vært så å si umulig å få inn nødhjelp til byen og FN har varslet at byen snart går tom for mat og vann.

I en iskald leilighet sitter noen kvinner under tepper og med ytterklærne på.

– Vi satt i kjelleren i to dager. Det er første gang vi har møtt disse menneskene, men de har gitt oss ly. Her sitter vi, dekket av tepper. Det er veldig kaldt her og egentlig vil vi bare hjem, sier den ene.

Teateret i Mariupol ble et sted der mange mennesker skal ha søkt tilflukt for bombene. Men det skulle vise seg å ikke være trygt. Onsdag ble bygget truffet av bomber.

1300 mennesker skal ha skjult seg der og 130 skal ha blitt reddet ut, ifølge myndighetene. Landets president sier at det fremdeles er mange hundre igjen i ruinene, men lokale myndigheter sier at de ikke vet hvor mange som har mistet livet i angrepet.

Det er lite bekreftet informasjons som kommer ut fra området.

Flyktet da hjemmet ble truffet

– Det er forferdelig der. Hus står i brann. Butikkene er stengt. Sykehus er blitt bombet og det er ikke nok leger til å ta seg av folk. Jeg så en død mann på en benk i fire dager. Det var ingen som hentet ham, sier 17 år gamle Julia Karpenko.

Hun og familien kom seg ut av Mariupol før angrepet på teateret. De rømte byen på tirsdag da bygget de bodde i ble truffet, bestemte seg for å dra da naboleiligheten sto i brann.

– Alle vinduene i vår leilighet var blåst ut og den hadde fått store skader, sier hun til nyhetsbyrået Reuters på telefon fra Lviv.

Får ikke kontakt med byen

Siden de kom dit har de ikke klart å få tak i besteforeldrene hennes som er igjen i byen. De er begge i 70-årene og valgte i bli igjen i hjembyen.

Nå er mobilnettet nede og internettilgangen er kuttet.

– De ville ikke flykte og vil ikke oppholde seg i bomberom. Hva som helst kan ha skjedd med dem, sier hun.

Nå håper 17-åringen at hun kan komme seg til Tyskland. Kanskje også tilbake til Mariupol en dag, men hun tror det blir lenge til.

– Jeg ser ikke noe poeng i å dra tilbake. Det var en vakker by, jeg elsket å bo der. Nå er den død og ødelagt, sier Julia Karpenko.

Fremdeles skal det være om lag 350.000 mennesker igjen i Mariupol.